Historisk arkiv

Lansering av tilstandsrapport for høyere utdanning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Framtida for høyere utdanning

Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale under tilstandsrapportkonferansen ved UiO tirsdag 7. mai 2013.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale under tilstandsrapportkonferansen tirsdag 7. mai 2013. Med forbehold om endringer ved framføring.

Det er ekstra hyggelig å snakke til dere på en dag der vi legger fram et forslag til budsjett der høyere utdanning og forskning er en av de store vinnerne. Vi foreslår blant annet startbevilgning til fire kunnskapsbygg som vi vet er sterkt ønsket og satsingen på studentboliger trappes videre opp. Teknologibygget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nye universitetet på Campus ÅS og samlokaliseringen av Kunsthøgskolen i Bergen får startsbevilgninger allerede i 2013, samt at rehabiliteringen av Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen kan starte. Blant flere andre viktige saker, vil jeg også trekke fram styrkingen av NOKUT og arbeidet for at det skal bli lettere å få godkjent utenlandsk utdanning. Ordningen for å godkjenne flyktninger og innvandreres kompetanse skal gjøres permanent.

Siden tusenårsskiftet har det blitt 66 000 og 38 prosent flere studenter i Norge. Befolkningen har på samme tid økt med nesten 13 prosent. Vi har aldri utdannet flere kandidater innen høyere utdanning. Og Norge har fått blant de høyest utdannede befolkninger i verden. 37 prosent av alle mellom 25 og 64 år har nå utdanning fra høyskole eller universitet. Arbeidslivet har blitt mer kunnskapsbasert, noe som igjen stiller større krav til de ansatte. Det viser tydelig framskrivingene som SSB gjør når det gjelder framtidas behov - arbeidslivet trenger stadig mindre ufaglært arbeidskraft. Vi har dessuten opplevd en IT-revolusjon, hvor nye arbeidsverktøy og nye kanaler å kommunisere på har gjort verden mindre og endret hvordan vi studerer, hvordan vi jobber og tildels hvordan vi lever. Dette må universiteter og høyskoler forholde seg til og ta inn over seg - her ligger det uante muligheter. Dette vil jeg komme tilbake til.

Kvalitetsreformen fyller i år 10 år. Den sammenfalt i tid med Bologna-prosessen der Europa skulle etableres som et utdanningsområde. Målet  er bedre kvalitet, mer mobilitet og større transparens om innholdet i utdanningen. Bolognaprosessen kan ses som et uttrykk for modernisering av høyere utdanning i Europa, i tillegg til målet om å skape et felles europeisk område for høyere utdanning.

Samfunnet skulle kunne stole på at en mastergrad i Hellas eller Russland tilsvarte en tilsvarende grad i Norge. Norge har ledet an i denne prosessen og vi har gjort endringer i vårt utdanningssystem. En av de sentrale endringene var at NOKUT ble opprettet - tydelige kvalitetskriterier skulle legge grunnlaget for tillit til høyere utdanning. Samfunnet måtte kunne stole på at kvaliteten var ivaretatt - at utdanningen var til å stole på. Etableringen av NOKUT og økt oppmerksomhet om betydningen av institusjonenes autonomi tror jeg har vært bra for norsk utdanning og forskning.

Gjennom kvalitetsreformen la vi om strukturen - fra grunnfag, mellomfag og cand.mag. og hovedfag, til bachelor-, og mastergrad, samt noen integrerte profesjonsstudier. I hovedsak 3 + 2 år. Hensikten var å legge til rette for mer helhetlige studieprogrammer, bedre planlegging og ledelse av studieløp, unngå overlapping og få en sterkere arbeidslivsprofil. Det var også et tydelig mål om høyere kvalitet på undervisningen og tettere oppfølging av studentene. Dessuten ble doktorgradsstudiene endret til ph.d, og i omfang gjort likere resten av verden. Har vi, eller rettere sagt universitetene og høyskolene egentlig nådd målene for reformen? Er kvaliteten blitt bedre? Har studentene en mer relevant utdanning, en utdanning som bedre er tilpasset det samfunnet og arbeidslivet de skal ut i? Det er ikke så lett å svare et enkelt ja eller nei på dette spørsmålet. Og nei, det er ikke noe retorisk spørsmål fra min side. Det er funn og utviklingstrekk som peker i begge retninger.

Pluss:
+ en sektor som har tilpasset seg økt studenttilstrømming, viser fleksibilitet
+ økning i forskningspubliseringen
+ mange nye doktorander og økt kompetanse i sektoren
+ institusjonene er i bedre dialog og kontakt med andre samfunnsaktorer enn tidligere
+ en mer internasjonalt orientert sektor både på utdannings- og forskningssiden
+ studentene har fått mer skrivetrening, mer tilbakemelding jf. evalueringsmeldingen (er referert i forskningsmeldingen)


Minus:
 • Studentene bruker fortsatt for lang tid på gjennomføring av studiene (men en svak bedring i avlagte studiepoeng per student og flere oppfyller utdanningsplanen de har)
 • Uutnyttet potensial for økt forskningskvalitet på internasjonalt nivå
 • For lite arbeidsdeling og konsentrasjon i fagmiljøene på bekostning av faglig robusthet og profilerte institusjoner
 • for høy midlertidighet
 • kjønnssegregert sektor på mange nivå (fra søkning til høyere utdanning, egentlig enda tidligere, til professor)
• mye tyder på svak ledelse på programnivå, lite samarbeid på tvers av fagene (mellom fagpersonale)

Hvordan beskriver studentene utviklingen? Vi har bedt NOKUT gjennomføre en studentundersøkelse på årlig basis. Undersøkelsen gjennomføres til høsten og resultatene presenteres på nyåret 2014 slik at de som skal søke utdanning også vil ha dette som kilde for å orientere seg når de skal velge utdanning. Det er viktig at dere på institusjonene bidrar på alle mulig måter så oppslutningen om undersøkelsen blir god og vi får et rikt materiale som kan brukes av mange. 

Regjeringen ønsker et samfunn uten store forskjeller i makt og ressurser. Derfor har vi også programfestet at alle skal ha en lik rett til utdanning. For å kartlegge studentenes økonomiske levekår, satte vi i gang en levekårsundersøkelse som vi fikk siste rapport av i desember.

 • Ni av ti studenter mottar støtte fra Lånekassen
 • Studerer 32 timer i uka og jobber 8 timer 
 • Noen flere får hjelp hjemmefra.
 • Studentenes kjøpekraft har sakket akterut i forhold til resten av befolkningen 
 • Færre studenter i 2010 enn i 2005 som hadde problemer med å klare seg økonomisk

Evaluering
Vi trenger mer kunnskap om hvordan kvalitetsreformen har fungert - og hva som må gjøres for at vi skal ta reformen inn i framtida. Den har nå virket i 10 år, det er tid for en evaluering – en framtidsrettet evaluering etc.

Vi trenger å se framover – hvordan skal reformen justeres og tilpasses ytterligere for at kvaliteten skal heves der den ikke er god nok. Vi vil stille spørsmålet: Hvor har reformen brakt oss – og hvor går veien videre?

Vi er avhengig av denne kunnskapen for å kunne gjøre de riktige grepene i høyere utdanning. KD vil derfor gå systematisk igjennom informasjon og kunnskap vi har, skaffe oss mer og heve ambisjonsnivået for utdanningsoppdraget til universitets- og høyskolesektoren.

Sentrale tiltak i Lange linjer – kunnskap gir muligheter:
 • Tiårig nasjonal langtidsplan for forskning
 • Skal inneholde politiske prioriteringer i et tiårsperspektiv. Prioriteringene skal legge føringer for investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. Den vil sikre forutsigbarhet rundt de nasjonale kunnskapsinvisteringene og føre til mer forskning og bedre forskning.
• Verktøy for å spisse innsatsen på områder hvor Norge har strategiske fortrinn eller for å dekke framtidige behov for kunnskap på viktige områder. Samtidig skal planen gi rom for den nytenkende og grenseoverskridende forskningen som kan gi oss fundamental ny erkjennelse på lang sikt.
 • Arbeidet med en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil være en arena der forsknings- og høyere utdanningssektoren, næringslivet og brukere av forskning kan ha en åpen diskusjon om prioritering av ressursene. Mer åpenhet om prioriteringene vil bidra til mer forutsigbarhet for aktørene i sektoren.
 • Oppdateres hvert 4. år. Kunnskapsbehov i et 30-års perspektiv.
 • Legges fram 2014 i forbindelse med budsjettet for 2015.

 • Gjennomgang av finansieringen av universiteter og høyskoler.
 • Tydeligere karriereveier I 2012 ble det gjennomført 1461 doktorgradsdisputaser – 132 flere enn i 2011 som gir en økning på 10 prosent. På 10 år har det vært en økning på 99 prosent.
 • Vi vil gjøre forsøk med 300 innstegsstillinger, rekrutteringsstillinger – åremål 4 – 6 år – sikte på fast ansettelse. I første omgang realfag og teknologi, medisin og odontologi. Der etterspørselen har vært størst.
 • Offentlig PhD, modell fra nærings PhD (vellykket)
 • KiF blir bedt om konkrete forslag til hvordan vi raskere kan nå målet om balanse i toppstillinger i UiH. Det går for seint!

 • Økt innsats mot midlertidige ansettelser
 • Etablere en plan for redusert midlertidighet. Ved behov kan institusjoner bli bedt om å utarbeide lokale handlingsplaner mot midlertidighet. Aktuelt å vurdere økonomiske virkemidler på sikt.

 • Åpen tilgang til forskningsresultater
 • Kunnskapens fremste egenskap er at den blir større når den deles.
 • Forskningen må være organisert slik at vi kan ha tillit til resultatene og resultatene må være åpent tilgjengelig. Vi vil legge enda større vekt på åpen tilgang til forskningsresultater.
 • Mer kunnskapsflyt og åpenhet: Kreve at alle vitenskapelige artikler som helt eller delvis er offentlig finansiert enten skal publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang eller egenarkiveres så fremt utgiver tillater det.

I tillegg vurderes om publiseringsavgifter knyttet til Open Access-publisering i vitenskapelige tidsskrifter skal aksepteres som en del av ordinære prosjektsøknader til Forskningsrådet.

 • Heve status og kvalitet i utdanningen
 • Utdanning og undervisningskvalitet har som sagt fått en mye større plass i denne forskningsmeldingen enn i tidligere forskningsmeldinger. Det er helt naturlig. For uten utdanning faller forskningen. Dagens studenter er dessuten morgendagens eliteforskere.Det er mellom forsker og student at utdanningskvaliteten skapes. Forskning må være studentaktiv.
 • Institusjonsstyrene må vurdere tiltak for å øke oppmerksomheten om utdanning, for eksempel gjennom å gi større økonomisk uttelling til de som tar et tydelig lederansvar for utdanning. God utdanningsledelse er en av de viktigste faktorene for å styrke kvaliteten på utdanningen.
 • Utvikle et overordnet system som skal gi bedre grunnlag for å dimensjonere utdanningstilbud og gi studenter bedre grunnlag for å gjøre informerte utdanningsvalg.
 • Utvikle indikatorer for utdanningskvalitet.
 • Vi trenger å utvikle et bedre system for å få systematisk og internasjonal komparativ kunnskap om utdanningskvalitet.

Fleksibel høyere utdanning
Jeg nevnte IT-revolusjonen som har endret mye av samfunnet de siste tiårene. Den vil helt sikkert fortsette å endre oss i årene framover. Det gir oss muligheten til å tenke helt nytt om hvordan vi tilbyr utdanning og hvem utdanningen er for.

Salman Khan er verdens mest sette lærer. Klippene på Khan Academy, nettakadmiet han har grunnlagt, er blitt sett ¼ milliarder ganger. Fra å starte med å legge ut enkle videoer som skulle hjelpe kusinen 220 mil unna med matteoppgavene, har han nå ønske om å hjelpe hele verden til å forstå mer. Det jeg liker aller best med denne historien, er at alt startet med et ønske om å bidra til at andre skulle forstå mer. Så fant flere videoene på nett og de spurte om han ikke kunne lage nye videoer. Han
fikk fantastiske tilbakemelidigner. Nå har han fått hjelp av noen rikinger for å realisere ideen om å  å gi gratis utdanning til hele verden - og utløse hvert enkelt menneskets potensial. For kunnskapen vokser når den deles, og sakte men sikkert ser vi litt mer av det store puslespillet som vitenskapen er.

Jeg heier på folk som Khan og andre som vil gi utdanning helt gratis. At de forstår at gratisprinsippet er viktig for at alle skal ha like muligheter. Vi veit ikke hvor neste Albert Einstein blir født - om det er i en slum-forstad til Mumbai i India eller i beste vestkantstrøk i Oslo. Det fantastiske er
at dette ikke lenger er en fjern drøm, men ny teknologi gjør dette realiserbart. Utfordringen er å sikre at denne utdanningen også er preget av kvalitet og er forskningsbasert. Vi må være like trygge som for tradisjonell utdanning på at studentene som tar utdannelse på denne måten, kan det de skal kunne. Eller, vi må være enda sikrere, for det er mange som ønsker å tjene penger på menneskers kunnskapstørst eller jag etter vitnemål.
Men kunnskapen er grenseløs, så det vi bidrar med gjør en forskjell også i andre land og i andre menneskers liv.

Vi trenger ikke se til utlandet for å finne gode eksempler på fleksibel utdanning. Det er flere eksempler men jeg vil nevne at det ved NTNU hos noen forelesere foregår undervisningen i stor grad på nettet, på sosiale medier og via blogginnlegg. Studentene lager eksamensoppgaver selv, sensurerer hverandres besvarelser og gir karakterer til hverandre. Arne Krokan ved NTNU har digitalisert undervisningen sin mer og mer i løpet av de siste ti årene. Til høsten tar han skrittet fullt ut og starter opp Mooc-undervisning Mooc (Massive open online courses) er en samlebetegnelse for åpne, digitale kurs som kun tilbys på nettet,. Også UiO har laget et MOOC-studium som heter Flex.phil. – altså helt nettbasert ex.phil.- tilbudt gratis til alle, og med alle fasiliteter som ligger i en MOOC.

Dere kan lese et intervju med Krokan i årets kortversjon av tilstandsrapporten.Han sier selv: – Dette innebærer en voldsom demokratisering av kunnskap. Man kan sitte i Sør-Afrika og få tilgang til en Harvard-professor. Og den samfunnsmessige effekten er større hvis 10 000 får mulighet til å ta høyere utdanning enn hvis 100 får muligheten. Det koster det samme å lage et opplegg for én person som for en million studenter.
Det er klart at dette er et viktig perspektiv på framtida for høyere utdanning, også i Norge. Jeg er spesielt begeistret for muligheten som åpen utdanning og digitale læringsressurser gir for å spre kunnskapen og gi alle tilgang til høyere utdanning. Jeg vil utfordre universitetene og høyskolene til å jobbe strategisk med IKT som didaktisk virkemiddel for å bedre læringen for studentene og for å kunne tilby utdanning av høy kvalitet til flere.

Avslutning
Jeg vil avslutte med beskrive optimistisk framtidsbilde av fleksibel høyere utdanning, som stod i fjorårets tilstandsrapport. Historien utgangspunkt i tekniske løsninger som allerede eksisterer, men som ikke nødvendigvis er tatt i bruk. Merk: Det omtalte universitetet er ikke en av dagens institusjoner.

”Kristin tar mastergraden i vernepleie ved OPU. Hun har stor arbeidskapasitet, en glødende interesse for friluftsliv og skriver om funksjonshemmede og bruk av natur. Takket være de fleksible løsningene kan Kristin tilbringe store del av studietiden i skog, fjell og mark. Parallelt med mastergraden ved OPU tar Kristin 30 studiepoeng deltid i avansert hundekjøring ved det nye Universitetet i Nord-Norges avdeling i Alta (UNNA).

Hundekjøring er en modul i UNNAs internasjonale fleksible satsing: Arctic Wilderness Guiding. Studiet er lagt opp som fjernundervisning med alle de vanlige fasilitetene og en treukers samling i Finnmark: Noen dager på campus i Alta og ellers i telt, hytte og snøhule på Finnmarksvidda med praktisk hundekjøring. På Finnmarksvidda benytter studentene de mobile løsningene som ble utviklet av Samisk Høgskole for reindriftssamer,* og ved hjelp av disse kan Kristin følge kollokviegruppen sin på OPU og holde kontakt med veileder. UNNA har en tett kobling mellom utdanningstilbudene og arbeidslivet i regionen, og studenten får bl.a. tilbud om å delta som støttepersonell under Finnmarksløpet. Kristin er støttepersonell for en hundekjører som er i ferd med å bli blind og hun bruker dette som case i mastergradsoppgaven sin Bloggen hennes herfra inngår i Vernepleiermasteren (mappeevaluering) ved OPU.”

Jeg vil ønske oss alle lykke til med å utvikle framtidas utdanning.