Historisk arkiv

Regjeringen støtter kvenske språk- og kulturprosjekter - Kväänin eli kainun kieli- ja kulttuuriprošektit saađhaan hallitukselta rahhaa

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

- Kvensk er et truet språk og det er behov for tiltak som er med på å bevare og utvikle språket. For å få flere til å bruke kvensk språk er vi avhengig av aktiviteten som blir gjort i lokalmiljøene. Jeg er derfor glad for at regjeringen kan gi støtte til både arbeidet i de kvenske språksentrene og til enkeltstående prosjekter, sier statssekretær Anders Bals i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

- Kvensk er et truet språk og det er behov for tiltak som er med på å bevare og utvikle språket. For å få flere til å bruke kvensk språk er vi avhengig av aktiviteten som blir gjort i lokalmiljøene. Jeg er derfor glad for at regjeringen kan gi støtte til både arbeidet i de kvenske språksentrene og til enkeltstående prosjekter, sier statssekretær Anders Bals i Kommunal- og  moderniseringsdepartementet.

De kvenske språksentrene har en aktiv rolle i arbeidet for revitalisering av kvensk språk gjennom språkkurs og språkopplæring. De har også stor betydning for å ta vare på den kvenske kulturen og er viktige møteplasser i lokalsamfunnet. Regjeringen støtter derfor driften av Storfjord språksenter med 620 000 kroner og Halti kvenkultursenter i Nordreisa med 505 000 kroner i 2014.

Enklere å skrive på kvensk
Kvensk institutt i Børselv får til sammen 500 000 kroner til to språkprosjekter. Gjennom prosjektene vil instituttet etablere et større ordforråd på kvensk innenfor ulike områder som skal utgis som ordbok. De arbeider også med et kvensk språkteknologiprosjekt i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Tiltakene vil gjøre det enklere å skrive på kvensk.

Kvensk skal høres og leses
Det finnes i dag lite litteratur på kvensk, og kvenske lydbøker er mangelvare. Forlaget Iđut AS får derfor 70 000 kroner til å utgi en av forfatteren Alf Nilsen-Børsskogs diktsamlinger som lydbok. Forlaget får også 140 000 kroner til å utgi den samme forfatterens femte kvenskspråklige roman, Elämän alku - Varhaiset vuodet.

Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø får 50 000 kroner til et forprosjekt for å lage “Den store kvenboken” – en bok om den kvenske befolkningen og deres historie. Boken skal være rikt illustrert og inneholde vitenskapelig fakta, kvenske stedsnavn og opplysninger om hvor kvenene kom fra.

Formidling av kvensk historie
Siivet AS har laget flere dokumentarfilmer som har vært viktige bidrag av formidling av kunnskap om kvensk tradisjon og hverdagsliv. Siivet får 100 000 kroner til å lage dokumentarfilmen Å hoppe før Wirkola. Filmen har som mål å gjøre deler av den kvenske historien i nord kjent ved å nøste opp historien til den kjente skihopperens kvenske forfedre i Altaområdet. Arbeidet med filmen er støttet av flere aktører og vil bli vist på NRK.

Norske kveners forbund får 100 000 kroner til et kvensk teaterprosjekt i Nord-Varanger. De skal utvikle en forestilling med musikk, fortelling og skuespill som skal vise den kvenske kulturen på Nordkalotten og hvordan den kvenske arven er tatt vare på. Forestillingen vil bli vist på ulike arrangementer. 

Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter blir det også gitt 450 000 kroner i driftsstøtte til den kvenske avisen Ruijan Kaiku.

 

Kväänin eli kainun kieli- ja kulttuuriprošektit saađhaan hallitukselta rahhaa

- Kväänin kieli oon uhattu kieli, ja nyt tarvithaan toimii joila säilytethään ja kehitethään kieltä. Jotta saama ihmiset enämen käyttämhään kieltä, tarvittemma paikalisten miljöitten aktiviteettii. Mie olen sen tähđen iloinen ette hallitus saattaa kuurota sekä kväänin kielisentteriitten toimintaa ja erilaissii prošektiita, sannoo staatinsekretääri Anders Bals Kommunal- og  moderniseringsdepartementistä.

Kväänin kielisentteriilä oon aktiivi rooli kväänin kielen elvytyksessä kielikursitten ja kielenopetuksen kautta. Kielisentterit piđethään kans vaarin kväänikulttuurista ja kielisentteri oon tärkkee paikalisten ihmisten kohđattelupaikka. Sen tähđen hallitus anttaa vuona 2014 kuurttoo 620 000 kruunuu Omasvuonon kielikeskukselle ja 505 000 kruunuu Haltiin kväänisentterille Raisissa.

Helpompi kirjoittaat kväänii
Kainun institutti Pyssyjovessa saapi yhtheensä 500 000 kruunuu kahtheen kieliprošekthiin. Institutti aikkoo kovota enemän eri aloitten sannoi kvääninkielisheen sanapuohiin, josta sitte tehđään sanakirjan. Lisäksi institutti ja Tromssan universiteetti työtelhään yhđessä kväänin kieliteknologiaprošektin kans. Näitten prošektitten avula tehđään helpomaksi kirjoittaat kväänii. 

Kväänin kielen pittää kuuluut ja sitä pittää saađa lukkeet
Nykyaikhaan oon tyhä vähän litteratuurii kväänin kielelä, ja kvääninkieliset äänikirjat vailuthaan kokonhansa. Forlaaki Iđut AS saapi 70 000 kruunuu jotta se saattaa julkaista kirjailiija Alf Nilsen-Børsskogin yhđen poeemikirjan äänikirjana. Forlaaki saapi kans 140 000 kruunuu jotta se saattaa julkaista Alf Nilsen-Børsskogin viiđenen kvääninkielisen rommaanin “Elämän alku - Varhaiset vuodet”.

Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø saapi 50 000 kruunuu kirjan “Den store kvenboken – en bok om den kvenske befolkningen og deres historie” suunitteluprošektii varten. Kirjassa tullee olemhaan paljon kuvvii ja tietheelistä faktaa, kväänin paikannimmii ja tiettoo siitä, mistä kväänit tulthiin.

Muistelus kvääniin histooriasta
Siivet AS oon tehny monta tärkkeetä dokumentaarifilmii, mikkä muistelhaan kvääniin tradišuunista ja arkipäivästä. Siivet saapi 100 000 kruunuu dokumentaarifilmin “Å hoppe før Wirkola” tekemisheen. Filmissä selvitethään kuulun sivakkahyppääjän maaterivanhiimiin kväänihistooriasta Alattion alala. Näin filmissä nostethaan esile ossii kvääniin histooriasta pohjaisessa. Usseet eri aktöörit oon kuuronheet tämän filmin tekemistä, ja sen näytethään NRK:ssa.

Ruijan kveeniliitto saapi 100 000 kruunuu kvääninkielisseen teatteriprošekthiin Pohjais-Varengissa. Het aijothaan tehđä esityksen, jossa oon musikkii, muisteluksii ja teatterikonstii. Se muistelee kvääniin kulttuurista Pohjaiskalotilla ja kuinka kvääniin perinöstä oon piđetty vaarin. Esityksen näytethään eri tapattumissa.

Kansalisten minoriteetitten kuurto-oorningista annethaan kans 450 000 kruunuu kvääninkielisen Ruijan Kaiku-aviisin toiminthaan.