Skog: Juletreet - nytt liv etter jul?

Skog: Bioenergi, kompost eller gjødsel til rhododendron i egen hage? Det er mange løsninger for hvordan juletreet skal bidra til et godt miljø også etter jul. Det viktigste er å tenke gjenvinning, enten det skjer ved organisert innsamling eller bruk i egen hage.

Juletreet er nok den første varen som fikk datomerking. Trettende eller tjuende dag jul var det slutt. Slik er det fortsatt, sjøl om forskere og produsenter har foredlet trær som både er penere og drysser mindre. Men har forskerne noen gode svar på hva vi gjør med juletreet etter jul?

• Les mer om resirkulering av juletrær hos Bioforsk

Juletrekompost
 - Hogg av greinene og legg de i komposten. Bruk stammen til ved, eventuelt kan du gi det bort til noen som har vedfyring. Det sier forskningsleder Arne Sæbø ved Bioforsk Vest. De har ansvaret for mye av juletreforskningen i Norge, men er også opptatt av kompost og gjenvinning.

- Det er mange ulike innsamlingsordninger i kommunene. Noe brukes til bioenergi, men de fleste trærne går til kompost på lik linje med hageavfall. Juletreet egner seg godt til strukturmateriale i komposten, sier Sæbø, som mener det skal store mengder til før det påvirker surhetsgraden i komposten.

Rhododendron
Gran har nemlig lav pH, og sånn sett kan oppmalte grener brukes som gjødsel på planter som vil ha sur jord - for eksempel rhododendron og lyngplanter. Men et enkelt juletre i egen komposthaug vil ikke påvirke surhetsgraden.

- Juletre og hage/parkavfall gir utmerket kompost etter noen år. Dette bør hageeierne benytte, og moden kompost gir god effekt når det legges i bed med lag på 3-5 centimeter. Hvis det er kompost av matavfall bør det reduseres til tre centimeter, sier Sæbø.

Leplanting og pottetre
En annen gjenbruksmåte på Jæren har vært å bruke juletreet som ”leplanting” på strendene. Gamle trær ble satt ut på strender der vegetasjonen hadde problemer med å etablere på grunn av sandflukt. I ly av gamle juletrær kunne dermed marehalm og strandrug etablere seg på nytt. Men rogalendingene har nå droppet tradisjonen.

- Selve ideen med å skape le for etablering av vegetasjon fungerte bra. Men det viste seg at det kunne være farlige når barn hoppet i sanden på de spisse og harde greinene. Derfor er brukte juletrær som erosjonsvern ikke lenger aktuelt, forteller Arne Sæbø.

En annen måte for gjenbruk er å skaffe lite juletre på rot. Sett det i en stor potte, og la det stå ute om sommeren. Den kritiske fasen er etter treet har stått i stua og blir satt ut i kulda. En sikrere overlevelse skjer dersom en kan sette treet i kjelleren og plante det ut tidlig om våren. Med litt innsats kan en ha en et levende juletre som kan plantes ut etter endt tjeneste i flere år.

Grønn næring
- Det er flott med mange ordninger og kreative løsninger for at juletreet skal få en verdig avslutning. Det viktigste er å tenke gjenvinning, og at folk orienterer seg om muligheten for retur eller innsamling der de bor, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Juletreminister Lars Peder Brekk er strålende fornøyd med at produksjon av juletrær har blitt en stor eksportnæring. Rundt 140.000 trær er sendt ut av landet, samtidig som produsentene har tatt tilbake mye av det som tidligere ble importert hit fra Danmark.

Juletreskogen
Det er lett å tenke at skjebnen til det enkelte tre ikke betyr så mye. Slik er det med all gjenvinning, påpeker Brekk. Men to millioner juletrær i norske hjem utgjør en svær skog. Samlet er derfor gjenvinningsverdien svært stor, sier landbruks-og matminister Lars Peder Brekk.

- Målt i brennverdi kan jo den norske juletreskogen erstatte strøm eller fyringsolje. Som biobrensel vil juletrærne kunne gi et positivt bidrag for klimaet, sier Arne Sæbø i Bioforsk.

I forbindelse med klimatoppmøtet har danske forskere regnet litt på CO2-regnskapet for juletrær i Danmark. Hvis juletreet brukes til bioenergi eller ved i stedet for olje, gass eller kull, vil det gi et positivt bidrag til CO2-balansen. Dersom trærne komposteres vil akkumulert kullstoff bli frigitt igjen. Juletrær i løpende produksjon er overveiende CO2-nøytrale, konkluderer de danske forskerne.

Skog: Det er mange løsninger for hvordan juletreet skal bidra til et godt miljø også etter jul. Det viktigste er å tenke gjenvinning, enten det skjer ved organisert innsamling eller bruk i egen hage.