– Dere er helt i hjertet av frivilligheten
Tale/innlegg | Dato: 05.06.2026 | Helse- og omsorgsdepartementet
Av: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Åpning av landsmøtet til Nasjonalforeningen for folkehelsen avholdt på Thon Hotel Storo)
Sjekkes mot fremføring
Kjære alle sammen,
Velkommen hit til landsmøtet.
Og tusen takk for invitasjonen til å snakke her for dere i dag.
Jeg vet at det egentlig var statsministeren som stod på programmet.
Statsministeren har helt siden han var helse- og omsorgsminister vært opptatt av arbeidet deres – og, ikke minst, av NCD-alliansen, som ble opprettet da han hadde min rolle.
Så jeg har med meg en hjertelig hilsen fra statsministeren til dere her på landsmøtet.
Han håper å få kommet hit ved neste anledning.
***
Så – må jo jeg si – at det ikke er så rart at statsministeren er engasjert i foreningen deres.
For: For en forening, da, dere!
Dere er helt i hjertet av frivilligheten, som er noe av det aller flotteste vi har her i landet.
Dere står på hver dag for menneskene rundt dere – og bidrar med forebygging, aktiviteter, fellesskap, tjenester og forskning.
Dere går foran. Og det har dere gjort lenge.
Da vi her i Norge, i 1974, besluttet at helsestasjoner skulle være del av vår felles helsetjeneste, hadde dere allerede bygget over 400 av dem.
Helt siden 1910 – bare fem år etter uavhengigheten fra Sverige – har dere dere bidratt i utviklingen av velferdssamfunnet vårt.
For hundre år siden var det tuberkulose. Nå er det hjerte- og karsykdommer – og demens. Hele veien har det vært folkehelse.
***
Men la meg få begynne med å si litt mer om demens – og arbeidet med ny demensplan, som vi skal legge frem i år.
En av femti personer i Norge har demens. Over 110 000 personer. Og det kommer til å bli flere.
Samtidig må vi huske at økt levealder er resultat av et godt velferdssamfunn og medisinske fremskritt.
Det vi nå må, som samfunn, er å planlegge for den demografiske endringen.
Vi må være forberedt på det som kommer, sånn at vi kan møte behov og fordele ressurser rettferdig, i årene fremover.
Ikke minst må vi legge inn en større innsats for forebygging.
For: Forebygging av demens er mulig. Men det krever at vi legger til rette for at den enkelte kan ta gode valg for seg og sine.
Den nye demensplanen skal legge til rette for systematiske tiltak i kommuner, helse- og omsorgstjenester, arbeidsliv og lokalsamfunn.
En av tingene vi allerede har gjort, er å lansere en høreapparatgaranti.
Vi vet at høreapparat kan forebygge isolasjon, kognitiv svikt og utvikling av demens. Derfor har vi satt som mål at folk ikke skal vente mer enn fire måneder på et høreapparat.
Demensplanen kommer også til å ha en rekke tiltak for å oppruste eldreomsorgen.
Samtidig handler eldreomsorg om mer enn antall sykehjemsplasser. Flere skal kunne leve godt i eget hjem, lenger.
Og så være trygge på at heldøgns omsorgsplasser er tilgjengelige, når behovet kommer.
Mye mer kommer i demensplanen, senere i år: forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, persontilpassede tjenester, økt bruk av teknologi, aktivitetstilbud, og mye mer.
Alle detaljer kan jeg dessverre ikke fortelle om her, men følg med fremover!
***
Et annet tema som jeg vet at dere er opptatt av, er sosiale helseforskjeller. Nasjonalforeningen er en svært viktig bidragsyter her, gjennom ulike rapporter som dokumenterer forskjellene.
Den nasjonale folkehelseundersøkelsen (fhi.no), som FHI lanserte tidligere i vår, fant at økonomiske forskjeller har større betydning enn geografiske forskjeller.
Det vil si at lommeboka er viktigere enn hvor du bor.
Det er ikke helsetjenestene som skal utjevne sosiale forskjeller – men helsetjenestene må ta innover seg hvilke ulikheter som finnes i samfunnet.
For de ulikhetene forplanter seg i helsa.
Litt enkelt sagt: Først får du vondt i lommeboka, så får du vondt i kroppen.
Og det er flere piler som peker i gal retning.
Vi ser flere som faller utenfor arbeidslivet med muskel- og skjelettplager, eller psykiske plager. Og her er det sånn at de som har færrest ressurser rammes i størst grad.
Det må vi gjøre noe med. Og det gjør vi noe med.
Regjeringen har lansert en egen satsing på en friskere befolkning.
Det er et vidtrekkende samarbeid mellom, blant annet, helsesektoren og arbeidslivet.
Og det skal bidra til lavere sykefravær, mindre sosiale helseforskjeller og en fortsatt opptrapping av satsingen på psykisk helse.
Samtidig skal vi huske på at vi er heldige som lever i et land med gode forutsetninger.
Hvis vi blir akutt syke, har vi tilgang til legehjelp og sykehus.
Jeg sier ikke det for at vi skal glemme at vi har problemer som vi må løse. Men fordi vi også må huske på det som er bra her i landet – og bygge videre på det.
***
Og da er vi tilbake ved der vi starten: viktigheten av frivillighet – noe av det fineste vi har i Norge.
Forrige uke var jeg på Dronning Ingrids hage på Lille Tøyen, sammen med KS og en rekke frivillige organisasjoner, og lanserte et partnerskap for eldrekraften.
Og jeg er veldig glad for at Nasjonalforeningen vil være med i partnerskapet!
Vi skal mobilisere flere eldre til å ta del i viktige samfunnsoppgaver. Det er fordi eldre har kunnskap og livserfaring som folk i Norge behøver.
Eldre vil og kan bidra som frivillige, for å hjelpe fellesskapet. Og eldre skal være anerkjent som bidragsytere.
Derfor skal vi systematisere samarbeidet med frivilligheten, så eldre kan dele sine erfaringer og sitt engasjement, samtidig som vi reduserer ensomhet, styrker folkehelsen og skaper møteplasser mellom generasjoner i lokalmiljøene våre.
Det er bra både for samfunnet – og for den enkelte eldre.
***
Kjære alle sammen,
Jeg begynte med å snakke om at dere i Nasjonalforeningen for folkehelsen er en organisasjon som har bidratt over lang tid – helt siden tuberkulosen.
Men jeg vil avslutte med å skryte av hvor flinke dere er til å se fremover.
Dere tar en sterk rolle i viktige debatter, spesielt om sosiale helseforskjeller og om mennesker med demens og deres pårørende.
Og dere bidrar til godt samspill mellom myndigheter, frivilligheten og lokalsamfunn.
Lokallagene som sitter her i dag, fra hele landet, gjør altså en så viktig jobb i det daglige – med å gi støtte og hjelpe folk med å møte andre i samme situasjon som dem.
Tusen hjertelig takk for den jobben dere gjør!
Jeg håper dere får et flott og innholdsrikt landsmøte!