Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Det er ikke så ofte man får anledning til å si det, så dette har jeg gledet meg til å si: Gratulerer med 200-årsdagen!

Det er ikke så mye her i Norge som er to hundre år gammelt. Ikke engang norgeskartet er eldre.

Da Rikshospitalet åpnet dørene, høsten 1826, var blekket knapt tørt på det første moderne kartet over Norges land – etter at kong Karl Johan hadde blitt enig med den russiske tsar Nikolai om den siste delen av norgesgrensa samme vår.

Ja, verken Karl Johans gate eller Slottet var der da Rikshospitalet åpnet dørene – den gang i Oslo sentrum.

Og når vi snakker om svenskekonger og russiske tsarer – ja, da vet vi at vi er ordentlig i gamle dager.

Så dette er det virkelig historisk sus over, dere! Men, som dere vet, jeg er aller mest glad i å se fremover!

Og jeg vil si litt om den plassen dagens rikshospital spiller i vår felles helse- og omsorgstjeneste.

***

Kjære venner,

Her i Norge er vår felles helsetjeneste den beste helseforsikringen.

Vi har en av verdens beste helsetjenester. Og vi har trygghet for helsa.

En av de viktigste grunnene til det er fagfolka våre. Dere som sitter her i salen – og de som er ute her på Rikshospitalet sammen med pasientene. Og fagfolka må vi ta vare på.

Derfor lanserte regjeringen før sommeren en omfattende helsepersonellplan, som skal dekke behovet for helsepersonell fram mot 2040.

SSB har sagt at vi kommer til å mangle 42 000 årsverk i 2040, hvis vi ikke tar grep.

De nødvendige grepene har vi i helsepersonellplanen – godt over 100 av dem – og denne høsten forhandler vi i Stortinget for å få så mange som mulig av grepene satt ut i livet.

Vi involverer partene i arbeidslivet. Og vi skal sørge for at vi tetter gapet og møter behovet for helsepersonell.

***

Vi jobber òg med en omfattende helsereform.

Helsereformutvalget skal i november legge fram sine anbefalinger til hvordan vi bør organisere helsetjenesten i fremtiden.

Og da er vi også inne på – endelig – det jeg er bedt om å snakke om her i dag: Spesialisert medisins plass i helsetjenesten.

Helsereformutvalgets anbefalinger, skal vi bruke sammen med erfaringer fra det vi har kalt Prosjekt X, lærdommer fra tidligere reformer, og ikke minst: innspill fra dere ute i tjenesten.

Prosjekt X er egne samarbeidsprosjekter mellom sykehus og kommuner: nye måter å jobbe sammen på, lokalt, som kan vise vei for tjenesten som helhet. Ett av prosjektene foregår her på OUS.

Sammen med Oslo kommune – og Jordmorforeningen og Jordmorforbundet – utvikler og tester dere en helhetlig modell for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen.

Målet for det prosjektet er det samme som målet for helsereformen som helhet: Mer sammenhengende tjenester – tjenester der pasientene skal slippe å tenke på om det er sykehuset eller kommunen som leverer tjenestene.

Det er slik vi vil at fremtidens helsetjeneste skal være.

***

Så vil alltid spesialisert medisin – og ikke minst nasjonalt ledende sykehus som Rikshospitalet – ha en spesiell plass i helsetjenesten.

Avansert medisin er ressurskrevende og kan ikke tilbys overalt.

Høykompetente fagmiljøer behøver en samlingsplass for å kunne opprettholdes og styrkes.

Derfor er også sentralisering en nødvendighet i helsetjenesten.

Samtidig stiller det oss overfor spørsmål om prioriteringer: Hvilke behandlinger skal innføres? Hvem skal få dem? Og hvordan skal nytten vurderes opp mot kostnadene?

Her er det ofte sånn at spørsmålene er mange og svarene ikke er enkle.

For et sykehus som Rikshospitalet, med nasjonale og regionale oppgaver, er det viktig at høyspesialisert behandling avgjøres av medisinske behov – ikke av bosted, økonomi eller sosial bakgrunn.

Alle som kjenner til OUS, vet at debatter om helsetjenestene og om sykehus kan være opprivende.

Men ikke bare her i Oslo. Sånn er det i hele landet.

Og ikke bare i Norge, heller – men også i landene rundt oss.

Det er en virkelighet vi må forholde oss til.

Likevel kan vi vite at opphetede debatter har det også vært tidligere – hvis jeg igjen kan få vende tilbake til historien og 200-årsperspektivet en kort stund.

Før åpningen av Rikshospitalet i 1826, var det selveste kronprinsen – den senere kong Oscar I – som måtte gripe inn og avgjøre at Rikshospitalet skulle opprettes i Militærhospitalets lokaler i Oslo sentrum.

I min tid som helse- og omsorgsminister har jeg heldigvis til gode å oppleve kongelig inngripen i noen av sykehusdebattene.

Så får vi håpe at ikke det skjer igjen, her på Riksen.

***

Kjære venner, kjære OUS, kjære helsepersonell og alle andre som er samlet her i dag,

Vi sa lenge «nye Rikshospitalet» om Rikshospitalet som flyttet hit til Gaustad i år 2000.

Nå bygges enda et nytt rikshospital rundt oss, som skal stå ferdig i 2031.

Hvor lenge vi vil kalle det nye Nye Rikshospitalet for «Nye Rikshospitalet», vil tiden vise.

Men her vi står i dag og feirer 200 år, er det fint å vite at Rikshospitalet fortsetter å fornye seg og se fremover.

For, som nevnt: Selv om dette er en dag for historien, er jeg aller mest opptatt av fremtiden.

Jeg var selv her i april, da statsministeren la ned grunnsteinen for Nye Rikshospitalet.

Da sa vi sammen at dette er et prosjekt som bygges i et nabolag i Oslo – men samtidig et prosjekt for hele landet.

Slik har det alltid vært med Rikshospitalet: om det ligger i sentrum, i Pilestredet eller på Gaustad.

Rikshospitalet har vært et fremoverrettet sykehus i 200 år.

Jeg håper det vil fortsette langt inn i framtiden!

Gratulerer så masse til en uforskammet frisk og rask 200-åring!

Gratulerer så masse med dagen!