Sjekkes mot fremføring

Eldreminister Kierkgaard, kjære alle sammen, velkommen hit til EHiN!

Dette er en av konferansene jeg ser frem til å delta på. Derfor er det ekstra flott å få lov til å være her og åpne EHiN!

EHiN er en arena full av liv: et sted vi kan løfte blikket og tenke nytt. Her møtes helsepersonell, leverandører, pasienter og en masse andre, for sammen å finne de gode løsningene for fremtidens helsetjeneste.

Og i år er vi ekstra heldige, siden vi har besøk av Danmarks eldreminister, Mette Kierkgaard. Norge og Danmark har mye å lære av hverandre, så jeg gleder meg til å høre hva eldreministeren skal fortelle.

***

En av de store tingene som skjer her i Norge, er at vi skal gjennomføre en omfattende helsereform.

Det er 25 år siden Jens Stoltenbergs første regjering innførte sykehusreformen, med helseforetak og fastleger i Norge. Mye har endret seg på 25 år.

Selv om ikke alt har endret seg: Jens Stoltenberg er, for eksempel, fortsatt i regjering. Men spesielt her på EHiN, med så mye ny og spennende teknologi, ser vi hvor store endringene er blitt.

I 2001, da sykehusreformen ble vedtatt, var vi fortsatt mange år unna den første iPhonen. Jeg vet ikke om dette er en referanse som de yngste her tar, men i 2001 hadde jeg en Nokia 3310.

På sykehusene var det bare personsøkere. Det var rett og slett en annen tid, selv om vi fortsatt har noen personsøkere igjen i dag.

Det er en av grunnene til at vi nå har sagt at det igjen er på tide å reformere helse- og omsorgstjenestene i Norge. ­Vi går inn i den største reformperioden på 25 år.

***

For å lykkes med helsereformen, kommer vi til å trenge mange ulike tiltak. Men spesielt én ting blir avgjørende – og det er at vi tar i bruk ny helseteknologi i bredden, at vi digitaliserer over hele linja, at vi frigjør tid for helsepersonell, reduserer feil og fjerner tidstyver.

Derfor er det vi gjør her på EHiN så viktig! Dere i salen i dag sitter med nøkkelen til fremtidens helse- og omsorgstjenester.

Dere utvikler og selger den tidsbesparende helseteknologien.

Dere bygger bedriftene vi trenger, de solide leverandørene, som også eksporterer ut av Norge.

Og dere jobber i kommunene og sykehusene som hver dag tar i bruk de nye løsningene.

Hvis dere ikke skal huske noe annet fra det jeg sier i dag, husk dette: Dere sitter med nøkkelen til en vellykket reform av Norges helsetjenester!

***

Måten vi skal jobbe med helsereform på, er todelt: Vi reformerer både fra toppen og fra grasrota.

For det første har vi satt ned et helsereformutvalg.

Det har fått et bredt mandat. Jeg har sagt at de skal tenke nytt og annerledes.

Om under et år skal de levere sine anbefalinger, og så skal vi bruke dem for å gjennomføre helsereformen.

Minst like viktig er punkt to, reform nedenfra og opp, som vi har kalt «Prosjekt X».

Vi har satt i gang en lang rekke lokale samarbeidsprosjekter mellom kommuner og sykehus i hele landet.

Der de som tenker nytt får lov til å prøve å gjøre ting på nye måter, med ny teknologi.

Fra innlandsbyen Lillehammer til havgapet i Lofoten samarbeider kommuner og sykehus på nye måter.

Det gir oss gode erfaringer, som vi kan skalere opp til andre deler av landet – og som vi kan bruke i arbeidet med helsereformen.

***

Og så er jeg en utålmodig type, så jeg sitter ikke og venter på utvalg og prosjekter før vi gjør endringer.

Allerede før jul etablerer vi et program for å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Tidstyver stjeler pasienttid fra helsepersonell.

Og tidstyver fjerner vi med ny teknologi: Med KI-verktøy som skriver journalnotater, eller analyserer pasientdata og foreslår tiltak.

Eller med pasientjournal på mobil. I år tester Helse Sør-Øst Dips Arena mobil på alle sine sykehus.

I 2025 skal det ikke være nødvendig å løpe fram og tilbake til en PC for å finne nødvendig informasjon om pasienter.

Hvis du står og snakker med en pasient, bør informasjonen være i lomma – på samme måte som du har tilgang til all mulig annen verdens informasjon på telefonen din. Vi må være i 2025 med iPhone – ikke i 2001 med Nokia 3310.

Helse Sør-Øst anslår at effekten av pasientjournal på mobil kan være én milliard kroner fram mot 2030.

Og det er ikke én milliard kroner som skal ut av sykehusene – for vi trenger alle ressursene i sykehusene – men det er én milliard vi kan bruke til andre viktige formål i vår felles helsetjeneste.

***

Et annet sted vi kan spare mye tid og penger, er med bedre informasjonsdeling på tvers.

Vi har satt av 1,25 milliarder kroner over seks år, til tiltak for effektiv deling av pasientinformasjon mellom sykehus, kommuner, fastleger og pasienter.

Steg for steg får vi ut bedre løsninger: Pasientens legemiddelliste, prøvesvar, journaldokumenter, kritisk informasjon og måledata.

Vi ser nå at leger sparer mellom fem minutter og en halvtime hver gang de bruker Pasientens legemiddelliste, i stedet for manuelt å sammenligne ulike lister med legemidler.

Det blir mye oppspart tid, hvis vi legger det sammen for alle leger i hele Norge.

***

Og så må jeg si noe her om brukervennlighet.

Jeg vet at mange fortsatt bruker unødvendig tid på kronglete IT-systemer.

Treghet, mange innlogginger og registrering av samme informasjon flere ganger må vi få bort.

Vi må gjøre det enkelt for alle å ta i bruk de nye løsningene.

For, jeg sier det igjen: Det er når vi tar ny teknologi i bruk i bredden, at vi virkelig ser resultater!

***

Resultatene vi snakker om – grunnen til at den nye teknologien er så viktig – er at pasienter skal få raskere hjelp, og at helsepersonell skal få mer tid.

Vi vet at behovet for helsepersonell kommer til å øke i årene og tiårene som kommer.

Vi skal bruke ny teknologi for å lempe på behovet. Men vi skal også ta grep politisk.

Vi har invitert alle de andre partiene på Stortinget til en langsiktig og forpliktende helsepersonellplan.

Vi skal lage en plan for å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell som står seg i ikke bare én eller to stortingsperioder, men ett eller to tiår.

***

Vi jobber også for å øke tilgjengeligheten til allmennleger.

Vi har styrket fastlegeordningen og gitt 200 000 flere nordmenn tilgang til en fastlege.

Og, som en avlastning for fastlegeordningen, har vi lansert en nettlegetjeneste.

Nettlegen prøver vi ut i Kristiansand og Agder, og snart i Oslo.

Foreløpig ser vi gode resultater av utprøvingene: sju av ti som henvender seg til nettlegen får hjelp og avslutter behandlingen sin der.

Det er lovende. 

Og så er det viktig å understreke at nettlegen ikke skal erstatte fastleger eller digitale tjenester på helsenorge.no. Alt skal jobbe sammen.

På helsenorge.no skal vi også undersøke hvordan vi kan bruke KI til å svare på folks helserelaterte spørsmål.

Vi vet at folk i dag spør Google og ChatGPT om utslettet de har på armen, eller når de bør gå til legen med feberen sin.

Da bør vi også tilby et kvalitetssikret, offentlig alternativ. En «digital førstelinje», om du vil.

Vi kan ikke late som teknologien ikke finnes. Vi må tilpasse oss.

Nøyaktig hvordan en offentlig KI-tjeneste for helsespørsmål vil se ut, vet vi ikke ennå.

Men Helsedirektoratet jobber akkurat nå med å undersøke hva vi kan gjøre.

Det handler i bunn og grunn om å møte innbyggernes forventing til helsetjenesten – og om å redusere belastningen på tjenesten, der vi kan.

***

I tillegg til helsereform og helsepersonellplan, har vi spesielt én satsing som jeg vil trekke frem her i dag – ikke minst siden vi har den danske eldreminister med oss.

Vi skal ha et kraftig eldreløft her i Norge.

Vi skal bygge omsorgsplasser og aldersvennlige boliger.

Vi har foreslått å gi et eget tilskudd til eldre som vil bo hjemme lenger.

Og vi er i gang med å levere en høreapparatgaranti og en aktivitetsgaranti.

Stikkordene for alt vi gjør for eldre er kvalitet og verdighet.

Dette henger også tett sammen med satsing på en friskere befolkning – for vi må sette innbyggerne våre i enda bedre stand til å mestre egen helse.

For sykehusene og kommunenes del betyr det også å flytte tjenester hjem til pasientene, ved hjelp av ny teknologi.

Vi må rett og slett ta i bruk helt nye måter å yte helse- og omsorgstjenester på.

Her er jeg spent på å høre mer om hva dere gjør i Danmark. Mye er forskjellig i våre to land. Avstandene er et eksempel.

Men samtidig er det mye i samfunnet som er likt. Derfor vil vi gjerne se til Danmark og lære.

***

Kjære alle sammen,

Vi går inn i den største reformperioden på 25 år.

Og en av de viktigste nøklene for å lykkes med reform og eldreløft, er helseteknologi.

Vi skal gi nye typer tjenester til en befolkning som forventer en annen oppfølging – og et annet, mer tilpasset, helsetilbud.

Vi skal samhandle og samarbeide på tvers: sykehus og kommuner, leverandører og tjenesteytere, det offentlige og det private, og alle andre.

Jeg håper alle dere bruker denne konferansen godt, til å utvikle samarbeidet på akkurat deres felt.

Tusen takk for meg – og velkommen til årets EHiN!