125.000 hjortedyr testet for skrantesjuke

Hele 125.000 hjortedyr er blitt testet på Veterinærinstituttet siden den første villreinen fikk påvist skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) i 2016. Prøvene kommer fra både jaktede, trafikkskadde og syke hjortedyr, og testingen er et viktig ledd i overvåkning av skrantesjuke i Norge.

Det store antallet testede hjortedyr har vært mulig takket være en imponerende innsats fra ivrige jegere, kommunal viltforvaltning, villreinnemder, villreinutvalg, Statens naturoppsyn, Mattilsynet, lokale fjellstyrer og andre prøvetakere.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) berømmer innsatsen til jegerne og alle som har bidratt i denne nasjonale dugnaden.

Landbruks- og matdminister Olaug V. Bollestad
Jeg er imponert over tempoet Veterinærinstituttet klarer å holde oppe, og antallet prøver de har undersøkt frem til, sier landbruks- og matminister Bollestad. Foto: Torbjørn Tandberg Foto: Torbjørn Tandberg

− Jeg er imponert over tempoet Veterinærinstituttet klarer å holde oppe, og antallet prøver de har undersøkt frem til nå. Hjortevilt gir gode muligheter for næringsutvikling, basert på jaktopplevelser og hjorteviltkjøtt som er en fantastisk matkilde. Vi er derfor nødt til å overvåke helsen hos de forskjellige hjortedyrene, slik at vi avdekker utbredelse av skrantesjuke. Raske prøvesvar er viktig både for jegere, slakteri og kjøttskjærervirksomhetene, sier statsråd Bollestad.

Viktig og få prøver fra både fra hjerne og lymfeknuter

Seniorforsker og CWD-koordinator Jørn Våge ved Veterinærinstituttet, sier at behovet for overvåking stadig er til stede. I september i 2020 avdekket Veterinærinstituttet ett tilfelle av skrantesjuke hos en villrein felt under ordinær jakt på Hardangervidda.

Eksempel på hvordan prøvene fra hjerne (til venstre) og lymfeknuter skal se ut.
Eksempel på hvordan prøvene fra hjerne (til venstre) og lymfeknuter skal se ut. Foto: Veterinærinstituttet

Våge presiserer at det er viktig å få inn prøver fra både hjerne og lymfeknuter, samt å sørge for god kvalitet på prøvene for å kunne gi raske og sikre svar.

− Grundig prøvetaking og korrekt registrering av informasjon er helt sentralt. Målet er å øke kunnskapen om sykdomsutbredelsen slik at myndighetene kan forvalte sykdommen og våre hjorteviltbestander på best mulig, sier Våge.

Prøvene skal gjennom en risteprosess for å bli flytende før de kan analyseres videre.
Prøvene skal gjennom en risteprosess for å bli flytende før de kan analyseres videre. Foto: Veterinærinstituttet

Stor innsatsvilje på laboratoriet

Fagansvarlig for analyser, diagnostikk og forskning på prionsykdommer på Veterinærinstituttet, Sylvie Benestad, forteller at spesiallaboratoriet i 2020 og frem til mars i år, har undersøkt mer enn 25.000 prøver fra hjortedyr. Hun er i tillegg ansvarlig for Veterinærinstituttets funksjon som nasjonalt referanselaboratoriet for prionsykdommer hos dyr i Norge, samt for internasjonalt referanselaboratorium CWD for verdens dyrehelseorganisasjons (OIE). Referansefunksjonen for OIE innebærer at Veterinærinstituttet skal samarbeide med land i hele verden om å bekrefte CWD-diagnoser.

− Hver dag, året rundt analyserer vi en rekke prøver fra ulike dyr for prioner.

Avdelingsingeniør Clarita Larsen tar ut en liten del fra prøvematerialet som jegerne har sendt inn.
Avdelingsingeniør Clarita Larsen tar ut en liten del fra prøvematerialet som jegerne har sendt inn. Foto: Veterinærinstituttet

Jaktsesongen er alltid den travleste perioden som trenger et lagarbeid på instituttet. På det travleste analyserer vi opptil 1600 analyser i løpet av en dag. Analyse av prøvene er omfattende og foregår i mange steg før endelig prøvesvar foreligger, forteller Benestad.

Hva er prionsykdom?

Skrantesjuke er en prionsykdom hvor feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og forårsaker ødeleggelse. Sykdommen er hundre prosent dødelig for individene som rammes. Hos villrein med klassisk skrantesjuke har det opptrådt smittsomt, mens for sykdommen hos elg og hjort er dagens forståelse at denne er sporadisk.

Sykdommen har aldri vist seg å smitte til menneske, verken fra dyr eller kjøtt,men for å være på den sikre siden, vil kjøtt fra dyr som tester positivt likevel ikke gå inn i matkjeden.

Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåker forekomsten av skrantesjuke (CWD) i Norge på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.