Konvensjon om vold mot kvinner trer i kraft i år

Av Maria Hoel, EU-delegasjonen

Resultatene fra undersøkelsen om vold mot kvinner i EU er nedslående. 62 millioner kvinner har vært utsatt for vold og én av tjue har blitt voldtatt. Europarådet oppfordrer nå medlemslandene til å vedta lover som kriminaliserer alle former for vold mot kvinner.

Under seminaret "Vold mot kvinner - vårt svar" presenterte Sami Nevala og Ole Kristian Hjemdal resultater fra to nye undersøkelser om vold mot kvinner i EU og i Norge. Foto: Maria Hoel, EU-delegasjonen

Onsdag 5. mars publiserte EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) den største omfangsundersøkelsen noensinne om vold mot kvinner. Én av tre – 62 millioner kvinner i EU – har vært utsatt for vold og én av tjue har blitt voldtatt. 42.000 kvinner fra EUs medlemsland er intervjuet.

Kvinnene ble spurt om fysisk, seksuell og psykisk vold, om forfølgelse (såkalt «stalking») og seksuell trakassering, og om internettets rolle i deres erfaringer med misbruk. De ble spurt om volden ble utført av kjente eller ukjente, om misbruk i barndommen og om kjennskap til eksisterende rettigheter og hjelpetilbud. Under debatten i etterkant av framleggelsen var det en klar oppfatning blant paneldeltakerne om at politikerne i EU må ta grep.

– Europa benekter at vold mot kvinner er et problem. Det eksisterer ingen offentlig debatt. Undersøkelsen viser nettopp at befolkningen i Europa ikke er klar over hvor alvorlig dette er. Det må ses på politikk og lovgivning, og institusjoner må ta grep. Å bekjempe vold er en prioritet for det greske formannskapet, sa Vasso Kollia, ansvarlig for likestilling i det greske innenriksdepartementet.

Kun 15 prosent gikk til politiet
Rosa Logar, medgrunnlegger og styremedlem i Kvinner mot vold Europa (WAVE), mener det må ses på holdninger og tiltak for å støtte ofrene for vold. Undersøkelsen viser at kun 15 prosent av kvinnene som hadde opplevd seksuell vold meldte fra til politiet. 70 prosent oppsøkte ingen form for hjelp.

– Jeg ble sjokkert over hvor store tallene er selv om jeg har jobbet med dette i 30 år. I våre demokratier bør ikke kvinner være redde for å melde fra om vold. Kvinner må ha tillit til institusjonene og være sikre på at de blir trodd, sa Logar.

I forbindelse med lanseringen av undersøkelsen ble seminaret «Vold mot kvinner i Europa – vårt svar» arrangert i Brussel i regi av EØS-midlene. Her deltok blant andre prosjektrådgiver Raluca Popa i Europarådet. Popa trakk fram Istanbulkonvensjonen – den første og eneste rettslig bindende traktaten om vold mot kvinner – som sentral i det videre arbeidet.

Etter framleggelsen av rapporten i Rådet til den europeiske union fulgte en paneldebatt med Sylvia Walby, Rosa Logar og Johanna Goodey. Christina Gallach ledet debatten. Foto: The Coucil of the European Union
Etter framleggelsen av rapporten i Rådet til den europeiske union fulgte en paneldebatt med Sylvia Walby, Rosa Logar og Johanna Goodey. Christina Gallach ledet debatten. Foto: The Council of the European Union

Istanbulkonvensjonen vil tre i kraft i år
Konvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner ble vedtatt av Europarådet 7. april 2011 og er nå signert av 32 europeiske land, deriblant Norge.

Konvensjonen erkjenner vold mot kvinner som en krenkelse av menneskerettigheter og en form for diskriminering. Det vil si at en stat må stå til ansvar hvis den ikke viser tilstrekkelig respons på slik vold. Den banebrytende konvensjonen introduserer en rekke forhold som straffbare. Blant disse: kvinnelig kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, forfølgelse, tvangsabort og tvangssterilisering.

– Vi mener at Istanbulkonvensjonen kan utgjøre en forskjell for kvinner som er utsatt for vold. Mye har skjedd på ti år siden de første anbefalingene kom, men vi ser at implementering av lover fortsatt er en utfordring. Trenden i Europa er kriminalisering av vold mot kvinner, men seksuell vold og psykisk vold er ikke anerkjent i alle land. Bare fire medlemsland har nasjonal politikk for alle former for vold, sa Raluca Popa.

Før Istanbulkonvensjonen formelt kan tre i kraft må 10 land ratifisere den, dette ventes å skje i løpet av sommeren. Italia, Tyrkia, Portugal og Albania er blant de åtte landene som per dags dato har innlemmet konvensjonen i sitt lovverk. Norge har signert, men ikke ratifisert konvensjonen. Ifølge Fredrik Bøckmann Finstad i Justisdepartementet arbeides det nå med de lovendringene som er nødvendig for å ratifisere. Høringsnotatet som ble sendt ut våren 2013 vil følges opp med en proposisjon våren 2015.

Vold mot kvinner har vært et politisk satsingsområde i Norge i flere år, og Norge regnes for å være langt fremme på feltet. Det er gjort store grep blant annet lovmessig og i politiets arbeid med vold mot kvinner.

Likhetstrekk med Norge
Under seminaret «Vold mot kvinner i Europa – vårt svar» presenterte seniorforsker Ole Kristian Hjemdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en ny omfangsundersøkelse om vold og voldtekt i Norge (publisert 26. februar). Undersøkelsen har slående likheter med den europeiske. Én av ti norske kvinner har blitt voldtatt og én av tre har ikke fortalt noen om overgrepet. I den norske undersøkelsen ble både menn og kvinner intervjuet.

– Leger, sosialarbeidere og andre yrkesgrupper har for lite skolering i å oppdage vold, dette skaper usikkerhet og fører til underrapportering, sa Hjemdal.

Under seminaret ble det også vist en graf over en tilsynelatende sammenheng mellom grad av likestilling og antall voldstilfeller. Ifølge Sami Nevala, leder for statistikk og undersøkelser i EUs byrå for grunnleggende rettigheter, er det nærliggende å tro at tilbøyeligheten til å rapportere er større i et samfunn med høy grad av likestilling. Den europeiske undersøkelsen viser nemlig at Danmark (52 prosent), Finland (47 prosent) og Sverige (46 prosent) er blant landene med høyest forekomst av seksuell og fysisk vold.

– Disse tallene betyr ikke nødvendigvis at det er mer vold i Sverige eller Danmark enn i noe annet europeisk land, men at det kan være mer sosialt akseptabelt å rapportere eller snakke om slike hendelser, sier Nevala.

I sine konklusjoner trakk Nevala fram målrettet forebygging, helsepersonells rolle og oppfølging av voldsofre som viktige elementer i det videre arbeidet. Det sentrale budskapet er at vold i hjemmet bør behandles som et offentlig problem og ikke som en privatsak.

 

Fakta om den europeiske undersøkelsen:
43 prosent har opplevd psykisk vold fra partner.
18 prosent har opplevd forfølgelse (gjentakende truende atferd).
55 prosent har opplevd trakassering.
12 prosent har opplevd seksuell vold i barndommen (under 15 år).

Fakta om den norske undersøkelsen:
49 prosent av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde opplevd dette før fylte 18 år.
10,2 prosent kvinner og 3,5 prosent menn hadde opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år.
45,5 prosent menn og 22,5 prosent kvinner hadde opplevd alvorlig vold minst en gang etter fylte 18 år.
8,2 prosent kvinner og 1,9 prosent menn hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner.

 

Les mer om hvordan EØS-midlene brukes til å bekjempe vold mot kvinner i Europa.

Les mer om Norges arbeid mot vold i nære relasjoner.