Ansatte og studenter er ikke enig om hvordan koronaundervisningen har fungert

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Det er forskjeller i hvordan studenter og ansatte har opplevd undervisningen under korona. De ansatte oppgir i større grad enn studentene at den nettbaserte undervisningen har vært preget av gode opplegg. Under halvparten av både ansatte og studentene sier at de har fått til gode diskusjoner, men studentene synes dette i enda mindre grad.

– Det er veldig interessant at studenter og ansatte har så ulik opplevelse av hvordan den digitale undervisningen har fungert det siste året. En større andel ansatte mener oppleggene har vært både gode og engasjerende sammenlignet med studentenes egen opplevelse. Jeg forventer at universitetene og høyskolene bruker disse funnene til å diskutere med studentene hvordan den digitale undervisningen kan bli bedre både på kort og lang sikt, sier forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Funnene kommer frem i forskningsinstituttet NIFUs undersøkelse av konsekvensene av koronapandemien våren 2020 blant ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Ansatte og studenter har forskjellig opplevelse av hvor god undervisningen har vært

De ansatte og studentene er uenige både i hvorvidt undervisningsoppleggene har vært gode, hvor engasjerende det har vært og i hvilken grad studentene har fått muligheten til å gi innspill til forbedringer av den nettbaserte undervisningen.

Påstand

Ansatte*

Studenter*

De faglig ansatte klarte å lage gode opplegg for nettbasert undervisning

67 prosent

44 prosent

De faglig ansatte var flinke/lyktes godt med å engasjere studentene i diskusjoner på nett

43 prosent

26 prosent

De faglige ansatte oppfordret studentene til å gi innspill til forbedringer av den nettbaserte undervisningen

69 prosent

43 prosent

* Andel som er litt eller helt enig i påstanden

Studentene opplever i større grad at opptak av forelesninger fungerer godt

På spørsmål om de tror studentene fikk med seg mer av undervisningen når den var tilgjengelig i opptak er det 44 prosent av de ansatte som er helt eller litt enig i dette, mens hele 66 prosent av studentene er det. Samtidig er det 31 prosent av ansatte som svarer at de ikke vet.

– Dette bør være en tankevekker til hele utdanningssektoren. Digitalisering kan bidra til å gjøre utdanningene bedre og lettere tilgjengelig for studentene ved at de kan bruke for eksempel opptak til å få med seg en forelesning de gikk glipp av på grunn av sykdom eller for å repetere. I løpet av våren skal regjeringen legge frem en ny digitaliseringsstrategi for universitetene og høyskolene og der kommer vi til å ha høye ambisjoner, sier Asheim.

Størst konsekvenser for de yngste studentene og forskerne

Rapporten viser også at de negative konsekvensene av nedstengningen er større blant ferske forskere og studenter. En større andel av de yngste studentene har opplevd mer ensomhet, vanskeligheter med å strukturere studiehverdagen, savn av sosialt studiemiljø og lavere studiemotivasjon.

– Det er ikke overraskende at pandemien treffer studenter og forskere med kortest erfaring hardest. Nettopp derfor har vi vært så opptatt av at universitetene og høyskolene må ta ekstra vare på førsteårsstudentene. Vi har fått tall på at færre enn normalt har falt fra siden i høst, og det er bra. Samtidig er det mye som kan skje frem mot sommeren, så vi må fortsette å holde trykket oppe, sier Asheim.

Av de 84 445 personene som begynte å studere høsten 2020, er 92,4 prosent fortsatt registrert som studenter våren 2021. Det viser tall fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning, og det er en større andel av studentene enn de siste ti årene. De siste ti årene har tallene ligget på mellom 91,2 og 92,3 prosent.

Forsinkelser blant postdoktorer og stipendiater

Syv av ti doktorgradsstipendiater tror de blir forsinket, og over en tredel av disse tror de blir forsinket med ett semester eller mer. 40 prosent av postdoktorene og stipendiatene sa seg også helt eller delvis enig i at koronasituasjonen vil ha negative konsekvenser for deres framtidige karriere.

– Mange stipendiater har hatt en vanskelig hjemmesituasjon og vært rammet av at forskningsaktivitet og forskningssamarbeid er hindret og satt på vent i den aktuelle perioden, sier forskningsleder i NIFU, Espen Solberg.

Halvparten av de som tror de vil bli forsinket sier at de har fått tilbud om utsettelse, mens den andre halvparten ikke har fått tilbud om dette. Her er det også store forskjeller mellom institusjonene.

– Det er viktig at de som blir forsinket på grunn av smitteverntiltakene får tilbud om forlengelse slik at de kan fullføre det de har startet på. Vi har vært tydelige overfor universitetene og høyskolene at regelverket ligger til rette for at de kan forlenge ansettelsesperiodene. I tillegg delte vi ut 40 millioner kroner til stipendiater og postdoktorer som får finansiering fra private aktører og som nå er forsinket, sier Asheim.

Fakta om rapporten

  • Undersøkelsen er gjennomført av NIFU våren 2020 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Analysene bygger på to omfattende spørreundersøkelser til ca. 22 000 studenter og 4 000 faglig ansatte. I tillegg er det gjort intervjuer av ca. 40 personer ved tre institusjoner og innhentet supplerende informasjon fra en rekke beslektede studier.
  • I løpet av prosjektperioden har pandemien utviklet seg. Rapporten må derfor leses med det forbehold at den omhandler et bevegelig mål og en situasjon som fortsatt er i utvikling. Vi har blant annet fått ferske tall fra Unit som viser at norske forskere har publisert hele 1000 artikler mer i koronaåret 2020 sammenlignet med foregående år.