Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Åpner opp for å hente selskapsledelse ute

Regjeringen foreslår endringer i aksjelovgivningen, som åpner for at norske selskaper kan velge daglig leder og flere styremedlemmer i utlandet – hvis de er statsborger eller bosatt i EØS eller EFTA.

Dagens aksjelovgivning stiller blant annet krav til at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer må bo i Norge, eller være EØS-borgere bosatt i EØS. Dermed er de underlagt norsk tvangsmyndighet og kan saksøkes her.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår nå endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven og samvirkeloven, som gir norske selskaper større mulighet til å velge daglig leder og styremedlemmer utenfor Norge og EØS.

– Med dette forslaget vil terskelen for å stifte selskaper og etablere filialer i Norge bli lavere. Dette kan bidra til økt verdiskapning og næringsvirksomhet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Berører over 10 000 foretak

De foreslåtte endringene berører over 10 000 foretak. Ifølge de nye reglene skal daglig leder og halvparten av styremedlemmene enten være bosatt i EØS og EFTA, uavhengig av statsborgerskap, eller statsborger av EØS- eller EFTA-stater, uten nødvendigvis å måtte være bosatt her.

Forslaget fremmes etter at ESA har påpekt svakheter i dagens regler.

Det foreslås tilsvarende endringer om bedriftsforsamlingers medlemmer og for stiftere av finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Tilknytning til Norge, EØS og EFTA skal sikre at selskapets daglige leder og styremedlemmer er underlagt norsk tvangsmyndighet og kan saksøkes her. Slik skal kreditorer og andre berørte parter beskyttes mot unndragelse av sivilrettslig ansvar og kreditorsvik.

Representanter ved søksmål

Det foreslås også at selskapene skal registrere en representant ved søksmål eller lignende i Foretaksregisteret. Denne kan motta stevninger og andre rettslige forkynnelser på vegne av foretaket.

– Dette gir kreditorer og andre berørte parter informasjon om hvem de kan rette krav mot, sier Røe Isaksen.

Brexit-unntak 

Som følge av at brexit-prosessen er uavklart er britiske statsborgere bosatt i Storbritannia eller EØS, samt EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia, unntatt bostedskravet. Overgangsordningen opphører 1. januar 2021, og gjelder dersom Storbritannias utmelding skjer uten en avtale.

Permanente tilpasninger vil bli vurdert når Storbritannias utmelding eventuelt finner sted.

Til toppen