Sjekkes mot fremføring

Kjære Lillehammer.

Kjære forfattere, forleggere og oversettere.

Kjære bibliotekarer og bokhandlere.

Kjære ansatte i litteraturens tjeneste.

Kjære frivillige i litteraturens tjeneste.

Kjære dere som kommer, for første gang eller år etter år.

Dette er et høydepunkt i min kalender også.

Å få komme hit.

Til gatene.

Torget med sirkusteltet.

Inn i rommene.

Inn i Banken.

Litteraturfestivalen på Lillehammer åpner en hel by for historiene.

For oss.

--- 

Min kjærlighet til bøkene startet med bibliotekene. 

Eller, helt spesifikt; den startet med bokbussen.

Jeg kan fremdeles fornemme forventningene. Huske de faste tidene bussen svingte i Liakroken.

Bibliotekarene med buss-lappen.

Ungene som surret og summet i køen opp stigtrinnene. Inn i det rullende mirakelrommet.

Bibliotekarene ville legge bøker til side.

Bøker de visste noen ventet på.

Bøker noen ikke visste de ventet på.

De husket oss. De husket meg.

Jeg ville forlate bokbussen med handleposer fulle av bøker.

Min mor og min far – som kom hit fra Pakistan på syttitallet – forsto ikke konseptet med et rullende bibliotek.

I begynnelsen var de engstelig for at jeg hadde stjålet bøkene, når det i virkeligheten var motsatt:

Det var bøkene som hadde stjålet meg.

--- 

Vi kommer til bøkene på vår egen måte, hver og en av oss, men for å kunne komme dit må bøkene først finnes.

I forfatternes hoder. I trykkerienes presser. Og til slutt i det offentlige rommet der vi lever livene våre.

Det har blitt vanskeligere.

Ikke fordi bøkene ikke finnes, eller fordi ordningene ikke fungerer. Men fordi kampen om oppmerksomheten vår har blitt så intens.

Fordi oppmerksomheten vår har blitt en handelsvare.

Dere vet hvilken skisse jeg tegner opp her.

Barna våre leser mindre enn før, og de leser dårligere.

Vi voksne leser mindre enn før. Og også vi leser dårligere.

Vi har kortere konsentrasjonsevne. Vi har dårligere hukommelse.

Det er ikke til å komme unna at lesingen trenger et løft.

Ikke bare blant barn og unge; for voksne også.

Derfor prioriterer Arbeiderparti-regjeringen leseløftet høyt, en stor satsing for å styrke lesingen og leselysten blant folk i landet vårt.

Vi gjør det fordi vi ønsker at norske elever skal bli blant verdens beste lesere, og det krever en sterkere kultur for lesing i alle aldre.

Vi gjør det fordi det styrker befolkningens motstandskraft og det offentlige ordskiftet.

Og vi gjør det fordi fantasien – og kunsten – har egenverdi. Fordi en roman kan transportere deg til en fortid du aldri har besøkt.

Gi deg en ny erkjennelse av ditt eget liv, akkurat der du befinner deg.   

Dere som er her, vet det.

Dere som kommer – år ut og år inn – for å oppleve Banknatta og forfattermøtene og etterpå skal dykke ned i diskusjonene (og glassene) på Haakons, dere vet hva en uke som dette betyr.

En eksplosjon av leseglede og leselyst.

En arena for møter.

Refleksjon.

Inspirasjon og nye perspektiver.

Det er det vi trenger.  

I sitt trettiførste år er jeg mer sikker enn noensinne på at Norsk Litteraturfestival er en vital del av løsningen.

--- 

Temaet for årets festival er Europa, og lengst der ute i havet, ved kontinentets nord-vestlige hjørne, ligger Island.

Vi er bundet sammen av historien.

Vi er gjester i hverandres litteratur.

I kveld vil vi få høre Asta Soffia Thorgeirsdottirs rike lydlandskap og tolkninger.

Senere i uken vil Lars Mytting diskutere den episke romanens posisjon i Norden med den islandske stjerneforfatteren Hallgrimur Helgason.

I et program som søker det politiske og litterære Europa, har Island en naturlig plass.

Det er en glede å kunne ønske Islands kultur-, innovasjons-, og høyere utdanningsminister Logi Mar Einarsson velkommen på scenen.

Og det er en stor glede å kunne erklære årets Litteraturfestival for åpnet.