Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen.

Statens Høstutstilling har en helt spesiell posisjon blant norske kunstutstillinger.

Og den har fått en spesiell posisjon for meg personlig også. Hvert år siden jeg tiltrådte som kultur- og likestillingsminister, har jeg kommet hit til Kunstneres Hus for å åpne den.

For når bladene i Slottsparken begynner å skifte farge, åpner dørene til dette praktfulle bygget.

Til denne helt særegne begivenheten.

Jeg skal innrømme at årets åpning finner sted under uvanlige rammer.

I går stedte vi en kjær konge til hvile. Den siste uken har vist oss betydningen av institusjonene våre.

--- 

Både Høstutstillingen og Kunstnernes Hus er også å regne som institusjoner, naturligvis; i ordets rette forstand.

For utstillingen gjelder selvfølgelig den lange historien. Dette er den 139. utstillingen i rekken. Høstutstillingen er spesiell.

Den står i en særstilling.

Dels handler nok det om mengden publikum som trekkes til gallerirommene.

Men jeg tror også det handler om den grunnleggende demokratiske innretningen på utstillingen.

Påmeldingen er åpen for alle.

Debutanter står sammen med veletablerte kunstnere. 

For noen av dere er dette en velkjent og kjær merkedag i kalenderen. For andre en sitrende og spent første gang.

Høstutstillingens posisjon handler også om dens evne til å begeistre, engasjere og provosere.

Visningen – og kurateringen – av norsk samtidskunst har vært en kilde til talløse diskusjoner om kvalitetsvurderinger og kunst i Norge, enten det har dreid seg om performance eller klassisk figurativ kunst.

Slik sett har utstillingen fungert både som kontinuitetsbærer og kontinuitetsbryter.

Og institusjoner som lever i det spennet, mister ikke sin aktualitet.

--- 

Men la meg også få lov til å snakke litt om Kunstnernes Hus som institusjon.

For historien om Kunstnernes Hus er en del av den norske kunsthistorien.

Dette er Norges eldste kunstnerstyrte institusjon.

Huset ble etablert av norske kunstnere og har siden 1930 forblitt et ikke-kommersielt visningssted og uavhengig samlingspunkt.

For kunstfeltet og for publikum.

Det er viktig.

Bygget er ikke bare et norsk modernistisk ikon på snart hundre år.

Det er også en sentral arena i utviklingen av norsk kunstliv, som tar aktivt ansvar for å verne om kunstnerisk ytringsfrihet og kunstens plass i offentligheten.

Institusjoner som dette bygget må tas vare på. Det vet jeg at mange her er opptatt av.

Det er jeg også opptatt av. Det skal dere vite.

--- 

Jeg vil takke Norske billedkunstnere for arbeidet med gruppeutstillingen. År etter år.

Jeg vil også takke juryen for arbeidet. For at dere går inn i en tradisjon som holder utstillingen aktuell.

Til sist vil jeg takke kunstnerne som er til stede. Takk for at dere brenner for kunsten.

Forsvarer kunsten.

Utvider vår forståelse av kunsten.

Og for at dere stadig klarer å provosere oss i publikum.

Med dette erklærer jeg den 139. Høstutstillingen for åpnet.