Åpningsinnlegg Verftskonferansen 2017

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Det er en sann glede å lande på Vigra for 4. gang siden ferien - og å se så mange sentrale aktører her i salen – når jeg vet at dagens tema er fremtidens verftsindustri.

Denne tradisjonsrike konferansen er en unik mulighet til å møte hele det maritime Norge – derfor er jeg med for andre år på rad. 

Fra luften over Ålesund får man en påminnelse om det som andre steder kunne ha vært en begredelig statistikk:

Bare 9 prosent av landet mellom Aksla og Sukkertoppen kan dyrkes – resten er stein.

Men ålesunderne lever godt med 91 prosent gneis så lenge de har ubegrenset tilgang på Atlanterhavets blå bølger, og dermed på samtlige av verdens hav og havner.

Faktisk har dere levd så godt med deres steingrunn at dere er blitt verdensledende innen både det marine og maritime, har flere av landets største fiskebedrifter og oppdrettsselskaper, er Norges største fiskerihavn, Norges 4. største eksporthavn og har skipsfartsnasjonen Norges 3. største registrerte flåte.

Sammen med resten av kysten vår er dere best på det viktigste vi har - havet.

 Jeg kan ikke tenke meg et mer passende sted å diskutere hvordan vi sammen skal få oppdragene opp – og opplagene ned.

Skal vi for alvor legge til rette for økt innovasjon, må vi oppsøke stedene hvor innovasjonen foregår til daglig.

Og det er her!

Den verste krisen er over, men både dere og jeg vet at dette ikke er tiden for hvileskjær eller pust i bakken.

Det er nå gründerne, rederne, forskerne og de kloke hodene langs hele kysten skjønner at det gjelder å ta vare på oppdriften og bygge videre på det vi har fått til.

 ***

For knappe tre år siden besto 80 prosent av verftenes ordrebøker for større skip av offshore-fartøyer.

Ifølge tall fra Norsk Industri var det bestilt 53 skip til en olje- og gassnæring som snart skulle slutte å bestille nytt – mot bare tre ferger og ett fiskefartøy. 

Omstilling måtte til – noe dere forsto tidlig.

Nå er oppdragene langsomt på vei opp igjen, og offshoreskipene utgjør i dag bare 15 prosent av den totale ordreboken.

Dere bygger nå flere ferger enn fartøyer til petroleumsbransjen, og det samme gjelder ikke minst cruiseskip og andre passasjerbåter.  

Dette sier ikke bare sitt – men alt – om deres evne til omstilling.

Samtidig vet vi at deler av næringen fortsatt sliter, og at særlig utstyrsleverandørenes markedssituasjon er krevende.

Og selv om antallet skip i opplag er gått ned fra 194 til 127 siden nyttår, er det fortsatt altfor mange. 

***

 Vi har sett det mest alvorlige oljeprisfallet på 30 år. 

Det har vært svært krevende tider for mange. Da jeg var på et møte med sentrale aktører i maritim næring tidligere i år, kom en deltaker med et godt bilde på hva vi har vært gjennom:

For maritim næring, sa hun, var det å sammenligne finanskrisen med de siste årenes økonomiske situasjon som å sammenligne en fartsdump med et jordskjelv.   

Men nå ser vi at veksten i norsk økonomi er på vei opp.

Ledigheten går ned, og flere kommer i arbeid.

Dette er et oppsving vi ikke kan ta for gitt.

Vår jobb som politikere er å bidra til rammebetingelser som treffer den situasjonen vi er i.

Derfor har regjeringen lagt frem et statsbudsjett for videre vekst, hvor det tas målrettede grep som skal gjøre det mulig for dere å konkurrere, eksportere og skape morgendagens arbeidsplasser.

Dette gjør vi først og fremst gjennom bedre veier og havner, mer næringsrettet forskning, forenkling av papirarbeid og ved å sikre at dere kan skape mer og skatte mindre.  

Ikke minst er det et budsjett som rommer konkret oppfølging av regjeringens ambisiøse strategier og meldinger innen hav, industri og eksport.

***

Vårt aller viktigste bidrag til bedrifter som konkurrerer mot verdens beste er en fortsatt ansvarlig finanspolitikk.

Oljepengebruken skal ned.

Dette er alle enige i - i hvert fall i teorien - helt til det rammer dem selv.

 Vi leverer en historisk satsing på samferdsel.

Mennesker, varer og tjenester må raskere frem.

Siden 2013 har bevilgningene økt med 26 milliarder kroner – mer enn 60 prosent.

For 2018 følger vi opp med en styrking på ytterligere 3 milliarder kroner.

Globaliseringen har gjort verden mindre, og vi må gjøre det vi kan for at også dette langstrakte landet blir litt kortere.

Dette gjør hverdagen enklere for oss alle – og veien til markedene kortere for dere. 

***

Vår aller mest verdifulle ressurs er arbeidskraften.

Det er godt kjent at Norge aldri kan bli billigst, men hver eneste dag beviser dere at vi kan konkurrere gjennom å være smartest.

Derfor er satsing på kunnskap så utrolig viktig. Vi bruker nå 35,4 milliarder kroner til forskning og utvikling. 

I 2018 foreslår vi å bruke 4,2 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013.

Rekordmange bedrifter får nå tilgang til slik støtte.

Dette omfatter skattefunnordningen og den nye ordningen med skattefordeler for oppstartbedrifter.

Mye av dette vil komme verftsindustrien til gode.

***

At dere er de smarteste betyr ikke at regjeringen føler seg fritatt fra å gjøre noe med kostnadsnivået:    

Siden 2013 er selskapsskatten og annen skatt på næringsvirksomhet redusert med 6 milliarder kroner.

Vi jobber også for en fortsettelse av rederiskatteordningen slik at dere kan beholde konkurransedyktige vilkår – og Stortinget har vedtatt å utvide den til å gjelde fartøyer som betjener vindmøller til havs.

***

Havet er en blå tråd gjennom norsk historie – og nå er dere i ferd med å skrive et nytt kapittel.

Vi skal utnytte det forspranget som århundrer med samspill mellom folk og hav har sikret oss her til lands.

Derfor la regjeringen i vår frem både Norges første havstrategi – "Ny vekst, stolt historie" – og vår første stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. 

Norge er i dag 6 ganger mer hav enn land, og vi vet at 90 prosent av havet ikke er utforsket ennå.

Vi vet også at en voksende verden trenger mer mat, medisiner, energi og mineraler. For Norge betyr dette fantastiske muligheter til å skape verdier og jobber i hele landet.

Vår oppsamlede kunnskap skal ikke være en sovepute – men et springbrett for å bygge på med enda mer kunnskap – og forsterke vårt lederskap til havs.

Derfor står den historiske satsingen på næringsrettet forskning helt sentralt i oppfølgingen av regjeringens industrimelding.

Slik må det være når vi nå beveger oss mot en fremtid preget av lavutslipp, førerløse fartøyer og tingenes internett.  

***

Veien fra gode idéer på tegnebrettet til trygge arbeidsplasser er ofte lang.

Derfor har vi etablert katapultordningen – nye testsentre hvor bedrifter fra hele landet skal få komme og teste ut sine ideer og løsninger.      

Jeg hadde en fabelaktig dag da jeg i september åpnet Blue Innovation Arena her i Ålesund. Denne driftige klyngen var med helt til katapultordningens første finalerunde nå i høst, uten å nå helt i mål.

Den gode nyheten er at potten dobles neste år - til 100 millioner kroner - så da er det nye muligheter.

Dette er nødvendig for å få på plass flere testsentre.

Vår norske tradisjon for klynger – den tilliten og kompetansedelingen som hersker på tvers av bedrifter, regioner og sektorer – er i seg selv et norsk konkurransefortrinn.

Dette fortrinnet styrker vi ved å støtte etablerte klynger – og etableringen av nye klynger. 

Vi trenger flere slike omstillingsmotorer.

For å redusere risikoen til dem som våger seg på det uprøvde ytterligere, legger vi også opp til å støtte demonstrasjons- og piloteringsprosjekter i maritim og marin næring med 30 millioner kroner.

Dette er bare ett av de veldig mange tiltakene i vår havstrategi.

Vi viderefører også bevilgningen på 25 millioner kroner til sektorovergripende satsing på havnæringene gjennom Norges forskningsråd.

I arbeidet med forskningsprogrammet MAROFF – som strekker seg fra fjernstyrte fartøy og digitalisering til klima og sikkerhet – følger vi opp anbefalingene i Maritim21, som jeg fikk overlevert her på denne scenen i fjor.

 ***

For å gi oppdragene en ekstra dytt, legger vi frem en helt ny ordning for å styrke konkurranseevnen.

Hvis denne får Stortingets tilslutning, vil det opprettes en ny og markedsbasert låne- og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft når disse skal brukes i Norge, enten det gjelder fiskebåter, ferger, brønnbåter eller hurtigbåter.

Garantirammen skal være på hele 10 milliarder kroner, og ordningen skal også gi rederiene og utstyrsleverandørene etterlengtede løft. 

Vi har allerede fått inn mange gode søknader.

I tillegg viderefører vi den alminnelige ordningen for eksportfinansiering på 145 milliarder kroner og utvider den til også å gjelde norske kjøpere av blant annet krillfartøy og havmerder. 

***

Myndighetenes oppgave begrenser seg slett ikke til å legge til rette for at andre kan bestille.

Vi bestiller også selv:

Enten vi ruster opp forsvaret av landet eller forskningen til havs, bidrar vi til tykkere ordrebøker hos norske verft.

Dette gjelder både vedlikehold og nye fartøyer, som for eksempel planene om anskaffelse av tre helikopterbærende kystvaktfartøyer.

Vi har styrket tilskuddsordningen for ansettelse av sjøfolk og foreslår å videreføre den med over 2 milliarder kroner i 2018.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å gjøre det mer attraktivt å seile under norsk flagg. Vi mener at minst 40 av de 52 tilfellene hvor skip er innflagget siden 2016 kan føres tilbake til oppmykningen av de såkalte fartsområdebegrensningene.

***

Like viktig som at fremtiden er blå, er det at den også må være grønn.

Derfor har vi gjort kriteriene i kondemneringsordningen mer treffsikre og tilgjengelig for flere. Neste år ønsker vi å bruke 30 millioner kroner på dette kombinerte tiltaket for bedre miljø og flere i arbeid.

Vi etablerer et nytt investeringsselskap – Fornybar – med en ramme på 400 millioner kroner.

Fordi grønn teknologi rett og slett skal lønne seg.  

***

Dere har alle lagt ned en stor innsats i vanskelige tider og vist en imponerende evne til omstilling.

Mange av dere har fått lønn for strevet, men ikke alle.

Det gjelder imidlertid for alle at omstilling ikke tillater hvileskjær.

Utfordringene er fortsatt store, men utgangspunktet er godt:

Norge har en solid økonomi, høy velferd og gode rammevilkår for næringslivet.

Vi styrker deres omstillingsevne ytterligere ved å satse på kunnskap, opplæring, næringsrettet forskning, infrastruktur og forenkling av lover og regler.

Det er ikke politikernes oppgave å bestemme hvilke nye arbeidsplasser vi skal ha.

Vi vet også lite om hvilke nye arbeidsplasser fremtidens Norge vil få.

Det eneste vi vet, er at hvis vi gjør jobben vår, vil dere skape de arbeidsplassene vi trenger.

 

Takk for oppmerksomheten og lykke til.

***