Historisk arkiv

Lansering av ny tilskuddsordning - Arktis 2030

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet lanserer en ny tilskuddsordning Arktis 2030 for å realisere prioriteringene i nordområdesatsingen.

Prosjektsamarbeid er et viktig virkemiddel i regjeringens nordområdesatsing. Gjennom å opprette en ny tilskuddsordning Arktis 2030 utvider vi perspektivet både geografisk og i tid.

Den nye ordningen vil ha en ramme på 150 millioner kroner for 2015. Formålet med Arktis 2030 er å fremme norske interesser og bidra til å realisere regjeringens prioriteringer i nordområdesatsingen.Det betyr strategiske prosjekter med ulike samarbeidspartnere som kan bidra til økt samhandling over grensene i nord, offensiv næringssatsing, bred kunnskapssatsing, videreutvikling av infrastruktur og styrket miljøvern, sikkerhet og beredskap.

Støtte fra Arktis 2030 vil også kunne gå til prosjekter som gir økt kunnskap om klimaendringene i polare områder samt bidrar til det konkrete arbeidet i Arktisk råd og det internasjonale samarbeidet i Antarktis.

Prosjekter med internasjonale samarbeidspartnere og offentlig–privat partnerskap vil bli prioritert. Arktis 2030 er en såkornordning. Det betyr at vi ønsker prosjekter som etter hvert kan stå på egne ben.

741 millioner kroner er blitt bevilget til tilskuddsordningene

Barents 2020 og Arktisk samarbeid siden opprettelsen i 2006. 246 prosjekter er blitt realisert takket være bevilgningene. Deloitte har nylig evaluert tre større Barents 2020-prosjekter og konklusjonen er positiv:

– Evalueringen viser at Barents 2020 har bidratt til kunnskapsoppbygging i nordområdene og økt interesse for nordområdene og nordområderelaterte spørsmål, sier Grete Elgaaen, partner i Deloitte.

Ved å slå sammen de to tilskuddsordningene Barents 2020 og Arktisk samarbeid til én ny ordning Arktis 2030 omfattes nå hele det sirkumpolære Arktis. Regjeringen løfter blikket utover 2020 og ser mot nye horisonter i 2030. Et tiår hvor mange av de utviklingstrekkene innenfor klima, energi og skipsfart som vi ser konturene av i dag, kan bli en realitet.