Behov for bedre døgnhvileplasser i nord

En rapport fra transportmyndighetene i Norge, Sverige, Finland og Russland viser at det er behov for bedre døgnhvileplasser i Barentsregionen. Døgnhvileplassene bør spesielt bli bedre tilrettelagt for kvinnelige sjåfører.

Barents Euro-Arctic Transport Area (BEATA) har kommet med en interessant rapport. Den viser at døgnhvileplassene i nordområdene ikke er gode nok. Vi vil nå gå inn i rapporten og se hvordan vi kan legge til rette for bedre døgnhvileplasser i årene som kommer, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Barents Euro-Arctic Transport Area er en del av transportsamarbeidet i Barentsregionen. Det er fagetatene i landene som har levert rapporten med forslag til tiltak: «24h rest areas in Barents». Rapporten var bestilt av Samferdselsdepartementene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Klimatilpasninger og nye hvileplasser

Rapporten viser at det er et stykke igjen før tilbudet er godt nok. Det er behov for 17 nye døgnhvileplasser i Norge. I hele Barentsregionen er det planlagt 26 nye døgnhvileplasser.

Det er mange interessante tiltak rapporten anbefaler. Spesielt tilrettelegging for de ekstra utfordringene klimaet i nord bringer med seg. For eksempel foreslår den ramper sjåførene kan gå opp på, så de kan fjerne snøen som legger seg på taket av kjøretøyene. Vi må se dette i sammenheng med budsjettene og veiutbyggingen i årene som kommer, sier samferdselsministeren.

Stortinget har nettopp behandlet ferdig Nasjonal transportplan 2022-2033. Det er lagt opp til en sterk satsing på veiinvesteringer de neste 12 årene. En plan for etablering av døgnhvileplasser vil inngå i dette arbeidet. Statens vegvesen la i 2017 fram en Nasjonal plan for døgnhvileplasser, som vil være grunnlaget for utbyggingen.

I tillegg anbefaler arbeidsgruppa å se på mulighetene for å tilby ladeplasser for elektriske kjøretøy, for å møte utviklingen av grønnere transport.

Egne tiltak for kvinner

Utredningen har sett spesielt på tilbudet til kvinnelige yrkessjåfører. Mange steder har det ikke vært tilrettelagt godt nok.

– For å rekruttere flere kvinner til yrket, må vi tilby hvileplasser med gode toalettfasiliteter. I tillegg må hvileplassene generelt ha en god standard, og jevnlig tilsyn, så kvinnene kan føle seg trygge, sier Hareide.

FNs bærekraftsmål settes høyt på agendaen til de nordiske samferdselsdepartementene. Det er i den sammenheng bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene, at arbeidsgruppen er bedt å se på likestilling.

Kart over hvileplassene

– En stor del av langtransporten krysser grenser, og det er nødvendig at landene samarbeider godt, påpeker samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Gjennom arbeidet er det utviklet et interaktivt kart for døgnhvileplasser (link). Her kan yrkessjåfører enkelt få oversikt over standarden på toalett og bad, om det er wifi eller andre fasiliteter.

– Det er viktig at sjåfører får tilgang til denne typen informasjon. Kartet er lett tilgjengelig og oversiktlig, og vil gjøre hverdagen enklere og mer forutsigbar for sjåførene, sier Hareide.

Internasjonalt samarbeid ledet fra Norge

I Barentsområdet er det lange avstander, og ofte langt mellom godt utstyrte hvileplasser for tungtransport. Avstanden mellom hvileplassene varierer mye. Det er totalt 188 registrerte døgnhvileplasser i området, med svært ulik standard. En gjennomsnittlig hvileplass har plass til tre tungbiler.

Statens vegvesen i nord har ledet arbeidet med rapporten. For å kunne bli definert som en døgnhvileplass i Barentssammenheng, må følgende være på plass:

  • Toalett
  • Avfallshåndtering
  • Rengjøring og tilsyn
  • Åpen hele året
  • Parkering for tungbiler

For mer informasjon, se rapporten: