Kjære alle sammen.

Kjære bokhandlere.

Kjære nominerte forfattere og forlag.

På samme vis som at jeg får meg «ekstrajobb» i en bokhandel oppunder jul – noe jeg håper en av bokhandlene deres inviterer meg til i år igjen – har utdelingen av Bokhandlerprisen blitt noe av en tradisjon for meg,

I fjor var jeg dessverre forhindret fra å være her med dere. Det gjør meg desto mer takknemlig over å kunne være her i år. 

--- 

Jeg tror noe er i ferd med å skje.

Jeg tror noe er i ferd med å endre seg.

Utlånstallene for voksen litteratur stiger.

Det samme gjør tallene for salg gjennom bokhandler.

Og selv om vi vet at bildet er nyansert – det er store skjevheter i hvilke grupper som leser – er det verdt å merke seg at salget i bokhandel i fjor økte for første gang på ti år.

At salget av barne- og ungdomsbøker har gått opp med tolv prosent hittil i år.   

NRK og Leseklubben har akkurat avsluttet Boktober, til voldsomt engasjement, fra meg selv inkludert.

Influensere har vendt blikkene og skjermene sine mot bøkene.

Jeg synes vi kan merke et sug i befolkningen etter noe annet enn klikkdrevne reels.

Etter noe langsommere.

Noe tankevekkende.

Noe som utvider kunnskapen og fantasien vår, i stedet for lette underholdningskalorier.

Så når Arbeiderparti-regjeringen lanserer vår leselyststrategi for voksne på nyåret, er det min påstand at selv om leselysten og leseevnen må og skal prioriteres, vil denne strategien fremmes inn i et felt i medvind.

--- 

Få har bidratt til denne medvinden i sterkere grad enn dere.

Så selv om vi i dag skal vi hylle vinneren av Bokhandlerprisen, skal vi også hylle bokhandlene og bokhandlerne selv, for den helhjertede og engasjerte innsatsen dere legger ned i litteraturens tjeneste.

Dere som står klare når kundene deres kommer inn i butikken fra snødrevet og adventsstresset.

Dere som hjelper folk med å plukke ut bøker som skal leses.

Deles.

Bøker som skal vandre mellom hus og bokhyller i årene som kommer.

En av tre bøker vi kjøper, kjøper vi til noen andre.

Tenk litt på hvor vakkert det er.

Også dette er vakkert: Nesten nitti prosent av oss bor i en kommune med bokhandel.

Det finnes en bokhandel per 12 000 innbyggere her i dette lange landet. Til sammenligning er tallet i Sverige en bokhandel per 47 000 innbyggere.

At landet er dekket av bokhandler kommer jo ikke bare av at vi har boklov og leselyststrategier.

Det kommer også av dedikasjon og kjærlighet til faget, og til litteraturen, i hele bransjen.

Og dette nettverket av bokhandler er med på å binde oss sammen. Med på å holde samtalene i gang.

Det er som Elke Tarraldsen – som driver Norges nordligste bokhandel i Kjøllefjord – sier:

For meg handler bokhandelen om å ta vare på lokalsamfunnet. Her kjenner vi kundene våre, vet hva de liker, og kan anbefale ei bok med litt mer enn bare en algoritme i ryggen.

Kanskje er det også som Tore Renberg har sagt: Uten bokhandlene kollapser vi.

--- 

Det er derfor ikke rart at forfatterne selv ser på Bokhandlerprisen som en helt spesiell anerkjennelse. Nominasjonene kommer fra landets mest lidenskapelige og kunnskapsrike lesere: Bokhandlerne selv.

Og historiene de har nominert i år, kan ta deg nesten hvor som helst:

Her er beretningen om Eva Jørgensen, Milorg-agenten på Hamar som opererte under kodenavnet «Jakob», og som så ble skrevet ut av historien.

Vi tas med til Ukraina, til krig, til den kaldeste vinteren på femten år.

Her er hverdagslivet i Vika på syttitallet og hverdagslivet på Madla på åttitallet.

Her er ulver i Náklav og astrobiologers forsvinninger.

Et ritualistisk dandert lik dukker opp under byggingen av Bodø/Glimts nye stadion. Blant annet.    

Det er en bredde i fantasi og historier her som bare virkelig god litteratur kan spenne opp for oss.

--- 

Årets vinner av Bokhandlerprisen har skrevet en roman som er nettopp breddfull av fantasi og historiske tråder.

«Bokstaver er liv. Bokstaver er tanke. Bokstaver er minne,» skriver Vetle Lid Larsen.

«Her jeg sitter lenge etter, ribbet for alt, har jeg i hvert fall dette. […] Jeg var den første nordmann som skrev dem. Tror du meg ikke?»

Og da skjønner alle at det er Vetle Lid Larsen som tildeles Bokhandlerprisen for 2026 for romanen Dragsug.

Kanskje spiller det ingen rolle om vi tror deg, Vetle, eller karakteren Ulv som i år 998 reflekterer over livet han har levd.

For historien du har skrevet er så vilter, overdådig og full av krumspring at leseren uansett er med på premissene.

Dette er første gangen Lid Larsen nomineres til Bokhandlerprisen, tretti år etter gjennombruddet med Kjærlighet før øya synker, og etter de siste års leser- og kritikersuksesser med Lucias siste reise og De stjernekyndige. 

I Dragsug følger vi to historiske linjer.

Vikingtiden og andre verdenskrig.

Treskjæreren Ulvs liv knyttes sammen med historielærerinnen Albertines skjebne gjennom funnet av det som kan være dragehodet fra Olav Trygvassons skip Ormen Lange.  

Altså.

Det er fargerikt.

Det er sjøsprøyt og generøs fortellerkunst.

Det er drivende spennende.

Og det er svært fortjent.

Det er en stor glede å tildele Vetle Lid Larsen årets Bokhandlerpris.