Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Matsvinnavtalen er en suksess

Det har nå gått ett år siden den ambisiøse bransjeavtalen om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030 ble undertegnet.  Det totale matsvinnet i Norge er redusert med 14 prosent fra 2010 til 2016. Hvis denne utviklingen fortsetter, er målet for 2030 innen rekkevidde.

Gruppebilde matsvinnavtalen
Ettårsdagen for matsvinnavtalen ble markert i Klima- og miljødepartementet. Foto: Snorre Tønset, KLD

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble signert av fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner i juni i fjor. Siden har over 60 bedrifter sluttet seg til og forpliktet seg til å måle og rapportere både omfanget av matsvinn og tiltak som er gjennomført.

–Dette er imponerende tall og viser at når myndigheter og bransje samarbeider, så kan vi oppnå raske og betydelige resultater. Nå gjelder det å holde trykket oppe for å nå halveringsmålet i 2030. Redusert matsvinn er viktig, både for miljøet, klimaet og for å spare penger, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Om avtalen

Om lag en tredel av maten som produseres i verden blir kastet. Det kastes minimum 350 000 tonn fullt brukbar mat i Norge hvert år. Godt over halvparten av dette kastes hjemme i husholdningene. Siste rapportering viser at det totale matsvinnet i Norge er redusert med 14 prosent målt i kilo per innbygger siden 2010. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil målsettingene i bransjeavtalen være innenfor rekkevidde.

Ifølge bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn skal myndighetene kartlegge matsvinn fra forbrukere, mens myndigheter og matbransje sammen skal utføre tiltak som kan bidra til at forbrukerne kaster mindre mat. Matbransjen skal koordinere kartlegging og rapportering fra sine bedrifter, mens myndighetene skal sammenstille nasjonal statistikk.

Mange milepæler nådd i hele verdikjeden
Alle dagligvarekjedene har allerede sluttet seg til avtalen. Matindustribedriftene som har signert representerer over 50 prosent av omsetningen i denne sektoren. For hotellsektoren er andelen 45 prosent. Dette gir et viktig signal om at matbransjen ønsker å gjøre sitt for å bidra til at matsvinnet i Norge halveres innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål.  Mange virksomheter har satt seg mer ambisiøse mål og bruker tiltak mot matsvinn som et konkurransefortrinn for å vise sitt samfunnsansvar.

Flere kommuner kommer på banen. Blant de 1600 serveringsstedene som er med i bransjeprosjektet KuttMatsvinn2020, er både kantiner, sentralkjøkken, sykehjem, skoler og barnehager. Dette viser at også offentlige virksomheter vil være med på dugnaden for å redusere matsvinnet.

Ett år etter at avtalen ble signert viser resultatene at alle sektorer jobber aktivt med kartlegging og tiltak. Både sjømatindustrien og landbruksnæringen er godt i gang med prosjekter for å få oversikt over omfanget av matsvinn og årsakene til at det oppstår. Dette er helt nødvendig for å iverksette tiltak som bidrar til varige, systematiske endringer.

Modell for lignende internasjonale avtaler
Det gode samarbeidet mellom bransje og myndigheter om matsvinn har vekket internasjonal interesse. Den norske modellen er brukt som utgangspunkt for lignende bransjeavtaler både i Nederland og Finland.

Fakta om avtalen
Departementene som signerte avtalen i juni 2017 er: Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Representanter for hele matbransjen undertegnet også. Disse er Dagligvarehandelens Miljøforum, Dagligvareleverandørenes forening, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Sjømat Norge og Virke.

 

Til toppen