Bruk vår vannkraft til datakraft

Innlegg av samferdselsministeren, publisert i Fædrelandsvennen, 11. mai 2016.

Norge har et godt utgangspunkt for etablering av store datasentre.

Vi har et effektivt kraftmarked, god forsyningssikkerhet, kjølig klima og høyt utdanningsnivå. Gjennom flere grep forsøker regjeringen nå å øke investeringslysten hos store dataaktører, slik at vi kan etablere fremtidsrettede arbeidsplasser som utnytter norske naturressurser. I år kuttet vi elavgiften for denne næringen, noe vi vet har blitt tatt positivt imot. Sammen med «Invest in Norway» har jeg besøkt flere aktører i utlandet for å promotere landet vårt som destinasjon for databasert industri. Kutt i elavgift ble nevnt av samtlige aktører som viktig bidrag for å styrke Norges posisjon.

Vi jobber også med norske aktører for å styrke denne klyngen. For noen uker siden la regjeringen frem vår strategi «Digital Agenda», som inkluderte en ekomplan. For få dager siden hadde vi en rundebordskonferanse i Samferdselsdepartementet for å kartlegge alle små og store hindre som myndighetene og markedsaktørene må jobbe for å fjerne. Det er altså et stort nasjonalt engasjement for å legge til rette for dette.

I et innlegg i Fædrelandsvennen 28. april frykter Peder Nærbø i Bulk Infrastructure at Norge skal bli en digital avkrok. Jeg håper og tror at regjeringens arbeid, sammen med telekombransjens pågangsmot og investeringer, vil gjøre at vi ikke blir en avkrok, men tvert imot et digitalt fyrtårn!

Vi må likevel være bevisst på at det er mange land som konkurrer med Norge om å være destinasjon for databasert industri. Vårt store naturgitte fortrinn sammenliknet med andre nasjoner er de enorme mengdene med ren vannkraft som finnes i Norge. Internettsamfunnet har et stort energibehov. For at nettet ikke skal bli en miljøversting, må det driftes på ren energi. Den finnes det mye av på Sørlandet og Vestlandet.

Skal Norge kunne konkurrere om etablering av databasert industri, må det tilbys konkurransekraftige betingelser. I statsbudsjettet for 2016 har regjeringen, sammen med KrF og Venstre, lyttet til innspillene fra bransjen og vedtatt at store datasentre kun skal betale 0,48 øre pr kWh i avgift på elektrisk kraft. Sammenliknet med avgiftsnivået under forrige regjering gir en slik sats betydelige besparelser for store datasentre. Endelig kan vi begynne å konkurrere med land som Sverige, Danmark og Finland.

Jeg har tro på at ren energi og gode rammebetingelser vil være attraktivt for mange av aktørene. Dette vil i tillegg være en viktig faktor i den omstillingen av Norge som regjeringen har tatt initiativ til. Lav elavgift til store datasentre har fjernet et av de store hindrene, men vi må fortsette å bygge ut fiberkapasiteten inn og ut av landet. De store datasenteraktørene har også påpekt at det er behov for nettopp dette. Vi kartlegger derfor all grensekryssende fiberkapasitet og vurdere hvor godt markedet fungerer. Hvis staten eller markedet skal forbedre situasjonen, trenger vi et bedre kunnskapsgrunnlag. Ekominvesteringene i Norge er på rundt åtte milliarder kroner i året. Det viser at markedet ser investeringsmuligheter og benytter seg av dem. Jeg vil arbeide for at nivået fortsetter å stige. Jeg har stor tro på en markedsbasert utvikling av datasentre på Sørlandet og Vestlandet, og gjennom regjeringens satsing tror jeg flere datasenteraktører vil satse på dette i de to regionene.