Spørsmål: Får konkurranseutsettingen noen praktisk betydning for landets togpassasjerer?

De reisende vil ikke merke noen forskjell. Denne saken handler om at regjeringen legger de overordnede rammene for at staten skal fortsette å kjøpe driften av de aller fleste togtilbudene i Norge.

Regjeringens mål er en god reisehverdag for passasjerene. Regjeringen har derfor prioritert kjøp av nye tog og å ta bedre vare på dagens jernbane.

Spørsmål: Dere direktetildelte driften av togtilbudene på Østlandet og Sørlandet til Vy – hva har forandret seg?

Fram til 25. desember 2023 var det adgang til å direktetildele avtaler for persontransport med jernbane etter EU-regelverket. Avtalene for trafikken på Østlandet ble direktetildelt under dette unntaket. Denne adgangen eksisterer ikke i dag.

Nåværende direktetildelte avtaler har blitt tildelt på bakgrunn av unntaksbestemmelser i tråd med regelverket. Disse unntaksbestemmelsene er nå ikke lenger mulig å bruke, fordi de er opphevet eller knyttet til en situasjon som ikke lenger er gjeldende.

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke endre det norske regelverket så man kan direktetildele?

Kravet til konkurranseutsetting følger av regelverk som vi er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen.

Samferdselsdepartementet har undersøkt mulighetene for å endre selve EU-regelverket eller få egne tilpasninger eller unntak i EØS-avtalen. Departementets forsøk har ikke ført frem.

Spørsmål: Hvordan har dere jobbet med EU for å fremme norske interesser?

Samferdselsdepartementet har vært i dialog med EU-kommisjonen om hvordan man skal forstå de aktuelle bestemmelsene i kollektivtransportforordningen. Ut fra tilbakemeldingene er det ikke noe grunnlag for at Norge vil få gehør for å få egne tilpasninger eller unntak i EØS-avtalen i større grad enn det som gjelder etter EU-reglene.

Det pågår enkelte prosesser i EU-domstolen om allerede inngåtte direktetildelte avtaler i Nederland. Norge har involvert seg til støtte for Nederland i disse sakene. Det er da viktig for Norge å få frem at myndighetene har et betydelig handlingsrom for å utforme trafikkavtaler ut fra hvilket togtilbud man ønsker å ha. Dette vil sikre at staten kan legge opp til et godt og enhetlig statlig styrt togtilbud i fremtidige trafikkavtaler. Men disse sakene vil ikke kunne utvide det fremtidige handlingsrommet for direktetildeling.

Spørsmål: Gjør Norge noe for å utnytte handlingsrommet i regelverket?

Slik reglene er utformet nå, er det lite handlingsrom med tanke på hvordan man kan tildele nye avtaler. Norge bruker likevel de mulighetene som finnes i regelverket til å tilby gjennomgående gode togtjenester av høy kvalitet.

Regelverket gir de ansvarlige myndighetene betydelig frihet med tanke på hvordan man innretter trafikkavtalene for å få den kvaliteten på tjenestene man ønsker, så lenge det er i tråd med den overordnede transportpolitikken og så lenge kommersielle aktører ikke tilbyr like gode tjenester uten offentlig inngripen. 

Dette betyr i praksis at staten utnytter handlingsrommet til å etablere et togtilbud som er en integrert del av det samlede kollektivtilbudet, særlig på Østlandet og i byområdene. Det gjør det mulig å tilby de reisende et togtilbud med blant annet høy frekvens, god dekning gjennom døgnet, gode pris- og rabattordninger og god geografisk dekning.

Det finnes også noen tilbud der staten ikke behøver å etablere et eget tilbud, fordi det drives et tilfredsstillende tilbud på kommersiell basis – slik som på internasjonale forbindelser og, fra 2027, på Flåmsbanen.

Spørsmål: Hvordan vil staten unngå useriøse utenlandske togselskaper å kjøre i Norge?

Ingen useriøse togselskaper får lov å kjøre i Norge.

For det første stilles det krav til lisens og sikkerhetssertifikat fra Statens jernbanetilsyn eller annen myndighet for å kunne kjøre i Norge. Dette gjelder alle togselskaper.

For det andre vil Jernbanedirektoratet stille strenge kvalifikasjonskrav til de som ønsker å delta i konkurransene om trafikkpakkene.

For det tredje vil Jernbanedirektoratet avvise useriøse tilbud i en konkurranse.

Spørsmål: Hvordan blir de nye trafikkavtalene?

Både Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet, som har ansvar for trafikkavtalene, har lært mye av de første trafikkavtalene, og den lærdommen skal nå benyttes til å forbedre de nye avtalene.

Departementet har derfor gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å gjennomgå trafikkavtalene og vurdere hvilke krav staten skal stille til togtilbudet. Hensikten er at de reisende skal møte et forutsigbart og godt togtilbud fra operatøren som kjører på oppdrag fra staten. 

Direktoratet skal i høst gi sine råd og vurderinger til Samferdselsdepartementet om dette.

Departementet vil i løpet av 2026 gi Jernbanedirektoratet mandat for å inngå nye trafikkavtaler på vegne av staten.

Spørsmål: Hva vil være annerledes mellom konkurransen som var satt ut av Solberg-regjeringen med H og FrP og denne som Arbeiderpartiregjeringen skal ut med?

Det har vært mye lærdom i de første konkurransene, og denne lærdommen skal brukes til å stille tydelige krav til operatørene som vil være med i konkurransen. Det gjelder særlig for å sikre god kvalitet på togtilbudet til passasjerene, og at de ansatte ivaretas på en bra måte.  

Spørsmål: Hvor mye vektes pris i trafikkpakkeanbudene?

Pris og kvalitet er sentrale faktorer når Jernbanedirektoratet skal vurdere anbudene som kommer inn.

Akkurat hvordan pris vil vektes opp mot andre forhold, er det imidlertid for tidlig å si noe om nå.

Spørsmål: Hvem vil få ansvaret for vedlikehold av togene i de nye avtalene?

Det er i utgangspunktet opp til hver enkelt togoperatør å selv velge hvem som skal vedlikeholde togene.

Dette gjør at operatørene kan finne gode løsninger med sine underleverandører på hvordan vedlikeholdet utføres, slik at de kan ha stabil drift og god kvalitet på sine togtjenester.

Samtidig er vedlikehold av tog et eksempel på område der staten har lært mye fra de første trafikkavtalene. Det vil derfor bli tatt grep i nye trafikkavtaler for bedre vedlikehold. Nøyaktig utforming av disse grepene er det for tidlig å si noe om.

Spørsmål: Hvordan vil Samferdselsdepartementet sikre de ansatte i de kommende konkurransene? Vil alle beholde sine lønns – og arbeidsvilkår? Vil Samferdselsdepartementet stille krav om virksomhetsoverdragelse?

Det følger av jernbaneloven at reglene i arbeidsmiljøloven om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse også gjelder ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane.  Det betyr at ansatte har rett til virksomhetsoverdragelse til en ny operatør – dersom de ønsker det.

Et hovedformål med reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven er nettopp at arbeidstakeres rettigheter skal ivaretas. I tiden som kommer vil Jernbanedirektoratet undersøke om det er nødvendig at staten stiller ytterligere krav, for å være sikre på at de ansattes rettigheter ivaretas tilstrekkelig i kommende konkurranser.

Spørsmål: Hvem vil bli omfattet av virksomhetsoverdragelse?

Oppdragsgiver, det vil si Jernbanedirektoratet, skal informere om hvilke grupper ansatte som blir berørt. Utgangspunktet i regelverket er at ansatte som er knyttet til den aktuelle togdriften overføres til en eventuelt ny virksomhet.

Spørsmål: Er det noen ansatte som vil miste rettigheter i forbindelse med konkurranseutsetting?

Det følger av arbeidsmiljøloven at tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til den nye arbeidsgiver.

Samferdselsdepartementet har bedt Jernbanedirektoratet om å opprette en referansegruppe for å ha en ryddig dialog med fagforeningene i arbeidet med de nye trafikkavtalene.