Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om palestinske skolebøker

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Anniken Huitfeldt (Ap) om når utenriksministeren ble kjent med innholdet i det nye pensumet i palestinske skolebøker og hva en har foretatt seg overfor palestinske utdanningsmyndigheter for å bidra til at skolepensumet har en fredsbyggende effekt.

Skriftlig spørsmål nr. 294 (2019-2020).
Datert 13.11.2019

Fra representanten Anniken Huitfeldt (Ap) til utenriksministeren: 
Aftenposten har de siste dagene omtalt pensuminnholdet i palestinske skolebøker. Når ble utenriksministeren kjent med innholdet i det nye pensumet og hva har en fra norsk side foretatt seg overfor palestinske utdanningsmyndigheter for å bidra til at skolepensumet har en fredsbyggende effekt?

Utenriksministerens svar:
Norge samarbeider tett med andre sentrale givere til utdanningssektoren i Palestina, særlig EU, Finland, Irland, Storbritannia og Tyskland, samt FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) som drifter en rekke skoler i Palestina og nabolandene. Mesteparten av norsk støtte går gjennom en felles finansieringsmekanisme (Joint Financing Partnership), hvor blant andre Tyskland, Finland og Irland også er givere. Som en sentral giver til utdanningssektoren legger Norge stor vekt på å bidra til at den palestinske utdanningssektoren, herunder det palestinske skolepensumet, går i en positiv og fredsbyggende retning.

Norsk støtte går ikke til utvikling av skolepensum eller trykking av bøker. Norsk støtte til utdanning i Palestina går hovedsakelig til bygging, innredning og renovasjon av skoler, elevtransport og opplæring av lærere, inkludert kursing innen etikk, menneskerettigheter og ikke-vold.

Norske myndigheter har i mange år og under skiftende regjeringer hatt dialog med den palestinske selvstyremyndigheten (Palestinian Authority, PA) om innholdet i deres skolepensum.

Jeg tok senest opp det palestinske skolepensumet med president Mahmoud Abbas da han besøkte Norge i september. President Abbas orienterte om at PA har iverksatt en gjennomgang av det nye pensumet og opprettet en regjeringskomité bestående av flere fagstatsråder for å lede dette arbeidet. I norske myndigheters kontakt med PA i etterkant har det blitt bekreftet at komiteens arbeid pågår og at enkelte endringer i pensumet har skjedd og vil skje parallelt med dette. PAs utdanningsminister har i møte med Norges representant til Palestina opplyst at avtaler med Israel, herunder den gjensidige anerkjennelsen mellom Israel og PLO som del av Oslo-avtalene, er trykket i sin helhet i historiebøkene, og at det ikke medfører riktighet at det ikke står om fred i skolebøkene.

Når det gjelder eksemplene fra det palestinske skolepensumet som Aftenposten har omtalt, tar jeg skarp avstand fra disse. Målet med dialogen vår med PA er at slikt ikke skal finnes i de palestinske skolebøkene. Ifølge palestinske utdanningsmyndigheter er mange av de kritikkverdige eksemplene ikke lenger med i skolebøkene.

Det er viktig for Norge og andre givere at en uavhengig aktør gjennomgår det palestinske pensumet. Det er derfor positivt at PA samarbeider med det tyske instituttet «Georg-Eckert-Institut» (GEI) som på oppdrag fra EU nå gjør dette. Denne uavhengige studien vil gi giverne et grunnlag for videre dialog med PA om forbedring av skolepensumet. Norge har vært aktivt med i forberedelsene til studien og deltar i videre oppfølging.

Norske myndigheter tar skarp avstand fra antisemittisme og hatefulle ytringer. Slike ytringer gir grobunn for gjensidig hat og fiendskap. Bekjempelse av diskriminering, inkludert hatefulle ytringer og antisemittisme, er et viktig prinsipp for norsk utenrikspolitikk. Norge har i mange år arbeidet for å bygge gjensidig forståelse mellom partene i den israelsk-palestinske konflikten. I tillegg til dialogen med myndighetene, har vi støttet en rekke organisasjoner og prosjekter som arbeider for økt tillit og forståelse.