Kjære alle sammen.

Dere som savner Johanne.

Dere i Al-Noor-moskeen.

Dere i Stiftelsen 10. august.

I sommer var vi et mangfoldig fellesskap som heia på laget vårt og landet vårt.

I heiagjengen sto menn med vikinghjelmer og kvinner med hijab.

Småttiser med Nusas navn på ryggen og fjortiser med Haalands navn på hatten.

Gutter med slekt i Kabul og jenter med slekt i Kabelvåg.

Mange som har spurt seg selv om de egentlig hører hjemme her i landet, fikk svar i sommer. De opplevde at det er her - i dette fellesskapet og denne heiagjengen - de hører hjemme.

Verden har blitt mer utrygg.

Mange land ruster opp forsvaret sitt - også Norge.

Men for å beskytte landet, trenger vi ikke bare et sterkt forsvar.

Vi trenger et sterkt fellesskap.

Den teknologiske utviklinga har fjerna mange av de felles opplevelsene og fysiske møteplassene våre.

Voksne ser ikke lenger på den samme nyhetssendinga klokka sju.

Ungene møtes ikke lenger på den samme lekeplassen og ungdommene henger ikke lenger på det samme hjørnet.

Voksne har tilgang på all verdens nyheter på sin egen skjerm. 

Ungene leker på nettet og ungdommene henger på sosiale medier.

Vi kan velge hva vi vil se og hva vi vil høre.

Det kan gjøre oss vidsynte.

Men det kan også gjøre oss trangsynte.

Vi kan velge nyhetene som passer oss best.

Velge å henge med dem som ligner oss mest.

Velge fellesskap som fremmer hat mot dem som ikke ligner.

Dette hatet kan - i verste fall - bli til handlinger som tar liv.  

Det skjedde i 2011.

Det skjedde i 2019.

Det skjedde i 2022.

Det skjedde i 2025.

I sommer ble kvinner på et asylmottak i Kristiansand utsatt for hat og hets da de rodde for landslaget.

Da arrangerte politikerne i byen en protest.

De satte seg ned foran rådhuset og rodde mot hatet og for fellesskapet.

Landslaget vårt har fotballspillere med ulike evner og ulik bakgrunn.

Som trenger hverandre. 

Landet vårt har innbyggere med ulike evner og ulik bakgrunn.

Som trenger hverandre.

Så - kjære venner.

I en verden der vi kan velge hva vi vil se og høre - må vi velge å se og høre hverandre.

Velge å lære om hverandre og av hverandre - slik dere gjør her på senteret.

Velge å stå opp mot hets og hat - slik de gjorde i Kristiansand. 

Velge å stå sammen i et mangfoldig fellesskap - slik vi gjorde i sommer.

Vi er menn med vikinghjelmer og kvinner med hijab.

Småttiser med Nusa på ryggen og fjortiser med Haaland på hatten.

Gutter med slekt i Kabul og jenter med slekt i Kabelvåg.

Det er dette som er laget vårt. 

Det er dette som er landet vårt.