Digitalt grenseforsvar er under utredning

I Morgenbladet 13. oktober skriver Sigve Indregard om digitalt grenseforsvar (DGF). Kritisk debatt er viktig og ønskelig, men må foregå på riktige premisser. Her kommer Indregard skjevt ut, skriver statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet.

Hensikten med DGF er å frembringe informasjon av vital betydning for Norge, blant annet for å hindre terror og spionasje. I dag går 99 prosent av all kommunikasjon i fiberoptiske kabler, der Etterretningstjenesten ikke har tilgang. For å løse sine lovpålagte oppgaver må Etterretningstjenesten kunne søke etter informasjon om trusselaktører der denne befinner seg. Samtidig er det viktig å ivareta personvernet. Det legges opp til at Etterretningstjenestens tilgang skal være underlagt et strengt kontrollregime bestående av domstolskontroll og tilsynsordning. Søk etter informasjon skal være målrettet, og utføres etter godkjenning fra en domstol.

Regjeringen arbeider fortsatt med å utrede DGF. Det regjeringsutnevnte Lysne II-utvalget konkluderte med at Norge trenger et digitalt grenseforsvar. Vi har sagt at vi kommer med et høringsnotat med et lovforslag i løpet av 2018. Hva slags form for digitalt grenseforsvar regjeringen til slutt lander på, er for tidlig å si.

Indregard sammenligner Lysne II-rapportens forslag om DGF med Datalagringsdirektivet (DLD). Han har rett i at begge løsninger omfatter midlertidig lagring av data, men utover det er ikke sammenligningen treffende. En betydelig forskjell er at DLD omhandlet lagring av data for å avdekke, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Dette er oppgaver som utføres av politi- og påtalemyndigheten. Etterretningstjenestens oppdrag er imidlertid rettet mot trusler utenfra, og et digitalt grenseforsvar vil derfor benyttes for å fremskaffe informasjon om utenlandske forhold. EU-domstolen slo dessuten fast at DLD var ugyldig fordi datalagringen ville utgjøre et uforholdsmessig inngrep i personvernet. Regjeringen tar selvsagt hensyn til denne avgjørelsen og andre relevante rettskilder, slik at et eventuelt lovforslag vil være innenfor rammen av våre forpliktelser.

Ifølge Indregard vil DGF allerede være utdatert når det innføres. Det er riktig at vi lever i en tid med svært rask teknologisk utvikling, og at Norge kan bli utsatt for meget avanserte trusler. Det er nettopp derfor vi jobber med et digitalt grenseforsvar. Regjeringen vil selvfølgelig ikke legge frem et lovforslag som ikke virker etter hensikten.

Staten skal beskytte oss mot terror og andre ytre trusler som har betydning for Norge og norske interesser. Det betyr at myndighetene må ha tilgang på informasjon som kan bidra til å kartlegge slike trusler. Det vil et digitalt grenseforsvar bidra til.

Publisert i Morgenbladet 27. oktober 2017.