Digitalt grenseforsvar

Et digitalt grenseforsvar vil gi E-tjenesten tilgang til å utføre målrettede søk– etter forhåndsgodkjennelse av en uavhengig domstol.

Advokatforeningen skriver i Aftenposten 23. november at forslaget til digitalt grenseforsvar (DGF) må forkastes. Regjeringen arbeider fortsatt med å utrede DGF. Vi har sagt at vi kommer med et høringsnotat med et lovforslag i løpet av 2018. Hva slags form for digitalt grenseforsvar regjeringen til slutt vil foreslå, er for tidlig å si. 

I dag flyter 99 prosent av all kommunikasjon inn og ut av Norge i fiberoptiske kabler. Informasjonen har flyttet seg fra satellitt, der E-tjenesten har tilgang, til kabelnettet, der E-tjenesten ikke har tilgang i dag. Norge er dermed avhengig av tips fra andre land som har systemer for digitalt grenseforsvar. Det er ikke en god, varig løsning.

E-tjenesten må ha mulighet til å innhente informasjon der informasjonen befinner seg. Det er viktig å understreke at det ligger utenfor E-tjenestens oppdrag å søke etter data om norske personer i Norge. Et digitalt grenseforsvar vil ikke innebære overvåkning av vanlige menneskers e-post, telefontrafikk eller internettsurfing i Norge. Og et hvert søk må være godkjent av en uavhengig domstol.

Mange sammenligner DGF med datalagringsdirektivet (DLD). DLD omhandlet lagring av data for å avdekke, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Dette er oppgaver som utføres av politi- og påtalemyndigheten. E-tjenestens oppdrag er rettet mot trusler utenfra, og et digitalt grenseforsvar vil derfor benyttes for å fremskaffe informasjon om utenlandske forhold. Dette er en grunnleggende forskjell mellom DGF og DLD.

EU-domstolen slo dessuten fast at DLD var ugyldig fordi datalagringen ville utgjøre et uforholdsmessig inngrep i personvernet. Regjeringen tar selvsagt hensyn til denne avgjørelsen og andre relevante rettskilder, slik at et lovforslag vil være innenfor rammen av våre forpliktelser og individets rettigheter. 

Staten skal beskytte oss mot terror og andre ytre trusler som har betydning for Norge og norske interesser. Det betyr at myndighetene må ha tilgang på informasjon som kan bidra til å kartlegge slike trusler. Det vil et digitalt grenseforsvar bidra til.

Publisert i Aftenposten 29. november 2017.