Svar på denne lederen i DN.

DN hevder for det første at Norgespris har skapt problemer i solkraftmarkedet. Om økonomiavisen DN vil ha en diskusjon om metodebruk, bør de begynne med å se på forskjellen på korrelasjon og kausalitet: At to ting skjer samtidig betyr ikke det at det ene forårsaker det andre. Etterspørselen etter solcelleanlegg begynte å falle før Norgespris ble innført, og den samme utviklingen har vi sett i flere europeiske land. Det er lite trolig at Norgespris har reist bakover i tid eller Europa rundt for å stoppe solkraftutviklingen. Tvert imot kan det se ut til at energikrisen i 2022 ga et uvanlig sterkt år for bransjen. Samtidig har regjeringen bidratt med over én milliard kroner i støtte til solcelleanlegg fra 2022 til 2025. Med solcellepaneler får man fritak for elavgift for egenprodusert strøm og selger overskuddsproduksjon til spotpris skattefritt opp til 15.000 kr.

For det andre er fagmiljøene langt fra enige om hvor stor virkning pris har for forbruket av strøm, en nødvendighetsvare for folk. En viktig del av metodelære er også at man må sammenligne like ting, epler og epler, ikke epler og pærer. Analysene DN viser til bygger på sammenligninger av strømforbruk over noen få måneder mellom grupper som i utgangspunktet er svært ulike, for eksempel leiligheter med lavt forbruk på den ene siden, og større boliger med høyere oppvarmingsbehov på den andre. Husholdninger som i utgangspunktet har høyt strømforbruk har i langt større grad valgt Norgespris enn husholdninger med lavt forbruk. Da er det vanskelig å fastslå at forskjeller i forbruk skyldes selve ordningen.

Jeg registrerer at det er stort engasjement rundt to masteroppgaver som ikke er publisert og som ikke er offentlig tilgjengelige. NHH-studentene bak den ene masteroppgaven DN viser til, har større vilje enn DN til å drøfte usikkerhet. Studentene skriver selv at resultatene kan være overestimert. Blant annet peker de på at husholdninger med høyt strømforbruk og liten mulighet til å tilpasse seg prisene trolig er overrepresentert blant Norgespris-kundene. Bruker man en gjennomsnittlig elastisitet på en slik gruppe, kan det trekke det beregnede merforbruket opp. De peker også på at modellen forutsetter lik prisfølsomhet på tvers av husholdninger og timer, selv om prisresponsen trolig er lavere i kalde høypristimer. DN kunne med fordel lært av studentene. Dette betyr ikke at Norgespris er perfekt. Ingen ordninger er det. Norgespris gir svakere prissignaler enn spotpris. Det har regjeringen aldri lagt skjul på.

For det tredje, vet vi fra metodelæren at man ikke skal trekke bastante konklusjoner med for lite data. Få fulgte denne typen forbruksdata særlig tett før Norgespris ble innført, og vi har derfor begrenset historisk sammenligningsgrunnlag. Skal effekten vurderes, må vi se på utviklingen over tid – ikke noen få måneder gjennom den kaldeste vinteren på 16 år. Der tar da også forfatterne av masteroppgaven DN viser til et visst forbehold om bruk av resultatene.

Det norske folk bruker først og fremst strøm til oppvarming og det som i størst grad avgjør strømforbruket er hvor kaldt det er ute. Arbeiderparti-regjeringen innførte Norgespris for å gi folk trygghet for strømprisen, og Norgespris fungerer helt etter intensjonen. Vinteren 2026 illustrerer nettopp dette. Januar og februar i 2026 var blant de kaldeste månedene på mange år, noe som ga et stort behov for strøm til oppvarming. Samtidig ble strømprisene påvirket av lite snø i fjellet og uro i energimarkedene. Ordningen virket. I denne situasjonen sparte husholdninger og hytteeiere med Norgespris over 8,5 milliarder kroner i første kvartal sammenlignet med spotpris.

Norgespris gir ikke gratis strøm. Folk betaler fortsatt for hver kilowattime de bruker, noe som ble tydelig for mange når den kalde vinteren også i år ga relativt høye strømregninger. Ordningen handler om trygghet og forutsigbarhet når strømprisene påvirkes av forhold langt utenfor Norges grenser. I tillegg kommer avgifter og nettleie. Det er alltid penger å spare å bruke mindre strøm.

Det er også derfor regjeringen mener Norgespris er forenlig med EØS-regelverket. Overfor ESA har vi understreket at ordningen skal beskytte husholdninger mot ustabile og høye strømpriser i et marked som fortsatt påvirkes av internasjonale energisjokk.

Jeg heier på gode masteroppgaver og ser frem at de blir publisert, slik at både jeg, DN og alle andre kan sette oss inn i vurderingene som er gjort der. Kunnskap har vi alle godt av.