eHelse 2021: Fra utredning til handling

*Sjekkes mot fremføring*

 

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til å åpne eHelse 2021.

Noe av det beste med å være helse- og omsorgsminister er å møte mennesker med gode ideer, mennesker med store ambisjoner og mennesker som håper å gjøre en forskjell. Sammen bringer vi hele tiden ny teknologi og gode løsninger inn i helse- og omsorgstjenestene. Og det siste året har det skjedd mye, takket være innsatsen og arbeidet dere gjør.

 

Hva har pandemien lært oss?

Koronapandemien har tydeliggjort betydningen av digitalisering og behovet for bedre systemer både lokalt og nasjonalt. Særlig kommer dette til syne i kommuner som har hatt et stort smittetrykk.

Arbeidsrutiner og verktøy som før var vanskelig å se for seg, er i dag blitt en realitet for mange.

Vi har sett en digital transformasjon som åpner for nye muligheter og forbedringer.  

Jeg er imponert over sektorens evne til omstilling og samarbeid.

Da samfunnet stengte ned 12. mars i fjor, ble det raskt klart at digitalisering kunne bidra i behandling og oppfølging av syke under pandemien.

Tjenester som før krevde fysisk oppmøte, ble raskt flyttet over på digitale plattformer og hjem til pasienten:  

  • Fastleger og pasienter tilpasset seg raskt til situasjonen. I starten av pandemien økte andelen e-konsultasjoner fra om lag 5 prosent til nesten 60 prosent.
  • Nå har pasientene i større grad kommet tilbake til legekontoret, men fortsatt ligger andelen e-konsultasjoner over det vi hadde før pandemien.
  • Med bruk av velferdsteknologi klarte hjemmetjenestene både å skape økt trygghet og redusere hjemmebesøk for å begrense smitte
  • Med digital hjemmeoppfølging kunne helsepersonell følge opp innbyggere med koronasykdom eller som var i karantene uten å utsette seg for smittefare.
  • Kommunene melder om at dette har gitt god oppfølging av smittede og nærkontakter, og at det har bidratt til bedre kontinuitet og kvalitet i tjenestene.

Vi ser også at de nasjonale e-helseløsningene gir stor verdi i håndtering av pandemien: 

  • helsenorge.no og kjernejournal har fått ny funksjonalitet slik at innbyggere og helsepersonell raskt skal få tilgang til prøvesvar om korona.
  • Det er lagt til rette for digital timebestilling av test og vaksinasjon på helsenorge.no
  • Kjernejournal er utviklet slik at helsepersonell kan få informasjon om en pasient er vaksinert mot covid-19.

Ved å bygge videre på de nasjonale e-helseløsningene, kunne vi raskt gjøre dette mulig.

Koronasituasjonen har bekreftet behovet for digitale løsninger som

  • gir helsepersonell en enkel og sikker tilgang på pasient- og brukeropplysninger,
  • gir innbyggerne tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
  • gjør data tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.

Hva har vi å bygge på?

Dette viser at vi har et godt utgangspunkt å bygge videre på i helse- og omsorgssektoren.

Vi har etablert løsninger som hver dag gir nytte og verdi for helsepersonell, innbyggere og pasienter. 

På helsenorge.no kan innbyggere finne kvalitetssikret informasjon om helse og sykdom, ha kontakt med helsepersonell, administrere egen helsehjelp og motta digitale helse- og omsorgstjenester.

Kjernejournal gir helsepersonell rask tilgang til viktig informasjon slik at helsepersonell har et bedre grunnlag for å ta beslutninger og valg om riktig behandling. Innføring i kommunene pågår for fullt. Dette er viktige forberedelser til pasientens legemiddelliste.

Deling av dokumenter i kjernejournal som nå har startet opp i Helse Sør-Øst og Helse Nord gir en unik mulighet til å dele informasjon med helsepersonell som trenger det – mellom sykehus, fastlege og kommunen.

Vi har etablert nye modeller for samarbeid – hvor vi sammen gjør prioriteringer og jobber mot felles mål på e-helseområdet. Andre sektorer ser til våre modeller for samarbeid. Den nasjonale styringsmodellen for e-helse har bidratt til bedre samordning og koordinering.

Vi tar hele tiden viktige skritt på veien mot målet om "én innbygger – én journal". Og vi gjør mer enn å utrede.

Det kan virke lenge til vi er helt i mål. Det er jeg enig i.

Samtidig er jeg en optimist. Jeg ser at vi hele tiden tar disse viktige skrittene. 

Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Jobbe langsiktig samtidig som vi får på plass ny funksjonalitet og bedre løsninger som gir verdi på veien.

Jeg mener at vi gjør nettopp det!

Hva gjenstår og hvordan får vi dette til å henge sammen?

For å kunne tilby helhetlige og sammenhengendetjenester må vi jobbe mot de samme målene og de gode løsningene.

Direktoratet for e-helse har laget et veikart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger som skal gi bedre oversikt over planer for utvikling og innføring.

For å lykkes må vi bygge en sterkere kultur for samarbeid. Framtidens helse- og omsorgstjeneste utvikles i et samspill mellom pasientene, de som arbeider i tjenestene, sterke forskningsmiljøer og næringslivet.

Næringslivet kan gjennom innovasjon og ny teknologi bidra til bedre tjenester og mer bærekraftige løsninger. Regjeringen har i helsenæringsmeldingen foreslått en rekke tiltak som skal legge til rette for økt konkurransekraft i helsenæringen og økt bærekraft i helse- og omsorgstjenesten.

I arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste er digitalisering og bruk av e-helseløsninger en viktig forutsetning. Informasjon må være tilgjengelig for behandlende helsepersonell, til rett tid og på rett sted – på en sikker og trygg måte. Her er pasientjournalen et viktig verktøy, der det langsiktige målet er "Én innbygger – én journal".

 

Det er et mål at de nasjonale e-helseløsningene skal innføres og tas i bruk i helse- og omsorgstjenestene. Vi ser at løsningene i stor grad er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, fastleger, legevakt og apotek.

Løsningene er i mindre grad tatt i bruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Skal vi lykkes, er det viktig at aktiviteter som kan bidra til innføring av de nasjonale e-helseløsningene prioriteres og at kommunesektoren settes i stand til å understøtte disse. Kommunene har behov for bedre journalsystemer og enklere samhandling med andre aktører i helse- og omsorgssektoren. Til sammen skal dette gjøre at innbyggerne opplever en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste.


For å svare på de langsiktige utfordringene har regjeringen med statsbudsjettet for 2021 gitt digitaliseringen et historisk løft. Vi har prioritert 189 millioner kroner til investeringer i de nasjonale samhandlingsløsningene, som kjernejournal, helsenorge.no og e-resept.

I år skal det også investeres i grunndataregister for personell og virksomheter i kommunal helse- og omsorgstjeneste, tillitstjenester som gir trygghet for at sensitiv informasjon kun deles av helsepersonell med tjenestlig behov, og nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og røntgensvar. Dette vil legge grunnlaget for dokument- og datadeling i helse- og omsorgssektoren.


Dette er et viktig skritt i arbeidet for å sikre helsepersonell enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, og for at innbyggerne skal oppleve en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste.

 

Enklere tilgang til helsedata

Vi har også satt oss ambisiøse mål om å gjøre helsedata enklere tilgjengelig for forskning og analyse.

Norge har noen av verdens mest omfattende og historisk komplette helseregistre, medisinske kvalitetsregistre, biobanker, screeningprogrammer og helseundersøkelser.

Vi ønsker at de store investeringene som er gjort i helseregistre og andre datakilder skal bli brukt til å utvikle ny kunnskap og bedre tjenester.

Gjennom satsingen på Helseanalyseplattformen vil vi effektivisere tilgang til og analyse av helsedata.

Bedre utnyttelse av Helseanalyseplattformen vil gjøre det mulig å benytte helsedata mer aktivt i utvikling av legemidler, medisinsk teknologi og i tjenesteutvikling.

Teknologisk utvikling innenfor kunstig intelligens og behandling og håndtering av stordata, og gir muligheter for analyse og forskning på helsedata som vi ikke har hatt tidligere.

Pandemien har lært oss at potensialet for å styrke digitaliseringen er stort og at det finnes mange uutnyttede muligheter.

Vi fikk raskt opp nye digitale løsninger og eksisterende løsninger ble tatt i bruk på nye måter.

Den har også bidratt til å styrke samarbeidet mellom aktørene i sektoren.

Vi får til mye sammen.