Ekspertutvalg skal se på oppgaveløsning i kommunene

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner setter ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg, som skal foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene.

- Regjeringen vil ha en kommunesektor som er tilpasset morgendagens utfordringer. Vi trenger mer robuste og større kommuner. Det er nødvendig både for å sikre innbyggerne gode tjenester i tråd med deres behov, og for å styrke lokaldemokratiet. Jeg oppretter nå et ekspertutvalg, som skal vurdere kriterier for god oppgaveløsning i kommunene, sier Sanner.

Til våren vil regjeringen presentere sin varslede kommunereform. I kommuneproposisjonen som legges frem i mai vil regjeringen gå gjennom hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen og en plan for gjennomføring av reformen. Regjeringen vil legge til rette for regionale og lokale prosesser, der kommunene skal diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med.

- Lokal forankring er viktig for å få til en vellykket reform. Samtidig må arbeidet med kommunereformen være basert på kunnskap og fakta. Ekspertutvalgets innspill vil være av stor betydning for regjeringens videre arbeid og skal være til nytte i lokale diskusjoner, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

Ekspertutvalget skal levere første delrapport i løpet av våren. Her skal utvalget se på hvilke kriterier som må være på plass for at kommunene skal løse de oppgaver de har i dag. Ekspertutvalget skal legge fram sin sluttrapport om et års tid. Her skal de gå nærmere inn på kriterier som skal ligge til grunn for at kommunene skal kunne få nye oppgaver og mer selvstyre. Rapporten skal brukes i arbeidet med ny oppgavefordeling.

Utvalget er satt sammen av erfarne forskere og praktikere, som til sammen representerer en allsidig og god kompetanse på hele kommunesektoren. Dette gir gode premisser for en grundig gjennomgang av relevante kriterier som kan benyttes i reformarbeidet.

Ekspertutvalget skal ledes av professor Signy Vabo, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Øvrige medlemmer er professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars Erik Borge; forsker Bernt Aslak Brantzæg, Telemarksforskning; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune, Margrethe Hagerupsen.
 

Mandat for ekspertutvalg for kommunereformen

 
Bakgrunn
I Sundvolden-erklæringen står det: Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. samarbeidsavtalen (med Venstre og KrF). (…) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.

Regjeringen vil omtale arbeidet med kommunereformen i kommuneproposisjonen 2015.

Som et grunnlag for lokale diskusjoner og sentrale vurderinger, ønsker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det skal utarbeides et forslag til kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene.

Kriterier for en hensiktsmessig kommuneinndeling er nylig utarbeidet i Danmark og Finland, som grunnlag for reformer i disse landene. 

Det er også gjort arbeid om dette tidligere i Norge, blant annet i Christiansen-utvalget (NOU 1992:15).

Dagens kommuner
Kommuner lever i et spenningsfelt mellom statlig styring og et mandat fra innbyggerne lokalt. Kommuneinstitusjonen er et uttrykk for det lokale folkestyret, og kommunene skal kunne ha frihet til å ta hensyn til lokale behov og gjøre prioriteringer ut fra dette. Samtidig er kommunene også en integrert del av nasjonalstaten. Integrasjonen mellom stat og kommune har økt i takt med utbyggingen av velferdssamfunnet. Også den statlige detaljstyringen har økt. jf. Meld. St. 12 (2011-2012) Stat og kommune – styring og samspel. Flere individuelle rettigheter, flere plikter for kommunene, samt strengere krav til å dokumentere hva kommunen gjør og hva de oppnår, stiller kommunene overfor utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse til å kunne overholde lovpålagte plikter.

Ofte er den statlige styringen (øremerking og sterk regelstyring) begrunnet i nasjonale mål og en usikkerhet for at ikke alle kommuner er i stand til å sikre ivaretakelsen av sentrale mål som rettsikkerhet og likeverd i tjenestetilbudet.

Vi har i dag 428 kommuner som alle er generalistkommuner, noe som innbærer at alle har det samme brede oppgaveansvaret og skal ivareta funksjonene som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena. Kommunene er svært forskjellige med hensyn til blant annet folketall, folketallsutvikling, avstander og sentralitet og vil slik sett ha ulike forutsetninger for å fylle disse funksjonene. Interkommunalt samarbeid har vært kommunenes egen strategi for å gjøre dem rustet til å ivareta lovpålagte tjenester med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Statlige myndigheter har også tilrettelagt for interkommunalt samarbeid ved at det nå er flere mulige modeller til rådighet.

Interkommunalt samarbeid er ikke et fullgodt alternativ til større og mer robuste kommuner. Det fører til en mer kompleks forvaltning, og svekker demokrati, transparens og kontroll ettersom viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeid.

Viktige nasjonale mål er likeverd i oppgaveløsningen, rettsikkerhet, nasjonaløkonomisk styring, hensynet til liv og helse, effektiv og samordnet bruk av ressurser, hensynet til urfolk og nasjonale minoriteter, hensynet til miljøet og en bærekraftig utvikling, samt samfunnssikkerhet.

Mål for reformen: Et sterkt lokaldemokrati
Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati.

Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv.

Større og mer robuste kommuner vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Større kommuner vil også kunne tildeles flere oppgaver, noe som vil gi økt makt og myndighet til kommunene. Økt frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til lokale behov vil gi mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

Større kommuner vil styrke forutsetningene for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, herunder arealplanlegging, transport, næring, miljø og klima ved at større områder og befolkningsgrunnlag kan sees i sammenheng.

Oppdraget
Ekspertutvalget skal på fritt faglig grunnlag gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling.

Kriteriene kan for eksempel være knyttet til økonomisk robusthet, bo- og arbeidsmarkedsregioner og andre forutsetninger  for god oppgaveløsning (herunder kapasitet, effektivitet, kompetanse og størrelse på fagmiljø). Utvalget skal vurdere geografiske og lokale forhold som avstander, bosetting og kultur, herunder samisk språk og kultur.

Kriteriene skal i sum ivareta kommunenes fire funksjoner som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal benyttes på lokalt, regionalt og sentralt nivå som et grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing og en ny kommunestruktur.

Ekspertutvalget skal levere to rapporter: En delrapport 24. mars 2014*, og en sluttrapport 1. desember 2014. I delrapporten skal utvalget ta utgangspunkt i dagens oppgaver i kommunene. Som et generelt prinsipp skal det legges til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv. Utvalget skal ut fra dette angi kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens oppgaver, samt prinsipper og kriterier for en robust kommuneinndeling som gir en enhetlig og oversiktlig forvaltning i kommunen.  

I sluttrapporten skal utvalget vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Departementet vil, etter at utvalget har levert første delutredning, konkretisere siste del av oppdraget nærmere.

Ekspertutvalget forventes ikke å framskaffe ny forskning/empiri til delutredningen, men å sammenstille og analysere eksisterende empiri og statistikk.

Det vil etableres en referansegruppe for utvalget.

* Rapporten blir overlevert kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mandag 31. mars.