Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny rapport om IKT i skolen:

Elevene bruker oftere PC og nettbrett på skolen, men blir sjeldnere distrahert

Elevene bruker datamaskin og nettbrett mer i grunnskolen enn tidligere. De bruker oftere digitale verktøy til skolearbeid – og blir sjeldnere forstyrret av bruken. Dette viser en ny rapport fra SINTEF, som beskriver den digitale tilstanden i norske barnehager og skoler.

– Elevene skal utdannes til å delta i et arbeidsmarked og et samfunn som blir stadig mer digitalt. Det er derfor positivt at flere elever bruker digitale verktøy i skolen, og at elevene ikke opplever digitale læremidler som en like stor distraksjon som før, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Infrastruktur og tilgang til datautstyr er god på de fleste skoler, ifølge rapporten. Det blir flere datamaskiner jo høyere opp i klassetrinnene elevene kommer. På 9. trinn nærmer det seg full dekning.

Elevene opplever mindre nytte av digitale verktøy

Elevene bruker datamaskin eller nettbrett mer i grunnskolen enn tidligere, men det varierer med hvilket trinn elevene går på og hvilket fag de har. Det er oftere de grunnleggende oppgavene som foregår digitalt og i mindre grad de kreative, og arbeidet skjer som oftest individuelt. Færre elever enn tidligere rapporter om distraksjoner og utenomfaglig bruk av digitale verktøy.

Rapporten viser også at elevene opplever mindre nytte ved bruk av IKT i fagene i 2019 enn i 2013. Dette kan skyldes en mer innarbeidet digital praksis fra tidlig alder, slik at det demper sensasjonsfaktoren i å få utdelt egen datamaskin eller nettbrett på skolen, skriver SINTEF i rapporten.

– Vi må fortsatt være oppmerksomme på hvordan digitale verktøy blir brukt, slik at vi øker elevenes læringsutbytte og digitale ferdigheter. Bruk av datamaskiner og nettbrett skal bidra positivt i opplæringen. Når vi nå fornyer alle fagene i skolen, vil både digital skaperkraft og dømmekraft og kritisk tenkning bli vektlagt enda mer enn i dag, understreker Sanner.

Lærerne bruker datamaskin mer enn tidligere, men mest for å effektivisere arbeidshverdagen, for eksempel til planlegging av timer og annet administrativt arbeid. Lærerne oppgir at "prøving og feiling" er fortsatt den viktigste kompetansehevende aktiviteten.

Norsk er fortsatt det faget der elevene bruker datamaskin mest, med unntak av 4. trinn hvor bruk i matematikk dominerer. Elever på 7. trinn oppgir å ha fått opplæring i flere aktiviteter, for eksempel bruke regneark, lage presentasjoner og animasjoner, enn andre trinn.

Eldre elever bruker ofte mobilen i friminuttene

Noen kommuner har innført felles regler for bruk av mobiltelefon i skoletiden, mens andre ikke har det. Omtrent alle elever på VG2 har med seg mobiltelefon på skolen, nesten åtte av ti sier de bruker den ofte eller alltid i pauser og friminutter.

På de lavere trinnene er det færre som har med mobiltelefon og i fjerde og syvende klasse er det svært få som bruker mobiltelefon i friminuttene. Over 95 prosent sier de ganske sjeldent eller aldri bruker telefonen i friminuttene.

– Det er viktig at den enkelte skole har et bevisst forhold til regler for bruk av mobiltelefon på skolen. Mange er bekymret for barnas totale skjermbruk. Det er derfor viktig med god dialog mellom lærerne, foreldre og elevene om disse spørsmålene, sier Sanner.

Vanlig at elever ser film eller TV-serier i spisepausen

Rapporten viser at det er ganske vanlig at elever på barneskolen ser på film eller tv-programmer i spisetiden. 64,4 prosent av 4. trinnselevene oppgir at de gjør dette ganske ofte, veldig ofte eller alltid. Elever på ungdomsskolen og videregående skole ser sjelden på film eller TV i spisetiden.

– Skolemåltidet er en viktig del av elevenes hverdag, og gode måltider bidrar til godt sosialt samvær og læringsmiljø i skolene. Hvordan den enkelte lærer legger til rette for dette kan variere, men det er viktig at barna får tilstrekkelig tid og ro til å spise, understreker Sanner.

Monitorundersøkelsene skal fange opp utviklingstrekk ved den digitale tilstand i barnehage og skole. Rapporten som er utarbeidet av SINTEF og skal brukes som grunnlag for analyser i arbeidet med den endelige sluttrapporten for Monitor 2019 som kommer i begynnelsen av 2020. Det er derfor for tidlig å konkludere på disse temaene.

Til toppen