Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Elevene får bedre karakterer etter innføringen av fraværsgrensen

Blant elevene i videregående skole har fraværet på skolen gått ned med gjennomsnittlig 27 prosent etter at fraværsgrensen ble innført. Også karakterene til elevene har blitt bedre. – Fraværsgrensen som regjeringen innførte for fire år siden, har ført til at elevene er mer på skolen, og at de lærer mer. Det viser at det å stille krav til oppmøte og tilstedeværelse i videregående opplæring er riktig, sier statsminister Erna Solberg.

Elevene som har redusert fraværet sitt mest, er elevene som hadde høyest fravær fra før. Men alle elevgruppene har vist seg å ha større oppmøte nå enn før fraværsregelen ble innført. Det viser sluttrapporten for en evaluering forskningsstiftelsen Fafo i samarbeid med SSB har gjort av fraværsgrensen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Jeg er veldig glad for at fraværsgrensen har gjort at flere elever møter på skolen. Den beste læringen skjer sammen med andre elever og lærerne på skolen, derfor er det viktig for regjeringen at elevene faktisk deltar i opplæringen. Sammen med en rekke andre tiltak, som blant annet tidlig innsats og satsing på skolehelsetjenesten, er målet vårt at dette skal bidra til at enda flere gjennomfører videregående opplæring, sier statsministeren.

De siste fraværstallene fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen elever som slutter i løpet av skoleåret på videregående, har gått ned de siste tre årene, men Fafo-forskerne mener det er for tidlig å si om nedgangen skyldes innføringen av fraværsgrensen. 

Elevene lærer mer med fraværsgrensen

Etter innføringen av fraværsgrensen er det en generell tendens til at karakterene blir bedre for alle klassetrinnene.

Det kan skyldes både at elevene lærer mer når de møter på skolen, og at de elevene med lave karakterer og høyt fravær, ikke får karakterer på grunn av fraværsgrensen.

Gjennomsnittseleven har forbedret eksamenskarakteren i norskfaget med mellom 5,5 og 11,1 prosent av en karakter. Det tilsvarer at én til to i en klasse på 20 elever går opp en eksamenskarakter.

– Når vi ser at elevene i større grad møter til undervisningen og lærer mer enn før, viser det at fraværsgrensen har hatt den virkningen den var tenkt å skulle ha for de aller fleste elevene. Det er veldig bra, sier Melby.

Vil ta hensyn til de sårbare elevene

– Men forskerne peker også på noen utfordringer, og de ønsker jeg å se nærmere på, selv om de ikke nødvendigvis har noen sammenheng med fraværsgrensen, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

For elever som tidligere har fått ikke vurdert i ett fag, får nå ikke vurdert i flere fag. 

Gruppen elever som har så mye fravær at de ikke blir vurdert, har mer enn ti prosent udokumentert fravær i faget. Mange av dem mener at deres fravær er legitimt, og at fraværet skyldes faktorer de ikke kan noe for. Det kan for eksempel være problemer på skolen, problemer på hjemmebane eller psykiske plager.

Forskerne har konkludert med at sårbare elever med høyt fravær er den gruppen elever som helsesykepleiere, miljøarbeidere og ansatte i PPT er mest bekymret for. Samtidig konkluderer rapporten med at fraværsgrensen verken er problemet eller løsningen for disse elevene, da deres utfordringer er langt mer sammensatte.

– Likevel er det viktig for meg at vi ser nærmere på hvordan vi kan hjelpe denne gruppen elever så de ikke dropper ut av skolen. Vi har allerede begynt med dette i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om videregående opplæring, sier Melby.

Regjeringen har allerede økt satsingen på tidlig innsats og skolehelsetjenesten, satt i gang forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om hvilke tiltak som virker mot frafall, og innført plikt til samarbeid mellom skole og andre kommunale tjenester for å sikre god oppfølging av elevene. Liedutvalget, som ser på hele videregående opplæring, vil også se på om dagens skolesystem ivaretar elever som stryker i ett eller noen få fag godt nok.

Det nye regelverket har blitt "normalisert"

Mens fraværsgrensen møtte en del motbør i starten, ser det nå ut til at det er utviklet en bred aksept for regelen.

– Vi ser at skolene har noe ulik praktisering av fraværsgrensen, blant annet med tanke på rektors bruk av muligheten til å utøve skjønn opp til 15 prosent fravær. Vi må unngå vilkårlig bruk av skjønn. Likevel er det naturlig at utøvelsen av skjønn varierer. Landet vårt er langstrakt, lærere og elever er ulike, så at det gjøres individuelle vurderinger er fint, så lenge det gjøres innen klare rammer, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Konsekvenser for andre yrkesgrupper

Det ble en betydelig økning i etterspørselen etter fastlegetjenester fra elever i videregående opplæring det første året etter fraværsgrensen ble innført. Forskerne som har gjennomført evalueringen av fraværsgrensen, har likevel ikke funnet grunnlag for at si at økningen i elevenes fastlegebesøk har gått utover andre pasienter.

Enkelte fastleger opplever likevel pågangen fra elever som vil ha dokumentert fraværet sitt, som unødvendig, siden mange ellers ikke ville gått til legen. Dette er en av flere utfordringer departementet tar med i det videre arbeidet med oppfølging av evalueringen.

Evalueringen viser at etter innføringen av fraværsgrensen bruker helsesykepleiere og miljøarbeidere mer tid på å følge opp elevene som trenger det.

Dataene er hentet inn før Covid-19-pandemien

I forbindelse med koronapandemien innførte departementet midlertidige regler om fraværsgrensen. Elevenes fravær fra og med 13. mars og ut skoleåret har ikke hatt betydning for reglene om fraværsgrensen.

Fraværsgrensen skal i utgangspunktet gjelde som normalt igjen fra høsten 2020, men Kunnskapsdepartementet vil fortløpende vurdere om det må gjøres midlertidige justeringer.

Dataene i denne evalueringen er uansett hentet inn før skolene stengte og fraværsreglene opphørte midlertidig.

Fakta om fraværsgrensen

  • Fraværsgrensen innebærer at elever i videregående skole som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har inntil 15 prosent fravær i faget, likevel skal kunne få karakter.

  • Fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, religiøse høytider eller deler av trafikkopplæringen for førerkort klasse B kan unntas fraværsgrensen dersom fraværet dokumenteres.
Til toppen