Hallo alle sammen! Tusen takk!

Jeg er på mange landsmøter, men jeg må si Elevtinget er blant de beste på varme velkomster. 

Kjære Elevting,

Kjære Elevorganisasjonen,

Veldig kjekt å se dere! Takk for invitasjonen!

Dette har jeg gledet meg til. Å komme hit på et av landets aller største – og viktigste – landsmøter! 

I dette rommet er det folk med tydelige stemmer.

Folk som tør å ta plass i samfunnsdebatten.

Folk som bryr seg om at mennesker rundt seg skal få det bedre.

Det trenger norsk skole og det trenger vi som samfunn.

                                                                     *

Denne uken tar dere del i en stolt tradisjon. En tradisjon som har stått støtt i norsk skole i mange år.

For 106 år siden ble landets aller første elevråd startet opp på Hartvig Nissens pikeskole i Oslo.

Det var en radikal ide på den tiden; at elever selv skulle ha noe å si på sin egen skolehverdag.

Det tok litt tid – men sakte, men sikkert ble elevråd og elevdemokrati innført over hele landet.

Og i over 60 år har det faktisk ikke vært lov for en skole å ikke ha elevråd.

I Norge er vi kjent for å ha en av verdens mest aktive elevbevegelser.

Det er viktig. For på mange måter gjør det beslutningene i norsk skolepolitikk bedre. Løsningene flere. Og tiltakene riktigere.

                                                                    *

I EO og dens forgjengere har folk som senere ble statsministre, statsråder, samfunnsdebattanter og lærere med stor påvirkningskraft, vært aktive.

Og akkurat som dere gjør denne uken, har de også diskutert, debattert og banket gjennom forslag som har gjort en forskjell for elever over hele landet.

Til tider har prosessene visstnok gått hardt for seg.

Det finnes historier om landsmøter der enkelte prøvde å vinne valg ved å låse motkandidater inne på toalettet.

Så langt behøver dere kanskje ikke gå denne uken..

Men poenget er: Jeg håper dere lar dere engasjere.

Jeg håper dere sier klart ifra hva dere mener kan bli bedre.

Og jeg håper dere kjemper for sakene dere tror på.

Helst ikke steng hverandre inne på do – men ikke vær redd for å rekke opp hånden og ta ordet.

Ikke vær redd for å være uenige med hverandre.

Og ikke minst, ikke være redd for å komme opp med konkrete løsninger.

Det enkleste i verden er å finne problemer. Det ser vi gang på gang – ikke minst i politikken.

Da jeg var ordfører i Stavanger for et par år siden, ville vi innføre gratis buss for alle i kommunen.

99,9% av de involverte, sa det var umulig – i hvert fall med den tidsfristen vi satte oss.

Men på litt over en måned var gratis kollektiv på plass for alle innbyggere i Stavanger kommune.

Det krevde mye av oss.

Men det finnes som regel alltid løsninger – bare vi leter godt nok. 

Og jobber hardt nok.

USAs tidligere president Barack Obama, sier det er én type person han ofte ser etter når han skal ansette folk: Problemløserne.

For veldig mange kan forklare hvorfor noe er vanskelig å få til.

Men det er de som ser veien videre; de som kan definere utfordringer, for så å finne gode måter å løse de på – det er de du virkelig vil ha rundt deg som leder.

Det gjelder i politikken. Det gjelder i næringslivet. Og det gjelder i en hvilken som helst organisasjon og bedrift.

Så kjære Elevtinget,

hvis jeg skal tillate meg ett råd til dere:

Vær den beste versjonen av ditt problemløsende selv denne uken.

For det er de menneskene som lyttes til – og får ting gjort.

Her vet vi Elevorganisasjonen har gode tradisjoner.

Dere er en viktig stemme i skole-Norge.

Og dere får gjennomslag:

De siste årene har regjeringen økt utstyrsstipendet betraktelig. Faktisk med over 90 millioner siden vi overtok.

Det samme har vi gjort med borteboerstipendet. Der hver elev nå har nesten 2000 kr mer å rutte med i måneden enn for 3 år siden.

Samtidig har kommunene fått mer til helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Nå nylig bestemte også min kollega Forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, at vi skal ta en ny runde med karaktersystemet for IB-linjene.

Dette for å være helt sikre på at alle elever vurderes mest mulig rettferdig, og at vi får en bred høringsrunde.

I denne debatten har flere i EO vært en tydelig stemme.

                                                            *

Ikke minst, har dere i Elevorganisasjonen hatt viktige innspill når vi nå er i full gang med å gjøre skolehverdagen mer praktisk, mer variert og mer relevant.

I mange år har skolene, lærerne og dere elever vært tydelige: Alle ønsker å jobbe mer praktisk.

Dessverre har det blitt med praten hos mange politikere.

Men de siste årene har regjeringen gjort ord til handling.

Det betyr mer utstyr.

Bedre lokaler.

Mer faglige ressurser til lærerne.

Og flere lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene, som kunst og håndverk og musikk.

Og her er vi på ingen måte ferdige.

                                                             *

Kjære alle sammen,

Jeg ser frem til spørsmålene deres om litt.

Men først: Mobilforbudet har nå fått virke i litt over ett år.

De aller fleste av landets ungdomsskoler sier de nå har mobilregler på plass. 64% av de videregående skolene sier det samme.

Her vet jeg vi har vært uenige.

I løpet av året har jeg fått mange tilbakemeldinger. Fra de voksne på skolen – og fra mange elever.

De aller fleste sier det nå er mer ro og konsentrasjon i klasserommet enn før.

Ikke minst, har det vært bra for det sosiale.

Flere forteller at elevene både prater mer sammen og gjør mer sammen i friminuttene, enn tidligere.

Her skal vi fortsette å ha en god dialog og et godt samarbeid med dere i EO.

Det samme gjelder for fraværsgrensen.

Heller ikke her er vi helt enige.

Men jeg mener de nye fraværsreglene som kommer til høsten, gjør noen viktige og nødvendige forbedringer.

De fastsetter hvor viktig det er å møte opp på skolen. Både for deres egen og læringens skyld. Men også for fellesskapet.

På mange måter minner de nye reglene nå mer om reglene dere vil møte ute i arbeidslivet. Det mener jeg er bra.

Men vi er også opptatt av at systemet skal være rettferdig; ikke for rigid.

En rektor skal fortsatt kunne bruke skjønn. Så en elev med fravær opp til 15 prosent kan få karakter, om dette er rimelig.

Og det skal selvfølgelig være unntak. Politisk fravær er ett eksempel. Det samme er teoretisk og praktisk kjøreprøve.

                                                                    *

Nummer 3 – russetiden.

Et godt eksempel på en sak som mange har ønsket å gjøre noe med, men der mange har gitt opp når de har møtt hindringer.

Men nå begynner ting å skje. Både lokalt og nasjonalt.

La oss være ærlige. Russetiden er blitt en ekskluderingsmaskin mange steder i landet – drevet frem av sosialt og kommersielt press.

Ofte strekker det seg langt ned i ungdomsskolen.

Selvfølgelig skal det ikke være sånn at du faller utenfor fordi noen mener du ikke er fin nok, kul nok. Eller fordi du ikke har råd.

Dette vet dere selv; å holdes utenfor er en av de vondeste følelsene vi mennesker kan kjenne på – kanskje spesielt i ungdomstiden.

Dere skal selvfølgelig få feire 13 års skolegang. Men det må gjøres endringer i dagens feiring.

Regjeringen er nå i gang med grep mot kommersielle aktører og for bedre trafikksikkerhet.

Vi ser på flytting av eksamen.

Og jeg har også vært tydelig på at skolene kan bruke ordensreglementet til å forby bruk av russegruppeklær på skolen.

Der dette er gjort til nå, sier faktisk mange av elevene selv at miljøet er blitt bedre.

Rundt om i landet hører jeg også om mange gode tiltak for en mer inkluderende feiring, som er drevet frem av elevene selv.

Det er veldig bra. Og her trenger vi at enda flere bidrar.

Dere i EO er kjent for å ta ansvar.

I en sak som dette – som betyr mye for mange – vet jeg at dere vil være med å gå foran. Og allerede i fjor vedtok dere tiltak for en bedre russetid.

                                                                       *

Jeg skal gå inn for landing, men først har jeg lyst til å takke Madelen for samarbeidet vårt det siste året. Takk for gode og konstruktive samtaler. 

Og så ser jeg frem til å samarbeide videre med den dere velger som ny leder på fredag.

Kjære alle sammen,

Helt til slutt. 

Jeg behøver ikke fortelle dere at vi lever i urolige tider.

Mye skjer rundt oss, kjære Elevting – og denne helgen så vi kanskje et skifte i verdenspolitikken skje rett foran øynene våre.

En god skole er et av våre viktigste forsvarsverk i tiden vi lever i.

En informert befolkning er det beste vern mot antidemokratiske krefter som prøver å splitte oss som samfunn.

Men også det som skjer i forum som dette, betyr noe.

Her lages konkret og nær politikk.

Politikk som skal gjøre en forskjell i de fellesskapene vi bruker mesteparten av tiden vår i.

Hvis folk føler på kroppen at det vi gjør, gjør livene deres bedre,  blir tilliten mellom oss større og tilliten til demokratiet vårt sterkere.

Så tusen takk for at du deltar i elevdemokratiet.

Takk for at du bryr deg om de små fellesskapene.

Takk for at du finner løsninger så andre mennesker skal få det bedre.

Det håper jeg dere aldri, aldri slutter med.

Takk for meg!