I et omskiftelig internasjonalt landskap og ny sikkerhetspolitisk situasjon kreves en mer fleksibel utenrikstjeneste som evner å omprioritere raskere i tråd med politiske prioriteringer.   

Utenrikstjenestens bemanning i Europa og på det sikkerhetspolitiske området, styrkes gradvis. Bemanningen ved ambassaden i Kiev er i sterk vekst som en del av norsk militær og sivil bistand til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Det norske ambassadekontoret i Moldova oppgraderes til fullverdig ambassade fra høsten 2026. Tilstedeværelsen i andre deler av verden reduseres noe, men forblir viktig og prioritert.  Et særlig aktuelt eksempel på viktigheten av fleksibilitet, er hvordan utenriksstasjonene i Midtøsten er sentrale i håndteringen av situasjonen som utspiller seg på grunn av krigen i regionen, herunder for å ivareta norske interesser og bistå norske borgere. 

Utenrikstjenesten har omkring 1400 ansatte. Drøyt 600 av disse jobber til enhver tid ute på Norges 90 utenriksstasjoner, sammen med omkring 1100 lokalt ansatte. Om lag 120 av de utsendte ved norske utenriksstasjoner er utsendinger fra andre fagdepartementer og etater. Siden 2021 har Norge stengt ni og åpnet fire utenriksstasjoner. Seks stasjoner er for øyeblikket midlertidig stengt som følge av krig og konflikt eller av andre årsaker. 

Den største reformen i utenrikstjenestens nyere historie

Regjeringen initierte i 2019 en såkalt områdegjennomgang for å effektivisere og modernisere utenrikstjenesten. Gjennomgangen, ledet av Finansdepartementet, hadde som mål å konsentrere tjenesten rundt kjerneoppgaver og på den måten frigjøre ressurser. Endringene som i etterkant er gjennomført, og som fortsatt pågår, representerer den største reformen i utenrikstjenestens nyere historie. 

Forvaltningsoppgaver og støttefunksjoner tilsvarende 100 årsverk er overført fra Utenriksdepartementet (UD) til fire andre virksomheter: Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), det nyopprettede direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO). Antall avdelinger i utenriksdepartementet er redusert fra ni til syv.  

Mellom 2020 og 2026 ble det gjort innsparinger på 192 millioner kroner, blant annet gjennom reduksjoner i eiendomsporteføljen, årsverk og reisebudsjetter. I år utgjør effektiviseringstiltakene 28,5 millioner kroner. Det planlegges for ytterligere tiltak fram til 2028. UD kan reinvestere halvparten av de innsparte midlene. Den andre halvparten bidrar til økt handlingsrom i statsbudsjettet. Hittil har UD reinvestert 96 millioner kroner på sikkerhet, digital transformasjon og menneskene i utenrikstjenesten.

Rett kompetanse på rett plass 

For å levere på samfunnsoppdraget i et skiftende internasjonalt landskap, videreutvikler utenrikstjenesten arbeidet med rekruttering og kompetanse. Hvert år rekrutteres medarbeidere til utenrikstjenestens profesjonsprogram. I løpet av 18 måneder får aspiranter og admiranter opplæring og praksis som setter dem i stand til å utføre varierte oppgaver ute og hjemme. Andre rekrutteres som fageksperter i departementet.  En tredje viktig gruppe medarbeidere er lokalt ansatte ved utenriksstasjonene. 

UD har en grundig seleksjonsprosess for lederstillinger hjemme og ute. Prosessen er basert på et sett av kriterier nedfelt i rutine- og grunnlagsdokumenter. Faglige kvalifikasjoner, ledererfaring, byrdefordeling og rotasjonstakt (bred erfaring fra både ute- og hjemmetjeneste) er blant hensynene som tillegges vekt.  

Rotasjonsordningen, som gjør at ansatte veksler mellom å jobbe i departementet i Oslo og på utenriksstasjoner, er de siste årene modernisert. Blant annet tas det større hensyn til variasjon i medarbeideres familie- og livssituasjon. Det etableres også mer helhetlige systemer for ivaretagelse av utsendte medarbeidere og medfølgende i utsatte situasjoner. I en mer utrygg verden, har Norge utenriksstasjoner flere i land hvor det er krevende bo- og sikkerhetsforhold. Ansatte med rotasjonsplikt kan beordres når dette unntaksvis er nødvendig.   

Sikkerhetsløft  

Stadig flere av utenrikstjenestens ansatte arbeider i land med store sikkerhetsutfordringer. Ambassadene i Ukraina, Russland og Iran er tre av mange eksempler. I samarbeid med Forsvars- og Justis sektorene, gjennomføres et sikkerhetsløft som innebærer bedre fysisk sikring, mer sikkerhetskompetanse ved de mest risikoutsatte utenriksstasjonene, samt styrket informasjonssikkerhet.  Blant annet er det nå sikkerhetsrådgivere ved utenriksstasjoner i det mest utsatte regionene.