Ny forskrift om forbod mot sal av energidrikk til barn under 16 år

Frå 1. januar trer ei ny forskrift i kraft om forbod mot sal av energidrikk til barn under 16 år. Forbodet blir innført for å verne barn mot dei negative helseeffektane frå energidrikk. 

Forskrifta gjeld alle verksemder som sel energidrikk. Ved tvil om alder skal seljar be om legitimasjon for å sjekke at kjøparen har fylt 16 år.

Nye røykeforbod og forbod mot fjernsal frå utlandet av tobakksvarer og e-sigarettar  

Det blir innført røykeforbod på utandørs idrettsområde og leikeplassar, samt i private bilar når barn er til stades. I tillegg blir det innført eit nytt forbod mot grensekryssande fjernsal av tobakkvarer og e-sigarettar. Forslaga følger opp regjeringa sin nasjonale tobakksstrategi, og har som formål å betre vernet mot passiv røyking og redusere tilgangen mindreårige har til tobakk- og nikotinprodukt. 

Endringane er gjennomførte på bakgrunn av Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg). Ny forskrift om gebyr for brot på røykeforbodet i private køyretøy med barn til stades blei vedtatt 12. desember 2025.  

Ny grenseverdi for PFAS i drikkevatn

Frå 1. januar blir det innført ein ny grenseverdi for sum 4 PFAS i drikkevassforskrifta. Grenseverdien på 4 ng/l gjeld summen av PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS.

Vassverkseigarane vil dermed få ein konkret grenseverdi for PFAS som dei må etterleve. Vassverkseigarane må vurdere om farehandteringa som er gjort er tilstrekkeleg eller om den må bli oppdatert og følgast opp med prøvetaking. 

Heimel om gebyr for brot etter atomenergilova og strålevernlova 

Atomenergilova si § 55 a og strålevernlova si § 23 a som gir Direktoratet for strålevern og atomtryggleik heimel til å ilegge gebyr for brot på nærare fastsette føresegner, trer i kraft 1. januar 2026. Det blir også innført heimel for å ilegge gebyr for brot etter forskriftene under desse lovene. 

Endringane er gjennomførte på bakgrunn av Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg). Forskrifter om ilegging og utmåling av gebyr for brot etter atomenergilova og strålevernlova blir også innførte. 

Revisjon av folkehelselova 

Fleire av endringane i den reviderte folkehelselova er meinte å gjere lova enklare og meir heilskapleg. Mellom anna er alle føresegnene som rettar seg mot kommunane samla, og krav til kommunar, fylkeskommunar og stat heng betre saman. Den reviderte lova inneheld også tydelegare krav til helseberedskap og vern av folkehelsa. 

Endringane er gjennomførte på bakgrunn av  Prop. 82 L (2024–2025) Endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap).

Endringar i blåreseptforskrifta

Ansvaret for finansiering av medisinsk forbruksmateriell til pasientar med laryngektomi, blødarsjukdom, veksthormonbehandling og nyretransplantasjon blir overført frå folketrygda til dei regionale helseføretaka frå 1. januar 2026, jf. Prop. 1 S (2025-2026). Endringa følger prinsippet om at ansvaret for finansiering skal følge behandlingsansvaret. Utstyr til bruk ved iktyose blir flytta frå bidragsordninga til blåreseptordninga. Flyttinga gir brukarane ein enklare og meir føreseieleg rett til stønad og mindre administrasjon for leger, apotek og Helfo.

Språklege justeringar er også gjort i § 5 for å tilpasse ordlyden til gjeldande praksis og gjere regelverket meir tydeleg. Desse endringane endrar ikkje rettane til pasientane – desse er dei same som før.

Frå 1. januar 2026 skal eigenandelen for legemiddel og materiell på blå resept reknast per utlevering, ikkje per resept. Medlemmet skal betale 60 prosent av samla utsalspris, men ikkje meir enn 400 kroner per utlevering. Barn under 16 år og minstepensjonistar er framleis fritatt for eigenandel. Endringa gjer ordninga enklare og meir føreseieleg for pasientane, reduserer administrasjon for legar, apotek og Helfo, og hindrar fleire eigenandelar ved same utlevering. Betalte eigenandelar tel med i opptening til eigenandelstaket.

Justering av satsane i pasientreiseforskrifta

Justeringane gjeld pasientar, følgepersonar og pårørande sine rettar til dekning av utgifter ved reise til helsetenester (pasientreiseforskrifta).

Forskrifta blir endra med justering av satsane for dekning av utgifter i samband med pasientreiser. Dette gjeld satsar for kostgodtgjersle, overnatting, tapt arbeidsinntekt og reiseutgifter/kilometergodtgjersle.

Endringar i Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta 

Satsane for eigeandel for poliklinisk helsehjelp og bildediagnostikk blir auka. I tillegg blir også ikkje-møtt gebyret auka.

Endringar i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog

Eigenandelane blir auka. I tillegg blir takstane for refusjon justert ned, for å motsvare auka i eigenandelane. 

Endringar i poliklinikkforskrifta

Endring av fleire refusjonssatsar mellom anna på grunn av prisregulering, underregulering og flytting til basis. I tillegg er eigenandelane auka.

Endringar i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter

Endring av fleire refusjonssatsar mellom anna på grunn av prisregulering, underregulering og flytting til basis. I tillegg er eigenandelane auka.

Forskrift om endring i forskrift om menerstatning ved pasientskader

Menerstatning er erstatning for varig og betydeleg skade av medisinsk art som fører til redusert moglegheit for personleg livsutfalding. Varig medisinsk invaliditet blir fastsett med grunnlag i ein invaliditetstabell, ut frå det funksjonstapet ein erfarer at skade eller sjukdom medfører. 

Frå 1. januar 2026 blir fire nye underpunkt til området psykiske lidingar, eit nytt samla punkt om skade på urinvegar og eit nytt punkt om følgetilstandar etter kreftsjukdom tatt inn i tabellen. 

Forskriftsendringar for fastlegane

Den nye forskrifta vidarefører store deler av gjeldande forskrift, men den tydeleggjer kva som er kommunen sitt ansvar og kva som er fastlegen sitt ansvar og oppgåver. 

Det blir samtidig gjennom Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger krav til fastlegar om at dei må tilby digital timebestilling på vår offentlege innbyggarportal helsenorge.no, og frå 1. april 2026 kjem også krav om at alle fastlegar skal tilby digitale tenester, inkludert konsultasjonar digitalt i form av video, tekst og telefon der førespurnaden er eigna for det. 

Øvre aldersgrense for å kunne jobbe som fastlege blir heva frå 75 til 80 år, der både kommunen og legen ønsker det. 

Endringar i plikt til bruk av og betaling for nasjonale e-helseløysingar

Endringar i Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Betalinga for dei nasjonale e-helseløysingane blir endra for kommunar, regionale helseføretak og andre aktørar. 

Frå 1. juli 2026 blir ei plikt innført for sjølvstendig næringsdrivande fastlegar og kommunane for kommunalt tilsette fastlegar, til å gjere tilgjengeleg tenestene e-kontakt (administrativ kontakt med legekontor) og reseptfornying på helsenorge.no. Endringane tar til å gjelde frå 1. januar 2026.

Saka blir oppdatert med lenke til Lovdata.

Endringar om kompetansekrav for legar i den kommunale helse- og omsorgstenestenesta

Med verknad frå 1. januar 2026 blir det gjort endringar i forskrift om kompetansekrav for legar. Kompetansekrava til legar i kommunane skal bidra til trygge og gode tenester til innbyggarane, gi legane tryggleik for eigen kompetanse og tryggleik for at fagleg støtte er tilgjengeleg når dei skal arbeide sjølvstendig. Vidare blir det lagt vekt på at kompetansekrav for legar må balansere omsynet til kvalitet og pasienttryggleik mot omsynet til rekruttering og tilstrekkeleg tilgang på legar og kommunalt handlingsrom.

  • Forskrifta stiller som hovudregel krav om å vere spesialist eller under spesialisering i spesialistutdanninga sin andre eller tredje del.
  • Det blir gitt unntak frå nemnde hovudregel.
  • Det blir stilt krav om å ha oppnådd læringsmåla i spesialistutdanninga si første del (LIS1) for å ha legevakt som einaste lege på vakt. Tilsvarande kompetansekrav blir stilt til lege som skal vere bakvakt.
  • Det er gjort strukturelle endringar for å forenkle regelverket og gjere det lettare tilgjengeleg. Kompetansekrava for legar i den kommunale helse- og omsorgstenesta er samla i forskrift om kompetansekrav for legar, og denne inkluderer kompetansekrav til lege i legevakt.

Endringar av fribeløp og eigenandel for kommunale helse- og omsorgstenester for 2026

Med verknad frå 1. januar 2026 gjeld desse fribeløpa og eigenandelane med heimel i forskrift om eigenandelar for kommunale helse- og omsorgstenester:

  • Fribeløpet ved langtidsopphald i institusjon blir justert frå 10 450 kroner til 10 950 kroner.
  • For korttidsopphald på institusjon, blir maksimal eigenandel endra frå 200 kroner til 205 kroner per døgn. Satsen for det enkelte dag-/nattopphald blir uendra på 115 kroner.
  • Langtidsbebuarar på sjukeheim, som utan å ha ønska det sjølv blir lagt på dobbeltrom, får redusert eigenandel ved at fribeløpet blir justert frå 50 500 kroner til 52 950 kroner.
  • Maksimal eigenandel per månad for heimetenester i hushald med samla inntekt under 2 G blir justert frå 240 kroner til 245 kroner.

Endringar i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege

Med verknad frå 1. januar 2026 blir stønadsforskrifta endra slik at fastlegen kan få refundert takst for konsultasjon utført av sjukepleiar ved fastlegekontoret, der konsultasjonen er delegert frå legen.

Formålet med endringa er å legge til rette for betre oppgåvedeling, meir tverrfagleg praksis og større kapasitet på legekontora. Nivået på takstane legane kan utløyse når konsultasjon blir delegert til sjukepleiarar blir lagt på 75 prosent av dei ordinære takstane samla sett. 

Endringar i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom

Med verknad frå 1. januar 2026 blir det gjort endringar i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling i § 1 nr. 2, ved at rett til stønad ved behandling av leppe-kjeve-ganespalte igjen blir finansiert over folketrygda og tatt tilbake i forskrifta.