Endringer i barnevernloven fra 1. juli

Flere endringer i barnevernloven skal gi bedre hjelp til barn og familier i barnevernet. Barns medvirkning blir styrket, og barnevernets oppfølging av barn og foreldre skal bli bedre.

Illustrasjonsfoto: Jente på brygge
Foto: Colourbox

Rettighetslov

- Endelig blir barnevernloven en rettighetslov for barn. Rettighetsfesting fremhever at det er barnet som er hovedpersonen i barnevernssaker, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).

I dag er barnevernet pålagt en plikt til å gi hjelp og tiltak til barn og foreldre. Nå lovfestes også barnets rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Lovendringen kan bidra til at flere barn og foreldre blir bevisst at barnet har rettigheter og derfor oppsøker hjelp. 

Styrker barns medvirkning

- For at barnevernet skal gi god og riktig hjelp, må de høre på dem de skal hjelpe. Flere tilsyn viser at barn medvirker i for liten grad i barnevernet. Derfor endrer vi nå barnevernloven slik at det fremgår tydelig at barn har en selvstendig rett til å medvirke og at dette gjelder i alle forhold som gjelder barnet, sier barneministeren.

Medvirkning innebærer blant annet at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og ha rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Det blir også lovfestet at det skal fremgå av barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt de har tillagt barnets mening og hvordan barnets beste er vurdert.

Kjærlighet inn i loven

- For barna selv har det vært viktig hvordan de som jobber i barnevernet møter barna og familiene. Nå endrer vi formålsbestemmelsen for å bidra til at barn skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

 

Oppfølging av barn og foreldre

- Barnevernssaker er sensitive av karakter, og det er viktig at barnevernet følger opp barn og foreldre på en god måte, sier statsråden.
Det tydeliggjøres i loven hvordan barnevernstjenesten skal følge opp barn og foreldre som mottar barnevernstiltak. Det blir lovfestet at når et barn er flyttet ut av hjemmet i en akuttsituasjon skal barnevernstjenesten løpende følge med på barnets omsorgssituasjon og utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer i tiltaket eller ytterligere tiltak for barnet. Barnevernstjenesten skal også følge med på foreldrenes situasjon og tilby foreldrene veiledning og oppfølging. Hvis foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige og det presiseres i loven at der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barnevernstjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet.

Familien skal involveres

- I mange tilfeller vil fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk være det beste alternativet for barnet. Derfor lovfester vi at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem, sier barneminister Hofstad Helleland.
Det blir også et krav i loven at barnevernstjenesten skal jobbe mer systematisk med nettverksinvolvering. Der det er hensiktsmessig, skal barnevernstjenesten legge til rette for bruk av familieråd eller andre verktøy eller metoder for nettverksinvolvering. Det øker sannsynligheten for å finne fosterhjem i barnets familie og nære nettverk, og det gir barnets familie en større mulighet til å medvirke i prosessen.

Bedre dokumentasjon

Flere av lovendringene skal bidra til bedre dokumentasjon i barnevernet. Grundigere dokumentasjon gir bedre beslutningsgrunnlag og riktigere avgjørelser til barnets beste. Det lovfestes at henleggelser av bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker skal begrunnes skriftlig. Henleggelser av undersøkelsessaker kan påklages av foreldre og barn som er part i saken

Opplysningsplikten til barnevernet forenkles

Barnevernet er helt avhengig av at andre som er bekymret for barnet melder fra til den kommunale barnevernstjenesten. De som jobber med barn i barnehager, skoler, helsetjenesten og i andre offentlige tjenester har en lovbestemt plikt til å melde fra til barneverntjenesten ved mistanke om overgrep og annen alvorlig omsorgssvikt, eller hvis et barn har alvorlige atferdsvansker. Manglende meldinger til barnevernstjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser for det enkelte barnet.  Reglene om opplysningsplikten til barnevernet blir derfor endret, både i barnevernloven og i andre særlover. Endringene skal klargjøre og forenkle bestemmelsene slik at de blir lettere å bruke for dem som er omfattet av opplysningsplikten.

En oversikt over alle lovforslagene er tilgjengelig på lovdata.

Arbeid med ny barnevernslov

Lovendringene bygger på forslag fra Barnevernlovutvalgets innstilling NOU 2016: 16 Ny barnevernslov sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.

Departementet arbeider nå med å vurdere resten av utvalgets forslag og tar sikte på å sende et forslag til ny barnevernslov på høring i 2019.