Historisk arkiv

Endringer i barnevernloven og rettighetsforskriften

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Endringene trer i kraft 1. januar 2018.

Ny opplysningsplikt til barnevernstjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige 

Kommunen får nå en plikt til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige i statlig utpekt helseinstitusjon. Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 syvende ledd trer i kraft 1. januar 2018. 

– Barnevernstjenesten må få melding når en gravid rusmiddelavhengig kvinne blir tvangsplassert i en helseinstitusjon. Formålet er å gi bedre beskyttelse til barn som er utsatt for mors rusmisbruk under svangerskapet, sier barneminister Horne. 

Samtidig trer en ny bestemmelse i barnevernloven i kraft, om barnevernstjenestens ansvar og oppgaver ved mottak av slike meldinger. Den nye bestemmelsen § 4-2 a gir barnevernstjenesten anledning til å åpne en barnevernssak uten den gravide kvinnens samtykke. Tidligere har forutsetningen vært at hun samtykker til dette. 

Det er videre presisert i bestemmelsen at barnevernstjenesten kan gi råd og veiledning, tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for å iverksette tiltak etter fødsel. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at barnevernstjenesten har mottatt opplysninger fra kommunen om kvinnens identitet, om vurderingen av rusavhengighet og fare for skade på barnet som lå til grunn for vedtaket, samt opplysninger om forventet termin og hvilken institusjon kvinnen er tatt inn på. Med utgangspunkt i disse opplysningene kan barnevernstjenesten komme i kontakt med kvinnen på et tidligere tidspunkt, for å etablere en dialog og samarbeid. 

Bestemmelsen bygger på at barnevernstjenestens videre kontakt med den gravide kvinnen skal være basert på frivillighet og samtykke. Dette innebærer blant annet at bestemmelsen ikke gir barnevernstjenesten hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige myndigheter eller yrkesutøvere uten den gravide kvinnens samtykke.

 

Barnevernstjenestens ansvar for å følge opp barn i fengsel

Fra 1. januar 2018 vil en ny bestemmelse i barnevernloven presisere barnevernstjenesten plikt til å følge opp barn i fengsel. Det fremgår av nytt annet ledd i barnevernloven § 3-5 at barnevernstjenesten har en plikt til å holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen og barn i fengsel. Barnevernstjenesten skal også delta i planlegging og tilrettelegging av tiltak etter endt opphold i fengsel. Oppfølgingen skal regnes som tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år. Dette innebærer at ungdom som fyller 18 år under soning, men som ikke har hatt tiltak fra barnevernet tidligere, skal kunne få etterverntiltak når de slipper ut av fengselet. 

- For å kunne hjelpe ungdom ut av en vanskelig livssituasjon og også forhindre nye kriminelle handlinger, er det nødvendig å arbeide godt med å forberede og tilrettelegge for tilværelsen etter endt soning. Alle relevante tjenester må derfor følge opp ungdom som sitter i fengsel, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne. 

Begrense bruk av mobiltelefon på barnevernsinstitusjon 

Når barn oppholder seg på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, kan institusjonen vedta å nekte beboeren bruk av eller inndra elektroniske kommunikasjonsmidler (for eksempel mobiltelefoner) når det er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget eller formålet med oppholdet. Vedtaket skal ikke opprettholdes lenger enn nødvendig, og institusjonen må fortløpende vurdere om vedtaket skal opprettholdes. 

Dette følger av forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon (rettighetsforskriften) § 24 første ledd. Bestemmelsen er endret slik at perioden for å treffe vedtak om å nekte bruk av eller inndra elektroniske kommunikasjonsmidler ved inntak på institusjon utvides fra 2 til inntil 4 uker, og deretter for maksimum 2 uker av gangen. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2018. 

- Å begrense bruken av mobiltelefonen i inntil 4 uker ved inntak kan være nødvendig for å skape ro og skjerme ungdom med for eksempel store rusproblemer. Dette kan bidra til å beskytte ungdommene fra kontakt med rusmiljøer, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP).