Regjeringen foreslår endringer i energiloven

Regjeringen fremmet fredag en proposisjon til Stortinget med forslag til endringer i energiloven. Forslaget går ut på at nettforetak med 10 000 eller færre nettkunder skal få unntak fra kravet om funksjonelt skille.

Energiloven har i dag krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for nettforetak som har mer enn 100 000 kunder. Den 1. januar 2021 trer en lovendring fra 2016 i kraft, som vil innebære at kravene skal gjelde alle nettforetak som inngår i et integrert foretak, uavhengig av størrelse eller antall nettkunder. Med integrert foretak forstås et foretak eller en gruppe av foretak som driver nettvirksomhet i tillegg til annen virksomhet.

 

Reduserer risikoen for urimelige kostnader

Kravet til funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i et nettselskap ikke kan delta i ledelsen av andre deler av energikonsernet som driver annen virksomhet. Formålet med skillet er blant annet å sikre nøytral nettvirksomhet og unngå kryssubsidiering. Kravet om funksjonelt skille supplerer kravet om selskapsmessig skille, som innebærer at nettvirksomhet i et energikonsern må organiseres i et eget selskap.

Funksjonelt skille bidrar til en bedre organisering av energiselskapene, som igjen kan gi strukturendringer med realisering av stordriftsfordeler og lavere kostnader. Det foreslåtte unntaket fra kravet om funksjonelt skille vil samtidig redusere risikoen for at de minste selskapene påføres urimelige kostnader.

 

Følger opp Granavolden-plattformen

Forslaget følger opp punktet i Granavolden-plattformen om at regjeringen vil sikre et moderne og fleksibelt strømnett, blant annet ved at alle energiforetak med inntektsramme fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og mer enn 10 000 kunder må gjennomføre funksjonelt skille.

Forslaget i proposisjonen er i tråd med forslaget som ble sendt på offentlig høring med frist 1. juli i år.