Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Enighet om sterkere globale kontroll med plastavfall

Etter forslag fra Norge, ble det i dag vedtatt å skjerpe kontrollen med den internasjonale handelen med plastavfall under Baselkonvensjonen. I tillegg fikk Norge gjennomslag for å etablere et helt nytt partnerskap for plastavfall, som inkluderer myndigheter, næringsliv og organisasjoner.

– Vedtaket gjør at vi får mer kontroll og kunnskap om den internasjonale plasthandelen. For å redusere mengden plastavfall i naturen er dette veldig viktig, og jeg er glad for at Norges forslag fikk flertall. Det er slike konkrete tiltak vi trenger flere av framover for å løse problemet med den enorme plastforsøplingen, sier Ola Elvestuen.

En ny rapport fra GRID-Arendal viser at bare mellom ni og tolv prosent av det plastavfallet i verden blir resirkulert. Internasjonal handel med plastavfall er en milliardindustri som fram tid i dag har vært uten internasjonal kontroll. Det har store konsekvenser for både miljø og mennesker. Vedtaket innebærer at eksport av plastavfall som ikke er helt klart for umiddelbar gjenvinning vil kreve en særskilt eksportlisens. Dermed vil land som mottar store mengder plastavfall kunne stille større krav til hva det inneholder. Eksport av plastavfall som ikke går direkte til gjenvinning, skal ha samtykke fra importlandet før transporten.

Det vil gjøre det mulig å kontrollere og håndheve en nasjonal eksport- og importpolitikk som ivaretar hensynet til mennesker og miljø.

- Det norske forslaget om å styrke kontrollen med handel med plastavfall har fått stor oppmerksomhet og sterk støtte. I en krevende tid for internasjonalt samarbeid er det historisk at et så omfattende forslag om strengere regulering, blir behandlet og vedtatt på et og samme møte, sier Elvestuen.

Mer plastavfall skal sorteres og gjenvinnes

Baselkonvensjonen regulerer behandling og internasjonal handel med farlig avfall og annet avfall. På møtet har mange utviklingsland vist at de har liten kapasiteten til å ta imot og sikre en forsvarlig håndtering av dette avfallet. Etter at Kina innførte importforbud i 2018, har presset for å ta imot plastavfall økt i en del utviklingsland. Flere og flere land i Sørøst-Asia har innført liknende forbud. Endringene i Baselkonvensjonen vil skape mer forutsigbarhet i markedet og bidra til at mer plastavfall blir sortert og gjenvunnet.

– Nå vil myndighetene få større nasjonal kontroll med den internasjonale plasthandelen. Utviklingsland vil lettere kunne stanse store mengder avfall som har liten eller ingen gjenvinningsverdi. Jeg håper at dette også vil medføre til økt grad av resirkulering og et bedre marked for råvarer som har vært brukt en gang, sier Ola Elvestuen.

Etter initiativ fra Norge, ble det også vedtatt å opprette et globalt partnerskap mot plastavfall. Formålet er at myndigheter, næringsliv og organisasjoner i større grad skal samarbeide om konkrete løsninger. Målet er å styrke og fremme forsvarlig behandling av plastavfall for å hindre at det havner på avveie, særlig som marin forsøpling. Dette skal skje ved å fremme avfallsforebygging, politikk- og regelverksutvikling, bidra til bedre innsamling og håndtering av plastavfall, utvikle og gjennomføre pilotprosjekter om blant annet produktdesign og avfallshåndtering, fremme forskning og innovasjon. Spesielt det norske pantesystemet har vekket stor interesse. På møtet har norske forhandlere sikret et ambisiøst arbeidsprogram for partnerskapet, og en rekke representanter for internasjonal plastindustri har sagt de vil bidra i arbeidet.     

– Her har vi mye å bidra med fra norsk side. Jeg vil invitere norske næringslivsaktører til å ta en fremtredende rolle i partnerskapet. Partnerskapet skal blant annet bidra til å øke innsamlingen av plastavfall og sikre forsvarlig håndtering av det, to avgjørende tiltak for å redusere marin forsøpling, sier Elvestuen.

 

Til toppen