Enklere å endre juridisk kjønn

Det skal ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn en person er registrert med i folkeregisteret. Det foreslår regjeringen i en lovproposisjon om endring av juridisk kjønn.

- Vi har kommet langt når det gjelder rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Norge. Men dagens ordning for å endre juridisk kjønn er uakseptabel, og har vært uforandret i nærmere 60 år. Nå fremmer vi forslag om en ny ordning som er i tråd med menneskerettighetene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Les lovforslaget om endring av juridisk kjønn

Lovforslaget innebærer at personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert med, skal ha rett til å endre dette basert på egen opplevelse av kjønn.

- Lovforslaget er historisk ved at det ikke lenger skal være helsetjenesten, men personen selv som bestemmer om han eller hun har endret kjønn. Nå tar vi enkeltmennesket på alvor. Alle skal få lov å være den de er, sier Høie.

Personer som har fylt 16 år søker selv om å få endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Dersom bare en av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn dersom dette er til barnets beste. Barn under 6 år kan bare få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må dokumenteres av helsepersonell.

Endring av juridisk kjønn og endring av navn henger ofte tett sammen. Regjeringen foreslår derfor også å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år.