Boligpolitikken er viktig. Den er viktig for alle som eier bolig, alle som leier bolig, alle som vil kjøpe seg bolig og for oss som samfunn.

Den blir også viktigere. Vi står foran flere krevende utfordringer. Vi blir flere eldre og i de fleste kommuner færre i arbeidsfør alder. Vi ser større ulikhet mellom ulike grupper i samfunnet. Og vi må kutte klimagassutslipp samtidig som vi tilpasser oss at det blir mer ekstremvær som ras, tørke og flom.

En aktiv og treffsikker boligpolitikk skal bidra til å løse disse utfordringene.
Siden jeg overtok denne jobben i fjor, har mye av tiden og oppmerksomheten handlet om boliger.

Om alt i fra å få enklere og raskere plan- og byggesaksprosesser, ved å endre tekniske krav, og til Husbankens låneramme. Dette er viktige diskusjoner som mange engasjerer seg i.

Det som er mindre synlig er stemmen til de som sitter nederst ved bordet. Alle vi som sitter rundt dette bordet er enige om følgende: Å ha et trygt og godt sted å bo er et grunnleggende behov.

Etter mange år med positiv utvikling er det nå flere som blir bostedsløse. Flere oppholder seg i midlertidige botilbud. Jeg er særlig bekymret for at stadig flere barn og unge ikke har et fast sted å bo.

Jeg hadde håpet og trodd at flere politikere fra storbyene ville stilt på dette møtet, men siden invitasjonen kom med kort varsel så forstår jeg det. Jeg vil sende ordførerne et brev om saken.

Samtidig er jeg glad for alle som nå har stilt. Jeg vet at dette er arbeid som krever den kontinuiteten som de kommunale fagmiljøene gir. Jeg vet at det er mye engasjement og faglig tyngde i kommunene på dette området, og er veldig glad for at vi fikk til dette møtet.

Vi har nok forskning og kunnskap til å konstatere at trangboddhet og ustabile boforhold er uheldig for barn og unges helse, trivsel og skolegang. Både her og nå, men også på sikt.

Jeg ser at Oslo kommune gjennom den nye bydelsreformen, nå vil gjøre gode
grep for å spre sine kommunale boliger. Jeg har stor tro på at dette kan bidra til at barn som vokser opp i kommunal bolig, får et tryggere og bedre bomiljø.
Vi har en jobb å gjøre – vi må snu denne utviklingen mens vi klarer å håndtere den.

Når jeg ser tilbake på hvordan vi har jobbet med det boligsosiale arbeidet i Norge de siste 20–25 årene, mener jeg vi har mye å være stolt av.
Det er etablert mange gode tiltak. Due i Bergen har bosatt 300 ungdommer. 

Flere kommuner i Nord-Norge bruker Foyer-modellen. Der får unge et godt botilbud med oppfølging. Housing First har tiltak for bostedsløse i over 20 kommuner, og Sandnes sitt arbeid med bostedsløse er noe som stadig kan trekkes fram.

Siden 2001 har vi hatt nasjonale prosjekter og strategier som har samlet innsatsen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette har gitt resultater.

Vi kan godt diskutere om vi trenger en ny strategi eller handlingsplan, men jeg mener vi egentlig vet hva som må til.

Vi har et nasjonalt mål om at ingen skal være bostedsløs, og det skal være et unntak at barn og unge blir tilbudt et midlertidig botilbud. Vi skal ikke skille ut den boligsosiale politikken, men ha den som en integrert del av boligpolitikken ellers. Men når vi ser på utviklingen i bostedsløshet, forstår vi at vi trenger flere målrettede tiltak.

Jeg vil derfor invitere dere til en dugnad der vi sammen gjør et boligløft for de særlig sårbare barnefamiliene – slik at de får en mer stabil bosituasjon.
Før jeg går inn på de målrettede tiltakene for bostedsløse barnefamilier, vil jeg si noen ord om boligpolitikken i stort.

Regjeringen har satt et ambisiøst mål for boligpolitikken: 130 000 boliger innen 2030. Statsministeren lanserte måltallet da vi ble en ren Ap-regjering. Nå er målet også forankret i regjeringens plan for Norge.

Flere steder mangler vi boliger for å møte befolkningsutviklingen, mens andre steder trenger vi et mer variert boligtilbud. Det viktigste vi kan gjøre for boligbyggingen er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Høy rente og økte byggekostnader gjør det dyrt å bygge boliger.

Mange opplever at det er begrenset med handlingsrom i økonomien i flere kommuner. Jeg vil gi kommunene større armslag - med flere frie midler og færre krav - kan dere prioritere det dere mener er viktigst i deres kommuner.

Dere har hatt mange utfordringer. Det har vært imponerende å se hvordan dere har bosatt over 90 000 flyktninger fra Ukraina de siste årene. Over 19 000 flyktninger har i denne perioden fått tildelt en bolig fra kommunen. Det betyr at det totalt sett er flere som søker bolighjelp, og at kommunene må gjøre tøffe prioriteringer.

Vi må også forenkle plan- og byggesaksprosessene. I dag tar de alt for lang tid! Vi har økt farten for å gjøre plan- og byggesaker digitale og skal forenkle byggereglene.

Vi øker også kunnskapen om hva som driver byggekostnadene. Vi trenger et helhetlig blikk blant annet for å se hvilke reguleringer som har størst betydning for kostnadene.

Vi setter i tillegg gang et arbeid som skal bidra til innovasjon og produktivitetsvekst i byggenæringen. Og så har vi økt Husbankens låneramme – med 17 milliarder kroner til 36 milliarder kroner siden vi tok over i 2021.

Vi skal løfte fram borettslag som et viktig bidrag inn i den norske boligmodellen. Dette er boliger som støtter opp om eierlinjen, og som bidrar til stabile og varierte bomiljøer. Dette er ikke minst viktig for barnefamilier.

Regjeringen tar nå flere grep for å øke bruken av borettslag fremover. Vi gir kommunene myndighet til å kreve at nye boliger i utvalgte utbyggingsområder skal organiseres som borettslag.

Denne lovendringen trer i kraft 1. juli i år. Vi innfører et nytt tilskudd for kommunale kjøp av borettslagsboliger, som vi skal få iverksatt så raskt som mulig. Og vi følger opp lovendringer som trådte i kraft ved årsskiftet om å legge til rette for boligkjøpsmodeller. Jeg sender forskriftene på høring i disse dager.

Et trygt og velfungerende leiemarked inngår i regjeringa sin Plan for Norge. Vi ønsker et tryggere leiemarked, og vi vil ha flere leieboliger. Jeg vil trekke frem flere tiltak jeg har særlig tro på.

Vi skal legge frem en helt ny boligleielov. Mange leiere føler seg ikke trygge nok på bosituasjonen sin. Vi vil styrke rettighetene til leiere, samtidig som det skal ta vare på balansen mellom leier og utleier. Forslaget vårt kommer i 2027.

Vi trenger en faglig tungvekter i bolig- og bygningspolitikken. Husbanken har allerede fått et nasjonalt fagansvar på leiemarkedet, og ved nyttår ble Husleietvistutvalget slått sammen med Husbanken. Målet var å samle og styrke virkemidlene på leiemarkedet, og sette Husleietvistutvalget i stand til å løse flere tvister og løse dem raskere.

Fra nyttår danner vi det nye bolig- og bygningsdirektoratet, hvor også Direktoratet for byggkvalitet inngår. Dette skal gi oss enda mer fart og kraft i fornyelsen av boligpolitikken og bidra til å realisere flere gode boligprosjekter. En viktig oppgave til det nye direktoratet er fortsatt å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet.

Korttidsutleie spiser av det ordinære leiemarkedet i flere kommuner. Tromsø og Bergen kommune er blant dem som har bedt om flere verktøy. Jeg hører dere. Dere skal både få verktøy til å følge opp ulovlig korttidsleie, og til å kunne regulere korttidsutleie lokalt. Vi kommer til å sende et lovforslag på høring i år.

Vi ønsker å være en enda bedre samarbeidspart for kommunene. Vi vil gi kommunene bedre veiledning om boligsosial lov, og har satt i gang et samarbeid med kommunal sektor om en bærekraftig kommunal utleiesektor.

Kobo – det digitale fagsystemet for kommunale boliger og boligsosialt arbeid – er et viktig verktøy for å få mest mulig ut av de boligene kommunene selv besitter. Systemet er allerede tatt i bruk av mange kommuner over hele landet, og alle kommuner får nå tilbud om å ta det i bruk gratis.

Oslo kommune regner med å halvere kostnadene til boligforvaltning når de tar
det i bruk til neste år. Husbanken ser nå på hvordan Kobo kan få flere funksjonaliteter, blant annet for å forebygge at folk blir bostedsløse i sårbare overganger fra fengsel og institusjon.

For at Husbanken skal kunne være en bedre samarbeidspartner for kommunene trenger de tilgang til data slik at de kan utvikle analyse- og planleggingsverktøy til lokal, regional og nasjonal bruk.

Derfor har jeg prioritert å få på plass hjemler til Husbanken på dette arbeidet. Stortinget har denne måneden behandlet endringer i bostøtteloven, og før sommeren sender jeg på høring forslag til endringer i husbankloven. Med disse hjemlene skal Husbanken kunne støtte enda mer opp om kommunenes boligpolitiske arbeid.

Det er viktig for meg at dere som store kommuner med de største boligsosiale utfordringene, kjenner godt til de tiltakene jeg nå har vært gjennom. Og slik situasjonen er nå, mener jeg det er behov for å supplere med en spisset og målrettet innsats. Vi vet mye om hvilke tiltak som må til. Nå gjelder det å få dem gjort.

Jeg vil be Husbanken ta et initiativ overfor de av dere som vil være med på en dugnad. Husbanken har lang erfaring med boligsosialt arbeid og har en regional organisering nær kommunene.

De vil da ta med seg all sin erfaring og hele verktøykassen sin, med bostøtte, startlån, lån til utleieboliger og lån til boligtiltak.

I tillegg fikk vi drahjelp fra Stortinget i budsjettforhandlingene og kan legge 50 millioner kroner til et nytt tilskudd i verktøykassen. Kommuner kan søke om tilskudd til å kjøpe leiligheter i borettslag. Tilskuddet vil dekke 10 prosent av kjøpesummen. Vi styrker altså satsingen på borettslag samtidig som vi gjør det mulig å skaffe flere kommunale leieboliger. Det bidrar både til flere og mer spredte kommunale boliger.

Flere har etterspurt en nasjonal strategi eller handlingsplan. Jeg vil derfor be Husbanken om å lage et felles dokument som får tydelig fram mål og ambisjoner, som viser til hvilke strategier og tiltak som kan være aktuelle, og også hvordan vi skal følge opp arbeidet lokalt og nasjonalt.

Jeg er opptatt av at vi tar vare på læringen underveis, og at vi klarer å utveksle erfaringer. Min intensjon er ikke å styre gjennom et slikt dokument, men at vi sammen finner en fart og retning på arbeidet slik vi har gjort i årtier.

Dette er et arbeid som krever innsats på fra både stat og kommune, og vi må spille godt på den frivillige sektoren.

Kommunene står med andre ord ikke alene i arbeidet, og jeg slipper ikke denne saken nå. Jeg vil gi startsignalet til at Husbanken nå følger opp direkte med kommunene, og kommer til å invitere storbyene til et nytt møte på politisk nivå om et halvt år for å høre hvordan det går.

La oss få til dette nasjonale boligløftet – sammen! Vi legger hele tyngden vår i bolig- og velferdspolitikken bak arbeidet med bostedsløshet. Vi kan snu utviklingen, og vi skal snu den. Ingen barn uten et hjem.