Kjære alle sammen.

I dag er det en stor glede å ønske dere velkommen til Nationaltheateret; et ikonisk bygg i Oslos bybilde og i nasjonens moderne historie.

Da Henrik Bulls Nationaltheater endelig åpnet første september 1899, var det med Ludvig Holbergs forestilling «Barselstuen». 

Det har vært en lang forløsning, men nå kan jeg endelig melde at Arbeiderparti-regjeringen blir fødselshjelper for både renovasjonen av praktbygget her i Studenterlunden og nye teaterscener i det gamle Munchmuseet på Tøyen.

Vi kommer til Tøyen – i dobbelt forstand – men la meg først få begynne med å si noen ord om bygget vi nå står i.

For det er dette det i realiteten handler om i dag.

Det er ikke snakk om å flytte noen hovedscene.

Det skal ikke bli et nytt Nationaltheater.

Nationaltheateret skal ligge akkurat der det har ligget hele tiden. Bygget skal ikke erstattes.

Tvert imot: det skal skinne på nytt.

--- 

For oss i Arbeiderparti-regjeringen er det viktig at dagens Nationaltheater bevares, rehabiliteres og fornyes, for vi snakker om et bygg som er unikt i norsk sammenheng.

Historisk.

Arkitektonisk.

Og institusjonelt.

Teateret spilte en vesentlig rolle i nasjonsbyggingen, spesielt i årene frem mot unionsoppløsningen i 1905.

Den tette koblingen mellom teateret, Ibsen og Bjørnsson – som begge ruver på sokler utenfor her – handler også om det: 

Etableringen av Norge som kulturnasjon i et Europa i endring.

Teaterbygningens plassering – langs aksen som også inkluderer Det kongelige slott, universitet og Storting – understreker den nasjonale symbolverdien teateret har hatt.

Men det er også med på å gjøre Oslos byrom til det det er, for de som bor her og de som kommer på besøk.

For generasjoner av voksne er dette bygget uløselig knyttet til kunstnerne som strødde stjernestøv over dette landet gjennom mange tiår:

Johanne Dybwad.

Alfred og Toralv Maurstad.

Per Aabel.

Weche Foss.

For generasjoner av barn er det like uløselig knyttet til følelsen av glede og spenning, fra folk og røvere til rever og skogmus og reiser til Julestjerner.

--- 

Det er klart vi skal ta vare på dette bygget!

Men det er også klart at et bygg på over hundre år har behov for rehabilitering og oppgraderinger, spesielt når det dreier seg om et sted som ønsker publikum velkommen inn dørene sine år etter år.

Et sted der den kunsten som utøves setter fysiske spor i bygningsmassen.

Vi har jobbet for å finne gode løsninger for teateret i årene frem til rehabiliteringen starter.

Det har vi gjort ved å bevilge over hundre millioner til nødvendig sikringsarbeid på dagens bygningsmasse, og dette arbeidet fortsetter helt frem til teateret må flytte ut.

Det har gjort at Nationaltheateret hele veien har vært og vil være trygt for publikum og ansatte. 

Og så har vi måttet finne gode løsninger når rehabiliteringen starter.

Da må teateret flytte ut, og forestillingene spilles et annet sted.

I arbeidet med å finne et midlertidig hjem for Nationaltheaterets hovedscene – som også vil huse permanente biscener for teateret etter rehabiliteringen – har Statsbygg vurdert i alt fjorten innspill.

Fem lokasjoner har blitt vurdert særlig grundig.

Basert på dette faglige beslutningsgrunnlaget har regjeringen nå besluttet at den beste løsningen er det gamle Munchmuseet på Tøyen.     

--- 

Gamle Munch har en historie, kulturarv og tilgjengelighet som gjør bygget, tomten og området særskilt godt egnet.

Det er mange som har opplevelser og minner knyttet til Gamle Munch.

Bygget Gunnar Fougner og Einar Myklebust tegnet har siden åpningen vært en viktig arkitektonisk markør for Gamle Oslo.

Beliggenheten på byens østkant var et resultat av ønsket om å demokratisere tilgjengeligheten til stor kunst, også for arbeiderklassen.

Med valget av Gamle Munch sikrer Arbeiderparti-regjeringen – i godt og tett samarbeid med Oslo kommune – at en kulturhistorisk viktig plass i Oslo forblir i kunstens og kulturens tjeneste.

Tøyen er et naturlig sted å etablere et nytt teaterhus.

Tomten ligger fritt, med kjente og kjære parker rundt. Den ligger tett inntil T-banen. Tett inntil yrende Tøyen Torg.

Det er et levende område.

Det er et tilgjengelig område.

Dette siste er viktig.

I Arbeiderparti-regjeringens Plan for Norge er tilgang til kultur og kunst av høy kvalitet for alle et viktig politisk mål.

Og et nasjonalteater er nettopp dette: Nasjonalt.

Den midlertidige scenen – som senere vil bli et teaterhus med biscener – må derfor være mulig å nå på en god måte.

Tøyen ligger sentralt i det kollektive rutenettet i Oslo.

Det gjør det lett å komme seg dit, enten du bor i byen eller besøker den for en kveld i teateret.  

Nationaltheateret selv har – i møter med oss og gjennom pressen – gitt uttrykk for at de er begeistret for løsningen.

De har signalisert at de står klare til å starte formidling og forankring – liv og røre – med én gang.

Mens regulering, planlegging og prosjektering pågår, kan teateret starte utviklingen og bygge opp en ny hjemmebane.

Det tenker jeg er flott, på mer enn en måte.

For det er helt naturlig at et tomtevalg som dette – i Oslo – også reiser diskusjon om byutvikling.

Og selv om min første prioritet er å løse Norges Nationaltheaters behov – for lokaler, for en god drift av teateret – er Tøyenområdet også en del av byen med levekårsutfordringer.

Et åpent og inkluderende teaterhus på Tøyen vil kunne gi et tilbud der alle vil kunne føle seg hjemme.

For når teateret kommer til Tøyen bringer det også med seg alle elementene som gjør det til det mest eventyrlige av steder rundt oss.

Det bringer liv til bydelen.

Lys til bydelen.

Det bringer glede – og ja; magi – til bydelen.

--- 

På en dag som denne er det mange som fortjener en ekstra takk.

Jeg vil takke Nationaltheateret – ledelse, skuespillere, ansatte og fagforeninger – for å ha delt engasjement, erfaringer og vektige innspill underveis i en prosess som vi vet har medført usikkerhet.

Dere har vært en viktig bidragsyter.

Så vil jeg gjerne takke Statsbygg og alle de som har jobbet for å gi oss et solid faglig fundament.

Det har satt i oss i stand til å komme frem til en god og bærekraftig løsning for teateret.

Til sist vil jeg takke Oslo kommune ved byrådet, for samarbeid, konstruktiv dialog og avtaler om tilpassede løsninger i både planprosesser og saksbehandling. 

Det har vært en styrke for prosessen, og en forutsetning for at vi snart kan ønske velkommen på Tøyen.

Nationaltheaterets betydning går forbi politiske skillelinjer.

Slik skal det være.

Dette teateret er et smykke for hele Norge.

Det har gitt oss minner. Formet oss. Som land og som enkeltmennesker.

Slik skal det være i tiden fremover – og for nye generasjoner – også.  

For Nationaltheateret er både en vingeflukt fra virkeligheten og et rom som samler oss i fellesskap.

Med renoveringen av det klassiske bygget midt i byen, og etableringen av nytt teaterhus i det gamle Munchmuseet på Tøyen, sikrer Arbeiderparti-regjeringen et Nationaltheater for fremtiden.