Etikkonferansen 2016

Medarbeiderne i kommunene har vid ytringsfrihet, trolig videre enn de selv tror. Vi har ikke for mye, men for lite debatt om hvordan kommunene skal utvikle seg, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Etikkonferansen 2016.

Talemanus, kontrolleres mot framføring.

Kjære alle sammen,
Takk for invitasjonen til en populær konferanse om viktige tema.
Dere skal diskutere åpenhet, varsling, kontroll og tilsyn.

Temaer og verdier som er grunnleggende for å sikre et velfungerende lokaldemokrati.
Viktig for en lokalforvaltning som innbyggerne:

  • har tillit til 
  • som leverer gode resultater
  • som er attraktiv for ledere og medarbeidere

Et langt liv i politikken har lært meg dette:
Vi trenger debatt, ordskifte og argumenter for og mot for å komme frem til gode beslutninger.
Og dit kommer vi bare ved å tåle åpenhet, også når det er ubehagelig.

Kontroll og tilsyn

Stor tilhenger av tillit og handlingsrom. Men vi kommer ikke utenom at resultater må kontrolleres.

Folkevalgte og medarbeidere forvalter mye penger på vegne av samfunnet.
Pengene går til skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester, tekniske tjenester og lokal forvaltning.

Vi må tåle at noen kikker oss i kortene.
I kommunene har kontrollutvalgene denne viktige rollen.

Jeg snakket mye om dette på kontrollutvalgskonferansen tidligere i år. Interesserte kan finne foredraget mitt derfra på departementets hjemmesider.

Ett av poengene mine var:
Får vi nok igjen av den samlede kontrollinnsatsen?

Dette gjelder tilsyn og aktiviteter i regi av fylkesmannen.

Og det gjelder kommunene.
Er læringen og effekten av de ulike tilsynene og rapportene gode nok?

Statsforvaltningen har endel å gå på når det gjelder effektivt tilsyn.
Jeg skal gjøre mitt for å bidra her.

Så må dere – i kommunene - bidra til å hente mer ut av både de statlige tilsynsrapportene og de rapportene kontrollutvalgene får laget.

Jeg er glad for at kommunelovutvalget i sin utredning foreslår å gi fylkesmannen større myndighet til å sikre reell samordning av tilsyn.
Det kan forhindre at omfang og detaljeringsgrad ved tilsyn med den enkelte kommune blir for stort.
Dere vil få høre mer om utvalgets forslag seinere i dag.

Korrupsjon

Politikere og forvaltningen lever av tillit.

Den sikrer vi blant annet ved å holde fast på viktige forvaltningsverdier - som rettssikkerhet og likebehandling.

Korrupsjon er en trussel mot dette.

Nylig rettet NRK søkelyset mot faren for korrupsjon i kommunesektoren.

Jeg vet at mange arbeider godt med dette.

God ledelse, etisk bevissthet, åpenhet er avgjørende for å bekjempe uregelmessigheter og lovbrudd.

Vi har et felles ansvar for her.
Vi lever av innbyggernes tillit.

Varsling

Et viktig element her er ytringsfrihet og ytringsklima for offentlige medarbeidere.
Debatten om dette har økt de siste årene.
Alvorlige varslersaker og friske meningsutvekslinger har bidratt.

Varslinger både internt og eksternt er en type ytringer som har en særskilt beskyttelse.

Reglene om håndtering av varslinger følger av arbeidsmiljøloven.
Det er altså arbeids- og sosialministerens hovedansvar.

For kommunene gjelder det å ha gode, gjennomarbeidede, enkle og ikke minst kjente varslingsrutiner. Dette er kommunestyrets ansvar.

Kunnskap og erfaring med å kjenne igjen varsling, og hvordan den skal behandles er avgjørende.

Dersom en varsling ikke behandles på en riktig og god måte kan det skape nye varslinger.

Slike saker er vanskelige.
Vi har sett at kommuner sliter.
Men vi har også sett at det går an å lære av egne feil.

Åpenhet og ytringsfrihet

Som jeg sa innledningsvis – politikk og demokrati forutsetter debatt.
Medarbeiderne i kommunene har vid ytringsfrihet, trolig videre enn de selv tror. 

Vi har ikke for mye, men for lite debatt om hvordan kommunene skal utvikle seg.

Det er den enkelte kommune, og til sist kommunestyrets ansvar, å sørge for et godt ytringsklima og en god ytringsfrihetskultur.

Gode og klare retningslinjer/reglementer som er godt kjent, er viktige.

Enda viktigere er holdningsskapende arbeid om ytringsfrihetens grenser og innholdet i lojalitetsplikten.

Medarbeiderne skal kunne delta i samfunnsdebatten og komme med fagkunnskap.

De kan også offentlig gi uttrykk for politiske synspunkter og være uenig i beslutninger de folkevalgte treffer.

Hva med lojalitet og respekt for organisasjonen, kolleger og ledere, og folkevalgte organer, vil noen spørre?

Selvsagt finns det grenser for hva medarbeidere skal og kan si.

For det første er det nyttig å bruke sunn fornuft, alminnelig skjønn og folkeskikk. Det hjelper alltid.

Så må man se om ytringen påviselig skader eller kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte.

Det er først da noen kan anses for å opptre illojalt overfor kommunen som arbeidsgiver.

Det kan være vanskelig å avklare hvor denne grensen går.
Derfor viktig med felles forståelse mellom folkevalgte, ledere og medarbeidere.

Selvsagt skal lovlige fattede vedtak følges opp.
Den lojalitetsplikten blir ikke nødvendigvis svekket av at medarbeidere deltar i samfunnsdebatten og mener noe om hva kommunens folkevalgte vedtar.

En sykepleier klarer fint å gjøre jobben sin selv om vedkommende deltar i en markering mot skolenedleggelse.

En rektor klarer fint å være en god rektor selv om hun er kritisk til organisering av omsorgstjenester eller for den saks skyld kommunereformen.

Sivilombudsmannen har ved flere anledninger kommet med kritiske uttalelser etter at kommunale medarbeidere har fått advarsel fra arbeidsgiver for sine uttalelser.

Enkelte kommuner har hatt regelverk som ulovlig har begrenset ytringsfriheten.

Og selv om de etter sin ordlyd er lovlige, kan de ha vært skrevet på en slik måte at de oppfattes som å innskrenke ytringsfriheten.

Sivilombudsmannen fremhevet i en uttalelse i fjor til KMD at det var behov for å styrke de ansattes ytringsfrihet. Han utfordret departementet til å være mer aktive i veiledningen overfor kommunene og foreslo blant annet at departementet lager et nytt rundskriv eller veiledningsmateriell.

Som jeg sa:
Her har kommunene et selvstendig ansvar som arbeidsgiver. Både for lovlige reglement og retningslinjer og for å skape et godt klima for ytringer.

Men: Kan være enig med ombudsmannen i at det er behov for å gi folkevalgte og administrative ledere i kommunene mer veiledning.

Denne utfordringen bør imidlertid møtes med holdningsskapende arbeid lokalt og en bevisstgjøring av de folkevalgte og lederne.
KS bør ha en særlig rolle her.

Og KS gjør allerede mye bra arbeid.
I desember i fjor sendte Etikkutvalget i KS brev til alle landets kommuner.

Her ble kommunene anbefalt å drive aktivt etikkarbeid og legge til rette for åpenhet og et godt ytringsklima.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender i dag et brev til kommunene hvor vi minner om hvilket ansvar de har for å ha korrekte reglement og ivareta medarbeidernes ytringsfrihet.

Vi peker også på aktuelle tiltak.
Dette brevet, og arbeidet til KS, tror vi vil ha effekt.

Dere har en spennende konferanse foran dere. Jeg håper den kan inspirere dere til å følge opp i egne organisasjoner.

Det er en krevende jobb.
Ja, det kan være både ubehagelig, irriterende og i enkelte tilfeller problematisk med åpenhet og diskusjoner.

Men det er ikke noe godt alternativ å feie problemer under teppet, tillate atferd som ikke tåler dagens lys eller la være å etterprøve vurderinger og vedtak.

For dere i kommunene handler dette om å utvikle en organisasjonskultur som håndterer de ulike hensynene som møtes her.
Og som skaper tillit hos innbyggerne.

Lykke til med dette viktige arbeidet!