EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2017

Europakommisjonens arbeidsprogram for 2017 handler blant annet om EU etter brexit, bekjempelse av terrorisme, løsninger på migrasjonsutfordringer og å styrke EUs økonomi. Kommisjonens initiativer påvirker også Norges samarbeid med EU.

Foto: European Union 2016

Hvert år presenterer Europakommisjonen hvilke saker den ønsker å prioritere for det kommende året. Her er hovedpunktene i arbeidsprogrammet som ble presentert 25. oktober:

  • 21 initiativer fordelt på Europakommisjonens ti hovedprioriteringer. Sentrale tema er økonomisk vekst, migrasjon og sikkerhetspolitikk.
  • Forenkling av regelverk og håndheving av eksisterende vedtak og lovverk står også sentralt i 2017.
  • Forenklingen av regelverket går igjen i store deler av programmet, og vil gjennomføres på den såkalte REFIT-plattformen. Her vil også Norge bidra i forenkling av EUs regelverk som også kan påvirke EØS-relaterte saker.

Arbeidsprogrammet for 2017 har fått navnet «Delivering a Europe that protects, empowers and defends» og er basert på prioriteringer fra toppmøtet for EU27 (uten Storbritannia) i Bratislava 16. september.

– Vi fokuserer på saker som betyr noe. Konkrete handlinger som forbedrer folks liv. 60-årsjubileet til Roma-traktaten er i mars neste år, og vi må fortsette å stå sammen rundt en positiv agenda. Dette er et Europa som leverer, sa kommisjonspresident Jean-Claude Juncker i forbindelse med presentasjonen.

LES PRESSEMELDINGEN: Europakommisjonen presenterte arbeidsprogram for 2017.

Som EØS- og Schengen medlem vil arbeidsprogrammet ha direkte betydning for Norge. Programmet skal behandles både blant medlemslandene i Rådet og i Europaparlamentet. Det er ventet at de tre partene vil signere en felleserklæring om arbeidsprogrammet i desember 2016, noe som i så fall vil være for første gang.

Her er en oppsummering av tiltakene i 2017 under kommisjonens ti satsningsområder:

1: Vekst i investeringer og arbeidsplasser

For å øke vekst, investeringer og skape arbeidsplasser foreslår Europakommisjonen et ungdomsinitiativ, en handlingsplan for sirkulær økonomi og en ny langtidsplan for finanssektoren. Sistnevnte omfatter prioriteringer og maksimalbeløp EU kan bruke innenfor de forskjellige sektorene over en syvårsperiode.

Utdannings- og arbeidslivspolitikken i EU er i stor grad opp til hvert enkelt medlemsland, men EU/EØS-landene samarbeidet tett i politikkutformingen på disse områdene. Norge deltar blant annet gjennom utdanningsprogrammet Erasmus+ og programsamarbeidet for sysselsetting og sosialpolitikk (PROGRESS).

– Kommisjonen ønsker å styrke virkemidlene for å få unge i arbeid, blant annet gjennom å satse på yrkesrettet utdanning, og på å bedre overgangen fra endt utdanning og inn i arbeidslivet, sier arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Finn Ola Jølstad.

LES MER: Informasjon om Norges samarbeid med EU på arbeids- og sosialområdet.

Foto: European Union 2016

2: Det digitale indre market

Gjennomføre en midtveisgjennomgang av EUs digitale indre marked (Digital Single Market). Kommisjonen vil i de neste månedene legge fram gjenstående forslag knyttet til e-handel, e-publikasjoner og e-bøker og initiativer for å fremme data-økonomi – inkludert forslag som skal fjerne hindringer for fri dataflyt innenfor Europa.

3: Energiunionen og klima

Gjennomføre strategien for energiunionen (Energy Union Strategy) med styrket arbeid for lavere utslipp i transportsektoren. Kommisjonen vil i 2017 følge opp strategien for lavutslippsmobilitet som ble lagt fram i juli 2016.

4: Styrke det indre markedet

Bygge et bredere og mer rettferdig indre marked ved å iverksette den indre markedsstrategien (Single Market Strategy), en europeisk romstrategi og handlingsplanen for kapitalmarkedsunionen (Capital Markets Union), samt presentere forslag til et felles grunnlag i selskapskatten.

Norge er gjennom EØS-avtalen et fullverdig medlem av det indre markedet, men er ikke forpliktet til å implementere EUs skattepolitikk. Utviklingen av EUs felles skatteregler er likevel viktig for Norge.

LES MER: Informasjon om Norges samarbeid med EU om finans og økonomi.

5: Brexit, euroområdet og sosiale rettigheter

Presentere ideer for reformer for EU 27 (EU uten Storbritannia) og for styrking av Den økonomiske og monetære union (ØMU), samt foreslå en europeisk pilar for sosiale rettigheter. Den europeiske pilaren skal styrke den sosiale dimensjonen av europeisk integrasjon og legge frem prinsipper for et EU bygget på sosial rettferdighet, deriblant skape bedre balanse mellom arbeidsliv og familieliv.

6: Handel

Gjennomføre en «handel for alle-strategi» og fortsette forhandlinger med EUs handelspartnere – inkludert USA. Samtidig vil Kommisjonen styrke virkemidlene for å beskytte EUs handelsinteresser.

7: Sikkerhetsunionen og personvern

Fortsette arbeidet for en sikkerhetsunion for å bekjempe terrorisme, i tillegg til å justere og sørge for like regler om personvern.

– Sikkerhetsunionen er et forholdsvis nytt begrep og omfatter EUs arbeid med indre sikkerhet, deriblant arbeid mot terror og nye forslag om styrket grensekontroll. Kommisjonens personvernpakke inneholder et nytt og oppdatert regelverk om behandling av personopplysninger. Begge forslagene er relevante for Norge gjennom EØS- og Schengen-avtalen, sier justisråd ved EU-delegasjonen, Astrid Solhaug.

Justisråd ved Norges delegasjon til EU, Astrid Solhaug. Foto: EU-delegasjonen

8: Migrasjon

Levere løsninger på migrasjonsutfordringene knyttet til European Agenda on Migration. Dette inkluderer et rammeverk for partnerskap med tredjeland.

9: EU som global aktør

For å styrke Europas rolle som en global aktør, vil Europakommisjonen presentere en handlingsplan på forsvarsområdet (European Defence Action Plan), som også inkluderer et europeisk forsvarsfond. Kommisjonen og høyrepresentanten for utenriks- og sikkerhetspolitikk vil vedta en EU-strategi for Syria og implementere EUs globale strategi og Afrika-EU-partnerskapet. Sistnevnte vil definere EUs strategiske mål og prioriteringer i relasjon med Afrika.

10: EU-lovgivning

Tilpasse eksisterende lover til traktatens forskrifter på delegerte og implementerte rettsakter. Kommisjonen vil vurdere den demokratiske gyldigheten av eksisterende vedtaksprosedyrer på visse sekundære rettsakter. Til slutt vil Europakommisjonen trappe opp innsatsen for å håndheve EU-lovene.

 

Gjennomgående i arbeidsprogrammet finner man også 18 såkalte REFIT-forslag, altså lovforslag med formål om å forbedre kvaliteten i eksisterende EU-lovverk slik at disse er forenklet og oppdaterte.

Kommisjonens arbeidsprogram ble diskutert under plenumssesjonen i Strasbourg 25. oktober. Foto: European Union 2016

Reaksjoner fra parlamentet

På samme dag som arbeidsprogrammet ble presentert diskuterte Europaparlamentet sine synspunkt under plenumssamlingen i Strasbourg. Der mente noen representanter fra sosialdemokratene at programmet inneholdt for lite om den nye sosiale pilaren og flere av de konservative etterlyste tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen i Europa og tiltak innen sikkerhetspolitikk.

LES MER: EU-delegasjonens rapport fra plenumssesjonen i Strasbourg uke 43.
LES MER: State of the Union: Dette vil Juncker-kommisjonen.