Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Europeiske utfordringer løses best sammen

– Så lenge allierte og samarbeidspartnere i det vestlige sikkerhetsfellesskapet står sammen, vil utfordringene vi står overfor være håndterbare, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da han i dag snakket til deltakere på sikkerhetskonferansen Patterns, Distruptions and Response i regi av Chatham House i London.

Forsvarsministeren deltok i et panel som diskuterte utviklingen i europeisk sikkerhet og fremtidig samarbeid: Er Europa tilpasset de viktigste regionale truslene, og har vi strategiene som skal til for å møte truslene?

– Vår store fordel er at vi lever i stabile demokratier med sterke økonomier og sterke forsvar, for utfordringene vi står overfor er både interne og eksterne, sa forsvarsministeren, og trakk frem både NATO og EU som stabiliserende internasjonale rammeverk.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen snakket til deltakere på en sikkerhetskonferanse i regi av Chatham House i London.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen snakket til deltakere på en sikkerhetskonferanse i regi av Chatham House i London. Foto: Birgitte Frisch, FD

Forsvarsministeren beskrev Russland som en særskilt utfordring, en utfordring som må håndteres med nennsomhet.

– Russland representerer en langsiktig utfordring for Europa, og den er delvis militær. Det har vi sett i Ukraina, men også i NATO. Russiske såkalte alarm-øvelser og brudd på INF-avtalen er bekymringsverdige. Den russiske propagandaen, innblanding i valg og likvideringen i Storbritannia viser også at målet er å splitte og undergrave, og at de går langt i å oppnå sine mål sa Bakke-Jensen.

Han mener at responsen på russiske handlemåter må være godt koordinert mellom NATO og EU. Vi skal avskrekke, men vi må også øke vår egen motstandsdyktighet i en verden som er mer ustabil enn den har vært på flere tiår.

– Jeg tror sterkt på alliert samarbeid. Langsiktig stabilitet er bare mulig gjennom koordinert samarbeid i rammen av FN, EU og NATO, sa Bakke-Jensen.

Forsvarsministeren tok også opp europeiske lands interne utfordringer:

– Nasjonalisme og populisme presenterer enkle løsninger på komplekse problemer, men enkle løsninger kan ikke brukes på de utfordringene vi ser i dag. For å redusere nasjonalismens og populismens innflytelse, må vi imidlertid forstå årsaken til at disse strømningene får feste i samfunnet. Vi må se oss selv i speilet og finne ut om vi virkelig har møtt folks bekymringer.

NATO har også interne utfordringer. Allierte må fortsette å utvikle et troverdig forsvar, men avskrekking krever både ressurser og enighet om veien fremover.

– Byrdefordeling er et viktig stikkord. Europeiske land må kontinuerlig bidra for at NATO skal forbli relevant og for at de transatlantiske relasjonene opprettholdes, og Norges mening er at vi gjør dette best gjennom å opprettholde det nære forsvars- og sikkerhetssamarbeidet. Vi er derfor svært glade for at både EU og Storbritannina har signalisert at de vil fortsette samarbeidet også etter en eventuell britisk løsrivelse fra EU, sa forsvarsministeren.

 Bakke-Jensen adresserte også EU-ledede forsvarsinitiativ som den britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF) og det franskledede European Intervention Initiative:

– Vi ønsker slike initiativ velkommen, men vi må være klare på hvilken rolle de spiller. Vi tror det er avgjørende at vi er åpne med våre allierte, og at vi er tydelige på at samarbeid som JEF skal underbygge NATO. Det er også viktig at slike samarbeidsformater tillater at land utenfor EU kan delta. Viktigst er imidlertid at det er et supplement til NATO og ikke en erstatning for forsvarsalliansen.

 Nordisk forsvarssamarbeid har igjen blitt aktualisert av utfordringene knyttet til Russland. Men dette er selvsagt heller ikke et alternativ til NATO, det er et verdifullt tillegg som sikrer en åpen dialog om felles utfordringer, mener forsvarsministeren.

Russlands modernisering av konvensjonelle styrker og langtrekkende missiler har gjort at de transatlantiske kommunikasjonslinjene kan trues.

– Dette har en direkte følge for Norge, men også for resten av NATO – på begge sider av Atlanterhavet. Vi er derfor glade for at NATO nå tar utfordringene på alvor, både med et nytt hovedkvarter i USA med fokus på Nord-Atlanteren, videreutviklingen av NATOs maritime strategi, og at allierte land styrker sitt nærvær i nord. Vi setter også stor pris på at både USA og Storbritannia nå utvikler strategier for Arktis. En strategisk tilnærming i både NATO og hos nære allierte er viktig for å unngå unødig eskalering, og for å øke vår evne til å ivareta Alliansens rolle i nord. Norge er en viktig del av dette bildet. Vi legger stor vekt på åpenhet og forutsigbarhet med Russland i nord, for å redusere risikoen for misforståelser og dermed for en unødig eskalering, sa forsvarsministeren.

Til toppen