Kjære alle sammen

Jeg har sett frem til å være her i dag, og til å snakke om fagskolenes rolle i fremtidens arbeidsliv.

Fagskolene er en av mine hjertesaker. Fagskolene har en helt sentral plass i Arbeiderparti-regjeringens Plan for Norge.

Mangel på kompetanse kommer til å være en definerende samfunnsutfordring i Norge i årene og tiårene vi har foran oss. Andelen eldre øker, andelen yrkesaktive synker. Vi vil ha færre folk, samtidig som oppgavene vi må løse blir mer krevende.

Fagskolene har en nøkkelrolle for å møte denne utfordringen.

I dag har ca. 850 000 sysselsatte videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning, de fleste innen tekniske fag og helse- og velferdsfag. Vi må sørge for at disse kan videreutdanne og spesialisere seg – gjennom hele livet.

Fagskolene svarer på samfunnets og arbeidslivets behov. Fagskolene tilpasser seg skiftende behov, de samarbeider tett med arbeids- og næringslivet, og tilbyr praksisnære og fleksible utdanninger. Fagskolene tilbyr praksisnære, arbeidslivsrettede utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv.

Derfor har vi styrket betydelig i fagskolene de siste årene, med 2 900 nye studieplasser ved fagskolene siden vi kom i regjering i 2021.

Inkludert i det er at vi i budsjettet for 2026 har vi satt av 68 millioner kroner for å opprette 900 nye studieplasser. Det har gitt resultater:

Antallet fagskolestudenter har økt kraftig de siste årene, og er faktisk doblet siden 2017. I 2024 var det over 34.000 studenter ved fagskolene i Norge.

Men kapasiteten i fagskolene må økes enda mer for å møte behovene i samfunnet. Vi vil fortsette å bygge ut kapasiteten i tråd med kompetansebehovene i hele landet.

Det er viktig at vi gjør det enklere for flere å velge videreutdanning.

For vi vet at 70 prosent av fagskolestudentene tar deltidsutdanning, og da må vi sørge for at det finnes gode fleksible tilbud med ulik varighet. Da vil flere kunne videreutdanne seg – uten å være borte fra jobb og andre forpliktelser mer enn nødvendig. 

Regjeringen jobber med å følge opp stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, som ble lagt frem i våren 2025.

Vi vil blant annet fortsette å styrke finansieringen av fagskolen, fortsette å øke kapasiteten og gi fagskolene større handlingsrom.

Vi må ivareta og styrke egenarten til fagskolene – alt det som gjør dem unike! Samtidig må vi videreutvikle høyere yrkesfaglig utdanning. Det handler blant annet om å møte det økende behovet for mer avansert kompetanse i arbeidslivet.

Nå jobber vi med å følge opp tiltakene i meldingen, og flere er allerede igangsatt.

Det skal være mulig å lære gjennom hele livet, og vi må utruste dagens fagarbeidere med flere lærings- og karrieremuligheter. Her blir arbeidet med å utvikle en egen yrkesfaglig søyle i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) viktig.

Dette er helt sentralt for utviklingen i høyere yrkesfaglig utdanning og handler om å bygge gode karriereveier for fagarbeidere. Det må vi gjøre på en grundig måte, og derfor er dette et av tiltakene fra meldingen som krever tid.

Med økende kompetansekrav i arbeidslivet er det avgjørende at fagskolene kan utvikle enda mer avanserte utdanninger – der det er behov for det.

Den nye yrkesfaglige søylen i NKR på nivå 5–7 vil gi studentene mulighet for å få mer avansert kompetanse. Det vil åpne for at fagskolekandidater kan komme tilbake til fagskoleutdanning senere i yrkeslivet for å lære mer.

Den yrkesfaglige søylen vil også gjøre det tydeligere for de som tar yrkesfag i videregående skole at de har en videre karrierevei gjennom fagskoleutdanning.

I Kunnskapsdepartementet har vi satt i gang et arbeid med å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser for den nye søylen:

Tidligere i vinter sparket vi i gang arbeidet sammen med involverte parter i arbeidslivet og utdanningssektoren. Og vi har allerede gjennomført tre innspills- og dialogmøter i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Vi har også gitt Direktoratet for høyere utdanning i oppdrag å utarbeide forslag til nye nivåbeskrivelser for den yrkesfaglige søylen, sammen med NOKUT.

I tillegg skal de revidere eksisterende beskrivelser for nivå 6-8 i søylen for høyere utdanning for å sikre samsvar og sammenheng i kvalifikasjonsrammeverket.

Et annet tema som vi tok for oss i stortingsmeldingen er internasjonalisering i høyere yrkesfaglig utdanning. Å styrke internasjonalt samarbeid og mobilitet er viktig for å heve kvaliteten i våre utdanninger.

Vi jobber aktivt for å sikre at fagskoleutdanning blir prioritert og har en klar og tydelig plass i neste programperiode av Erasmus+. Dette blir bare viktigere når programmet ligger an til å fokusere enda mer på kompetanse.

Stortinget har vedtatt at høyere yrkesfaglig utdanning skal kobles til ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System).

Regjeringen følger opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget når vi har gjort det.

Det gleder meg å høre at dere skal få presentert rykende fersk kunnskap fra to rapporter i dag. For skal vi utvikle god kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning, må vi også ha kunnskap om hva som virker.

Derfor har vi øremerket egne forskningsmidler til langsiktig forskning på yrkesfaglige utdanninger.

Vi har bedt Norges forskningsråd om å lyse ut 25 millioner kroner årlig til forskning på høyere yrkesfaglig utdanning og fag- og yrkesopplæring.

Før jeg runder av, og gir plass til panelsamtalen, vil jeg bare få sagt:

Fagskolene er i vinden. Vi bruker mye tid og krefter på å løfte både statusen og virkemidlene til fagskolen fra slik det har vært før.

Med tydelig prioriteringer, godt samarbeid og mer kunnskap vil vi styrke fagskole-området fremover. De samtalene og diskusjonene som finner sted her i dag er også en viktig del av arbeidet, og jeg gleder meg til å høre mer.

Tusen takk til dere, og takk for meg.