Flere IPI-relaterte dokumenter i UDs arkiv er offentlige etter mange innsynskrav de siste årene. Mer informasjon finnes her: Offentleg journal og innsyn - regjeringen.no. Nedenfor følger også en oppsummering og relevant informasjon om temaet.  

Tilskudd fra Norge 

International Peace Institute (IPI) er en uavhengig tankesmie, og er etterfølgeren til International Peace Academy, som ble etablert i 1970. IPI leverer forskning og analyser, og tilrettelegger for uformelle diskusjoner om prosesser i FN, og tema og konflikter som står på FNs dagsorden.  

Terje Rød-Larsen ledet IPI fra januar 2005 til 29. oktober 2020. Han gikk av etter at styret ble kjent med at IPI hadde fått donasjoner fra stiftelser som var tilknyttet Epstein, og at han hadde fått private lån fra Epstein.  

Norge var bidragsyter til IPI i en årrekke, sammen med blant annet de andre nordiske landene, Storbritannia, Sveits og Nederland. Finansieringen fra Norge til IPI har blant annet gått til å støtte opp om FNs innsats for fred, sikkerhet og konfliktløsing. Eksempler på dette er møter om reform av FN, arbeidet med fredsbevarende operasjoner, oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og konflikter i Midtøsten og Sahel.  

I forbindelse med at Mona Juul tiltrådte som Norges ambassadør til FN i New York i januar 2019 vurderte Utenriksdepartementet mulige problemstillinger knyttet til samarbeidet med IPI, ettersom hennes ektefelle Terje Rød-Larsen var leder av IPI. Det ble konkludert med at IPI, på grunn av mulig interessekonflikt, ikke kunne søke om støtte under tilskuddsordningen «FN og globale utfordringer». IPI ble informert om beslutningen i et brev som ble sendt i mai 2019.  

I det samme brevet stod det at IPI ikke var utelukket fra samarbeid og prosjektstøtte for enkeltaktiviteter, som for eksempel Trygve Lie Symposiet. 

Oversikt over Norges tilskudd til IPI fra 1997 til 2018 

1997: 1 268 000 

1998: 1 196 000 

1999: 1 563 000 

2000: 2 476 000 

2001: 1 350 000 

2002: 576 000  

2003: 2 980 000 

2004: 3 130 000 

2005: 6 098 000 

2006: 4 000 000 

2007: 11 100 000 

2008: 11 100 000 

2009: 11 000 000 

2010: 8 000 000 

2011: 8 000 000 

2012: 9 030 000  

2013: 8 000 000  

2014: 12 554 000 

2015: 11 854 000  

2016: 5 800 000 

2017: 5 000 000 

2018: 4 500 000 

Totalt: 130 575 000 

Trygve Lie Symposiet 

FNs tidligere Høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein, har ledet IPI siden 2021. Norges nåværende ambassadør til FN i New York har sittet i IPIs internasjonale rådgivende organ siden våren 2024. Invitasjonen ble vurdert i departementet før hun takket ja. Ambassadøren har så langt deltatt på ett møte. 

Norge arrangerte «Trygve Lie Symposiet om grunnleggende friheter» sammen med IPI fra 2008. Symposiet fant sted under høynivåuka i FNs generalforsamling og satte søkelys på dagsaktuelle temaer knyttet til menneskerettighetene globalt. En rekke norske utenriksministre har deltatt sammen med andre paneldeltakere.  

Symposiet ble ikke arrangert i pandemiårene, men i 2023 ble det besluttet å gjenoppta symposiet. Etter en forenklet anbudsprosess i 2023 ble IPI valgt som samarbeidspartner. I 2023 mottok IPI 138 987 kroner og i 2024 183 427 kroner for arbeid med disse enkeltstående arrangementene. IPI hadde da ny leder og Norge ny ambassadør til FN. Støtten, som var en anskaffelse og ikke et tilskudd, gikk til planlegging og gjennomføring av symposiet.  

Etter en helhetsvurdering av ressursbruk opp mot måloppnåelse, bestemte Utenriksdepartementet i mai 2025 at Trygve Lie Symposiet ikke skulle videreføres.  

Riksrevisjonens gjennomgang av UDs tilskudd til IPI 

I 2020 startet Riksrevisjonen en undersøkelse av Utenriksdepartementets tilskudd til IPI. I forbindelse med dette arbeidet oversendte Utenriksdepartementet i februar 2020 et omfattende materiale til Riksrevisjonen for perioden 2005-2020. Riksrevisjonen avgrenset perioden for sin rapport til perioden 2007-2012. Undersøkelsene handlet om hvorvidt Utenriksdepartementet fulgte reglene for saksbehandling, styring og kontroll når de gav tilskudd til IPI.  

Riksrevisjonens rapport ble publisert i juni 2021 og behandlet i Stortinget i mars 2022. I rapporten ble det rettet kritikk mot departementets forvaltning, og den kom med en rekke anbefalinger. Disse ble fulgt opp av Departementet.   

Norsk bistandsforvaltning har gjennomgått store reformer de siste årene. Reformene fra 2019 og 2024 har blant annet resultert i en styrket profesjonalisering og oppfølging av tilskuddsforvaltningen og en tydeligere ansvarsfordeling mellom Utenriksdepartementet og Norad. I dag er mesteparten av tilskuddsforvaltningen av bistandsbudsjettet overført til Norad. 

Varslingssak  

I november 2019 fikk Utenriksdepartementet et varsel om forhold som knyttet seg til IPI. Varselet ble tatt på høyeste alvor av daværende utenriksråd, som er øverste administrative leder i Utenriksdepartementet. På grunn av de alvorlige påstandene, besluttet utenriksråden, etter samråd med Regjeringsadvokatens kontor, at Riksadvokaten – som øverste påtalemyndighet - skulle kobles inn så raskt som mulig. Saken ble drøftet i møte med Riksadvokaten, som vurderte at mulige straffbare forhold i USA måtte etterforskes av amerikanske myndigheter. Utenriksdepartementet bisto Riksadvokaten i å formidle dette varselet til relevante amerikanske myndigheter. Fra varselet kom inn til Riksadvokaten var involvert gikk det kun få dager. Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide ble informert, men var ikke involvert i håndteringen av varselet. 
 
Utenriksdepartementet har nylig mottatt et nytt varsel knyttet til IPI. Varselet ble levert anonymt gjennom UDs eksterne varslingskanal. Innholdet i varselet er svært likt det som fremkom i 2019-varslet. Hovedforskjellen er at mens 2019-varslet var fra en førstehåndskilde, er det nye varselet annenhåndskjennskap. Altså at man videreformidler det man har hørt fra andre. Varselet er vurdert og arkivert men ikke videresendt, da varselet ikke inneholder nye opplysninger.