Historisk arkiv

Fakta om utslippsframskrivninger i statsbudsjettet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Utslippsframskrivningene i budsjett-teksten viser en svak nedgang i utslippene i ikke-kvotepliktig sektor fra 2005 til 2030, nærmere bestemt 2,1 prosent. Utslippsframskrivningene stammer fra den siste modellkjøringen som ble gjort våren 2014. Den er basert på den politikk, teknologistatus og kunnskap vi hadde da. Framskrivningene fanger ikke opp framtidige teknologiske skifter eller politikk-endringer siden den gang.

Neste runde med oppdaterte framskrivninger kommer i 2017, i forbindelse med framleggelsen av perspektivmeldingen. Disse framskrivningene vil inkludere oppdateringer med ny vedtatt politikk etter forrige framskrivning.

Norges klimamål for 2030 er minst 40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-nivå. Utslippsreduksjonene skal gjennomføres i samarbeid med EU. Regjeringen, sammen med Venstre og KrF, lanserte kuttmålet i februar 2015. EU-kommisjonen har senere antydet at Norge får et klimamål for ikke-kvotepliktig sektor som innebærer 40 prosent reduksjon i utslippene. Dette er et historisk skifte i norsk klimapolitikk.

Regjeringen arbeider for å nå klimamålene for 2030 og har som mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at norske utslipp skal reduseres i årene framover. Regjeringen har i budsjett-teksten synliggjort et potensial for utslippsreduksjoner i de ulike sektorene. Vi arbeider i tillegg med en sak til Stortinget med forslag til oppfølging av målet for ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2021-2030 etter at innsatsfordelingen er klar.

Som allerede nevnt er framskrivningene basert på den politikk, teknologistatus og kunnskap vi hadde den gang de ble utarbeidet. Framskrivningene fanger ikke opp framtidige teknologiske skifter eller politikk-endringer siden den gang.

Men regjeringen viderefører ikke politikken fra 2014. Regjeringen forsterker den kontinuerlig, senest i det budsjettet som legges frem i dag.

I framskrivningene er det for eksempel bare anslått at det skal være 85 000 elbiler i 2030, mens det pr 1. september 2016 allerede er ca. 90 000.  Hvis elbiler blir lønnsomme etter 2022 slik Bloomberg spår, vil det alene bidra til betydelige utslippsreduksjoner. Regjeringen har også i budsjettet for 2017 foreslått å øke innblandingen av biodrivstoff videre fram mot 2020.

Framskrivninger er alltid beheftet med usikkerhet og gjøres på et usikkert grunnlag. Det er også et omfattende arbeid å gjennomføre modellkjøringene. Den årlige omtalen av hvor vi skal være i 2030 og hvordan vi kommer oss dit, vil være mer utfyllende fra og med neste års budsjett. Som allerede nevnt, vil neste runde med oppdaterte framskrivninger komme i 2017 i forbindelse med framleggelsen av perspektivmeldingen.