Færre dyrekrimsaker henlegges

Regjeringens etablering av dyrepoliti har ført til at antallet henleggelser i dyrevelferdssaker er redusert. I løpet av 2021 skal ordningen innføres i alle politidistrikt.

I seks av landets tolv politiregioner er det nå etablert dyrekrimgrupper, også kjent som dyrepoliti, som er et samarbeid mellom politiet og Mattilsynet for å bekjempe dyrekriminalitet. Første region ut var Trøndelag, som de to siste årene har opplevd at antallet dyrevelferdssaker som blir henlagt er kraftig redusert, til tross for at antallet anmeldelser har økt.

– Jeg er svært glad for at det gode samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet for å bekjempe dyrekriminalitet har styrket rettssikkerheten til dyr, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

I 2018 ble 42,3 prosent av anmeldelsene til politiet i Trøndelag politidistrikt ikke oppklart. Tallet for uoppklarte saker i 2020 ligger an til å bli 27,7 prosent[1].

Antall saker som blir henlagt på grunn av bevisets stilling er halvert i perioden. I 2018 ble 16 saker henlagt fordi bevisene ikke var gode nok, i 2020 var dette tilfellet for 8 av de anmeldte sakene. Denne utviklingen skjedde til tross for at antallet anmeldelser økte.

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
Jeg er svært glad for at det gode samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet for å bekjempe dyrekriminalitet har styrket rettssikkerheten til dyr, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Torbjørn Tandberg

Samarbeidsavtalen mellom Mattilsynet og politiet er viktig

– Samarbeidet gjør at sakene dokumenteres bedre, bevisinnhentingen er grundigere og saksbehandlingstiden går ned. Dette fører til at flere alvorlige dyrevelferdssaker blir etterforsket, og at flere alvorlige saker blir behandlet i rettssystemet. Dette er akkurat det vi ønsket å oppnå med ordningen, forteller Bollestad.

I 2021 vil regjeringen bruke 18 millioner for å gjøre ordningen med dyrepoliti landsdekkende. De gjenstående seks regionene har fått frist på seg ut året til å etablere samarbeidsgrupper på dyrekrim.

Prioriterer de alvorligste sakene

I Trøndelag der ordningen først kom i stand som et prøveprosjekt i 2015, er både politiet og Mattilsynet svært fornøyd med resultatene av samarbeidet.

– Mattilsynet har fått bedre forståelse for hva politiet trenger av dokumentasjon i form av tekst og bilder, og etterforskere og jurister i politiet har fått spisskompetanse på dyrekrimsaker. Dette gjør at sakene blir lettere å etterforske for politiet, og saksbehandlingstiden går ned, sier Grethe Møkkelgård Fossum, politioverbetjent i avsnitt for økonomi, miljø og arbeidslivskriminalitet i Trøndelag politidistrikt.  

Samarbeidet har også ført til at Mattilsynet har blitt bedre på å prioritere hvilke saker de skal anmelde.

– Mattilsynet anmelder nå kun de alvorligste sakene. I de sakene hvor det tidligere ble gitt forelegg etter anmeldelse, ilegger Mattilsynet heller overtredelsesgebyr. Det at forvaltningen gir overtredelsesgebyr avlaster politiet, slik at de heller kan bruke mer tid på de mest alvorlige sakene, som ofte ender med fengselsstraffer, forteller Fossum.

Resultatene er i tråd med regjeringens intensjon med dyrepolitiprosjektet der målet er at alvorlig kriminalitet mot dyr skal føre til straffesak og domfellelse.

Økt kompetanse

Både Mattilsynet og Politiet er enige om at forebygging er viktig, derfor er det ekstra gledelig at samarbeidet gir gode resultater, også på dette området.

– Begge etater har økt kompetansen sin på å forebygge kriminalitet mot dyr. Dette har skjedd gjennom felles kompetansetiltak, men særlig gjennom arbeidet med enkeltsaker, sier Mona Holm-Ross, seniorrådgiver i region Midt i Mattilsynet.

[1] Alle anmeldelser fra 2020 er ikke ferdigbehandlet.