Fastsettelse av mandat for forvaltningen av Statens obligasjonsfond

Dette innholdet er mer enn 7 måneder gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert. Du finner oppdatert informasjon på temasiden Koronasituasjonen.

Lov om Statens obligasjonsfond og mandatet for forvaltningen av fondet gjelder fra i dag. Folketrygdfondet kan starte investeringene umiddelbart. Obligasjonsfondet etableres med en ramme på 50 milliarder kroner.

Fondet skal bidra til økt likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet gjennom kjøp på markedsmessige vilkår av rentebærende instrumenter utstedt av norske selskap.

– Mandatet som vi i dag gir til Folketrygdfondet er utformet med sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap. Det åpnes for at en betydelig andel kan investeres i selskaper med høy kredittrisiko (high yield), og at fondet også kan ta en høy andel i enkeltlån, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Etablering av ordningen ble varslet søndag 15. mars, og lovforslaget ble lagt frem for Stortinget 20. mars.

De største norske selskapene låner i stor grad penger i kredittobligasjonsmarkedet, og behovet fremover for finansiering i dette markedet er stort. Men utviklingen de siste ukene har medført at likviditeten er lav og risikopåslagene høye i obligasjonsmarkedet.

– Tidligere erfaringer har vist at dette tiltaket kan bidra til et mer velfungerende marked for kredittobligasjoner. Det vil gjøre det enklere for de store selskapene å skaffe seg likviditeten de trenger for å trygge arbeidsplassene i den vanskelige situasjonen vi er i, sier finansministeren.

Investeringsrammen på 50 milliarder kroner er fastsatt slik at tiltaket skal kunne være et viktig bidrag til økt likviditet og kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet.

– Finansdepartementet vil vurdere rammene for ordningen og utformingen av mandatet etter at det har fått virke noe tid, sier finansministeren.

Innenfor mandatet fastsatt av Finansdepartementet, er det Folketrygdfondet som beslutter hvilke konkrete obligasjonslån fondet skal investeres i. Obligasjonene må være utstedt av selskap med hovedkontor i Norge.

Statens obligasjonsfond er ikke et statsbankliknende tiltak, men skal stimulere til at også andre investorer tar del i obligasjonsmarkedet. Investeringer i nye kredittobligasjonslån vil derfor skje sammen med andre investorer og på markedsmessige vilkår. Statens obligasjonsfond kan investeres i både første- og annenhåndsmarkedet.

For å sikre at investeringene kommer særlig de ikke-finansielle selskapene til gode, skal 50-100 prosent av obligasjonsfondet plasseres i denne sektoren, mens 0-50 prosent kan plasseres i bank og finansforetak.

Sammensetningen av kredittmarkedet tilsier at en betydelig andel av investeringene i Statens obligasjonsfond vil være i obligasjoner med moderat risiko (såkalt investment grade). Samtidig vil flere selskaper kunne få en lavere kredittvurdering som følge av virusutbruddet. Det åpnes derfor for at inntil 50 prosent av obligasjonsfondet kan plasseres i obligasjoner utstedt av selskap som er vurdert tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering BB+ eller lavere (under «investment grade»-klassifisering). For å ramme inn risiko og ta hensyn til at Folketrygdfondet skal kunne gjennomføre forvaltningsoppdraget på en god måte, kan det ikke investeres i obligasjoner utstedt av selskap med kredittvurdering tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering CCC+ eller lavere.

Obligasjonsfondet er et midlertidig tiltak. Etter en oppbyggingsfase skal forvaltningen av fondet gradvis bygges ned. Dette vil skje i takt med at obligasjonene forfaller og ved salg når markedssituasjonen normaliseres. En avvikling av forvaltningen vil kunne skje noen år frem i tid.