Finansministerens innledning på pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter

Sjekkes mot
fremføring

Presentasjon (PDF)

Da vi presenterte prinsippene for kompensasjonsordningen for en knapp uke siden, varslet jeg at vi ville komme tilbake med detaljene i morgen, fredag. Jeg er glad for å kunne gjøre det allerede i dag.

Det har vært jobbet omtrent døgnkontinuerlig med dette den siste uka. Og takket være alle nyttige innspill vi har fått, og et svært godt og tett samarbeid med NHO, LO, Virke, SMB Norge, Finans Norge og Skatteetaten, kan jeg nå legge frem det som er regjeringens forslag til innretning på den nye ordningen.

Så vil jeg understreke – vi får mange spørsmål om dette – så det er viktig at så mange som mulig får det med seg:

Ordningen er ikke på plass ennå.

Først må Stortinget behandle saken. Og vi må ha godkjenning fra ESA. Og parallelt med dette jobber vi med å få den tekniske løsningen og forskriften på plass.

Men siden alle jobber i ekspressfart for tiden, håper vi at vi kan være klare til å åpne søknadsportalen rundt 17. april. Det vil si at bedriftene kan levere inn de første søknadene sine mot slutten av uken etter påske. Hvis alt går etter planen.

Formålet med denne ordningen er å hjelpe bedrifter som normalt er sunne og levedyktige, men som nå er så økonomisk hardt rammet av virusutbruddet at de sliter med å få endene til å møtes.

Mange av disse bedriftene har permittert ansatte, og gått fra full drift til null drift, nærmest over natten. Men de har likevel noen utgifter som ikke forsvinner. Faste uunngåelige kostnader, kaller vi det. Husleie, forsikringer, strøm og regnskapsføring er eksempler på slike utgifter.

Ved å kompensere for en del av inntektsbortfallet, øker vi muligheten for at disse bedriftene klarer å betale regningene de ikke kan unngå. Da unngår vi unødvendige konkurser og motvirker oppsigelser. Vi trygger arbeidsplasser.

Det vil være enormt viktig den dagen samfunnet skal tilbake til en normal hverdag igjen.

Så til detaljene:

Ordningen blir basert på at bedriftene selv rapporterer inn både omsetningsfall og faste kostnader.

Faste uunngåelige kostnader definerer vi ved et sett av konkrete poster i næringsoppgaven. Den endelige utformingen må avklares med ESA.

Ordningen gjelder bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før.

For mars vil grensen være 20 prosent, siden de strenge smitteverntiltakene ble iverksatt først 12. mars.

Og når jeg sier bedrifter, så mener jeg alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, med noen unntak som jeg kommer tilbake til. Også enkeltpersonforetak kommer inn under ordningen.

Beløp under 5 000 kroner vil ikke bli utbetalt.

Vi legger opp til et tak på 30 millioner kroner per foretak per måned, og at maksgrensen blir høyere for konserner, forutsatt at en slik løsning kan godkjennes av ESA. Konserner har valgt ulike måter å organisere seg på. Med en maksgrense per konsern unngår vi at samlet støttebeløp til ett enkelt konsern avhenger av den interne organiseringen. Regjeringen vil foreslå at vi kommer tilbake til de endelige grensene i en egen forskrift.

Ordningen blir todelt på den måten at vi skiller mellom de virksomhetene som er pålagt av staten å stenge, og de som ikke er det.

På hjemmesiden til Helsedirektoratet ligger oversikten over hvilke virksomheter som er omfattet av pålegget om å stenge.

I tillegg til dette, vil størrelsen på kompensasjonen avhenge hvor stort omsetningsfallet er sammenlignet med samme måned året før.

Alle må ta sin del av dugnaden for at vi skal komme gjennom dette på best mulig måte. Derfor legger vi ikke opp til å dekke 100 prosent av de faste kostnadene.

Vi forventer at bedriftene selv gjør alt de kan for å redusere kostnadene.

Og vi forventer at både gårdeiere og andre tar sin del av ansvaret, for eksempel ved å redusere husleien der det er mulig.

På samme måte er det viktig at bedriftene som benytter seg av ordningen, viser moderasjon når det kommer til for eksempel lederlønninger, styrehonorarer og utbytte.

For de som er pålagt å stenge, er dekningsgraden satt til 90 prosent av de faste utgiftene, justert for størrelsen på omsetningsfallet.

For de andre er dekningsgraden satt til 80 prosent. Også her justert for omsetningsfall. I tillegg får de en egenandel på 10 000 kroner som trekkes fra de faste utgiftene før beløpet blir ganget med omsetningsfall og 80 prosent.

Ja, det var nok litt teknisk og komplisert.

La meg vise noen eksempler i stedet:

Eksempel 1:

Klinikk 10 A driver med fysioterapi, kiropraktikk og akupunktur. De er derfor pålagt å stenge av staten.

Omsetningsfallet i mars i år er 100 prosent sammenlignet med mars i fjor.

De faste utgiftene utgjør ca 76 000 kroner i måneden.

Klinikken vil kunne få en kompensasjon på 90% fordi den er pålagt å stenge. Det vil si 68 400 kroner i måneden. I virkeligheten vil ometningsfallet i mars måned være noe mindre ettersom nedstengingen skjedde først litt ut i mars.

Eksempel 2:

Follo Catering er ikke pålagt å stenge, men de er hardt rammet av virusutbruddet og har et omsetningsfall på ca 75 prosent i mars i år sammenlignet med mars i 2019.

De faste kostnadene utgjør ca 150 000 kroner til sammen i måneden.

Av disse trekker vi fra egenandelen på 10 000 kroner før vi ganger beløpet med omsetningsfallet på 75 prosent og dekningsgraden på 80 prosent. Kompensasjonen blir da, som dere ser: 84 000 kroner.

Eksempel 3:

Det siste eksempelet er Fru Haugans Hotel. Nord-Norges eldste hotell. Fra 1794.

De er ikke pålagt å stenge, men kundegrunnlaget er likevel borte. Derfor er hotellet stengt. Inkludert begge restaurantene og begge barene.

Omsetningen har falt 100 prosent til null.

De faste kostnadene er om lag 600 000 kroner i måneden. Det vil si 590 000 når egenandelen er trukket fra.

Ganget med dekningsgraden på 80 prosent blir det en kompensasjon på 472 000 kroner per måned.

Og for ordens skyld: Selv om dette er reelle eksempler, er det bare eksempler - ikke en utbetalingsblankett til disse bedriftene fra meg. Jeg har ikke nok informasjon til å vite at de oppfyller alle kriteriene i ordningen.

Ordningen vil gjelde de fleste næringer og alle selskapsformer.

Men, som jeg nevnte, er det noen unntak. Dette gjelder blant annet:

  • Finansnæringen
  • Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
  • Olje- og gassutvinning
  • Enkelte bransjer som har egne støtteordninger, som private barnehager og flyselskaper
  • Foretak uten ansatte
  • Og foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling

Ordningen blir basert på at bedriftene selv logger seg inn i søknadsportalen og legger inn opplysninger om omsetning og faste kostnader, basert på de postene jeg viste dere i sted.

Informasjonen vil bli kryssjekket mot en rekke dataregistre og mot rammene som er satt for ordningen.

Hvis søknaden blir godkjent i det automatiske behandlingsløpet, blir pengene automatisk utbetalt til foretaket.

Hvis det er store avvik mellom informasjonen bedriften legger inn og det som kryssjekkene viser, blir søknaden avslått. Den kan da gå til manuell behandling, som vil resultere enten i utbetaling eller endelig avslag.

Ordningen er altså i stor grad tillitsbasert.

Bedriften leverer en slags «miniselvangivelse» som ligger til grunn for søknadsbehandlingen.

Men det betyr også søkeren står ansvarlig for at opplysningene er korrekte, og må bekrefte at han eller hun er kjent med reglene for ordningen og straffeansvaret som følger av å gi uriktige opplysninger. Det vil også bli mulig å endre søknaden sin i ettertid, både opp og ned.

Bedriften må dokumentere tallene i ettertid gjennom attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører.

Og det vil bli gjennomført kontroller med krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom det blir avdekket svindel.

Ordningen vil gjelde for mars, april og mai. Men den kan bli forlenget dersom det viser seg at det er nødvendig.

Dette er en omfattende ordning som er utviklet på ekstremt kort tid. Regjeringen har ikke prioritert millimeterrettferdighet.

Vi mener det er viktigere at ordningen kommer raskt på plass, at den skal være så enkel som mulig.

Det betyr at det kan bli behov for å justere modellene, grensene eller kontrolltiltakene. Vi vil derfor ta en fot i bakken etter første utbetaling i april for å se om det er behov for å endre på noe.