Finansministerens innledning på pressekonferanse om "Norge mot 2025"-utvalgets rapport

Samme dag som vi satte ned «Norge mot 2025»-utvalget i mai i fjor, la jeg frem revidert nasjonalbudsjett for 2020. I min redegjørelse til Stortinget den dagen sa jeg følgende:

«Hvis vi klarer å ta med oss det gode som vokser frem i denne krisen, kan vi komme styrket ut av dette. Et betydelig skritt nærmere et mer mangfoldig, konkurransedyktig, digitalisert og grønnere samfunn. Som skaper mer og inkluderer flere.»

Og det er egentlig det dette handler om.

Beslutningene vi tar i dag vil påvirke samfunnet vårt i lang tid fremover. Derfor er det viktig å ta gode og kunnskapsbaserte beslutninger. Vurderingene i utredningen fra Jon Gunnar Pedersen og resten av utvalget er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget vårt.

Vi har nå startet arbeidet med å oppdatere og fornye strategien for Norges vei ut av krisen. Denne vil bli lagt frem sammen med revidert nasjonalbudsjett i mai.

Utvalget fikk i oppgave å vurdere hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske krisetiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025.

Det var en krevende bestilling, ikke minst fordi vi fortsatt står i krisen. Situasjonen endrer seg nærmest fra uke til uke. I tillegg har dere levert to delrapporter underveis. En i oktober i fjor og en i februar i år. Disse har vært viktige i vårt arbeid – både med nasjonalbudsjettet og perspektivmeldingen.

Jeg vil uttrykke et varmt takk til utvalget for den verdifulle jobben dere har gjort, under vanskelige betingelser.

Jeg merker meg at utvalget har tatt et historisk perspektiv for å belyse ettervirkningene av koronapandemien. Til forskjell fra mange forutgående kriser er ikke denne forårsaket av forhold i økonomien. Det kan bety at aktiviteten i økonomien vil ta seg raskt opp når smittevernstiltakene kan tas ned.

Men på samme måte som krisen har rammet skjevt, vil vi komme ulikt ut av krisen. Vi vil ha ettervirkninger i lang tid fremover. I arbeidslivet, i utdanningsløpene og i vår psykiske og fysiske helse kan sporene etter krisen bli betydelige. Kanskje er tidsperspektivet frem mot 2025 for kort.

I likhet med regjeringen, er utvalget opptatt av hvordan krisen kommer til å påvirke arbeidsmarkedet og at den rammer ulikt.  Å tenke nytt om hvilke arbeidsmarkedstiltak som virker, hvordan vi kan bygge kompetanse og hvordan private initiativ kan bidra, er råd vi tar med oss.

Utvalget har også omfattende og interessante analyser av betingelsene for et produktivt og konkurransedyktig næringsliv. Jeg ser frem til å sette meg grundig inn i dem. For det å komme styrket ut av krisen vil i stor grad handle om å legge rammebetingelsene til rette for at privat næringsliv kan skape ny vekst og nye arbeidsplasser – over hele landet.

Norsk økonomi er i omstilling. Utviklingen mot en grønnere økonomi, teknologisk utvikling og demografiske endringer – alt peker i retning av en fremtid som ser annerledes ut enn tiårene vi har bak oss. Utviklingen internasjonalt tilsier også at vi ikke kan ta drahjelp utenfra for gitt.

Koronapandemien kan ha fremskyndet noe av tilpasningen. Ikke minst har digitaliseringen av økonomien fått en dytt, noe utvalget også gir en god analyse av.

Det vil komme nye kriser og tilbakeslag. Pandemien viser hvor raskt vi kan bli tvunget til å tilpasse oss nye omstendigheter og brå skift. Økt bevissthet om det som kan komme, hjelper oss å organisere oss slik at vi stiller sterkere neste gang.

Utvalget som har skrevet denne utredningen består av 16 personer som til sammen har en enorm innsikt og bred kompetanse. Jeg vil takke dere og det kompetente sekretariatet som har bistått.

Jeg håper at utredningen vil gi innsikt og skape gode diskusjoner. Vi sender derfor utredningen på offentlig høring med tre måneders høringsfrist. Det vil bidra til at analysene og tilrådningene blir både utdypet og forankret hos de mange som skal bidra i å utvikle samfunnet videre.