Finansministerens innledning på pressekonferansen om nye økonomiske tiltak

Sjekkes mot
fremføring

Nesten alle deler av norsk næringsliv er rammet av den økonomiske krisen. Det er to uker siden Norge, i likhet med mange andre land, stengte ned. Krisen treffer bredt. Derfor er tiltakene brede.

Heldigvis har vi økonomisk handlingsrom. Dette handlingsrommet brukes nå. Men la meg understreke. Tiltakene skal være målrettede, effektive og midlertidige.

Statsministeren har beskrevet hvordan vi jobber med denne krisen i 3 faser. Nå, i fase 2, kommer tiltakene for bedrifter som har mistet store deler av inntekten sin som følge av situasjonen vi står i.

Tiltakene i dagens proposisjon skal bidra til at levedyktige bedrifter kommer gjennom krisen, slik at de igjen kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser.

Tiltakene kan iverksettes raskt og kan også lett fases ut når de ikke trengs mer. La meg presentere hovedtrekkene.

Næringsministeren og jeg presenterte tidligere i dag en kompensasjonsordning for bedrifter som opplever at omsetningen svikter.

Vi har jobbet tett sammen med næringsorganisasjonene. Jeg er glad for at partene i arbeidslivet står sammen med oss om disse prinsippene:

  • Pengene skal bidra til at bedriftene så raskt som mulig får opp aktiviteten når krisen er over.
  • Kompensasjonen retter seg mot bedrifter som kan dokumentere et vesentlig omsetningsfall på grunn av korona og som antas å være lønnsomme også etter krisen.
  • Utgiftene som kan kompenseres er utgifter som ikke kan avvikles på kort sikt. Eksempler på dette er husleie, utgifter til leie av utstyr, forsikringer og utgifter til regnskapsføring.
  • Ordningen skal i utgangspunktet vare i to måneder, med mulighet for forlengelse. Den skal favne bredt, være enkel og i samsvar med statsstøttereglementet. Vi må ha etterlevelse, tillit og kontroll.

Det er fortsatt mange detaljer som ikke er på plass. Men vi er trygge på å få til en god ordning. Neste uke skal vi jobbe med hvor grensen for støtten går og kompensasjonsgrad.

Vi skal ha god dialog med både næringsorganisasjonene og LO.  

Så er jeg glad for å si at lånegarantiordningen for små og store bedrifter nå kan tas i bruk.  Jeg varslet dette i forrige uke, og vi har i dag fastsatt forskriften som gjør at det blir lettere for bedriftene å få tilgang til penger ved hjelp av lånegarantiordningen.

Bedriftene hjelpes ved at staten garanterer for lån som bankene gir. ESA har godkjent dette. Nå jobber vi for å utvide ordningen til også å gjelde større bedrifter. Målet er at også dette skal komme raskt på plass.  

Børsene har falt mye, og noen selskaper vil helt sikkert trenge restrukturering eller eierskifter.

Med dagens regelverk risikerer aksjonærer å betale en kurs som er kunstig høy i dagens situasjon, ved et kontrollskifte i børsnoterte selskaper.

Vi får nå på plass en hjemmel som åpner for at børsnoterte selskaper kan hente inn kapital basert på en riktigere tilbudspris ved et kontrollskifte.  

I kommunene, NAV og i helse-Norge står mange på dag og natt.

Her blir det behov for økte bevilgninger. Og de kommer. Men fordi de økonomiske konsekvensene er vanskelige å tallfeste nå, varsler vi aktuelle tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Noe vil også komme tidligere.

Vi ser for eksempel at kommunene trolig får økte utgifter til sosialhjelp fordi mange har lavere inntekter enn vanlig. Det kan også være kommuner som får økte utgifter fordi fastleger må i karantene.

Dette er noen av de mange elementene vi tar med når vi vurderer kommunenes behov.