Sjekkes mot fremføring.

 

God morgen, alle sammen.

La meg først få takke utvalget og leder Svein Gjedrem for det viktige arbeidet dere har gjort.

Vi bør alle være takknemlige for tiden og kreftene dere som eksperter og flinke fagfolk har lagt ned i utvalgets arbeid.

Jeg kan forsikre dere om at utredningen vil bli grundig gjennomgått i Finansdepartementet og vurdert av oss i regjeringen.

 

Arbeidet dere har gjort er viktig fordi fondet er viktig. 

Pensjonsfondet er avgjørende for norsk økonomi og vår felles velferd. 

Nå og i framtiden.

Det ble vi igjen minnet om da jeg stod her og presenterte forslaget til statsbudsjett i forrige uke.

Der foreslår vi å bruke over 600 milliarder kroner av avkastningen av fondet. 

Det utgjør mer enn hver fjerde krone av statens utgifter.

Ingen annen inntektskilde er viktigere for å finansiere velferden enn fondet.

Alle som er opptatt av å beskytte det norske velferdssamfunnet, må være opptatt av å beskytte pensjonsfondet.

 

Statens pensjonsfond utland er verdens største pensjonsfond med eierandeler i over 7000 selskaper i hele verden. 

Det er derfor helt avgjørende at det forvaltes ansvarlig.

Dette har skjedd på ulike måter opp gjennom fondets historie, og rammeverket er med jevne mellomrom blitt endret.

I fjor høst mente regjeringen og flertallet på Stortinget at det var riktig å be om en ny gjennomgang, med sikte på å utarbeide nye retningslinjer.

Det er flere grunner til at det var nødvendig.

 

Verden er i endring, og det har betydning for hvordan vi best ivaretar ulike etiske hensyn.

Mer krig og konflikt setter fondet på nye prøver.

Israels krigføring i Gaza viser at enkelte situasjoner krever skjerpet aktsomhet og raskere reaksjoner.

Samtidig minner Russlands krigføring mot Ukraina oss om behovet for en sterk vestlig forsvarsindustri. 

Paradokset er at det norske pensjonsfondet ikke kan være investert i selskaper som kan være avgjørende for Norges sikkerhet.

Russlands trusler om bruk av atomvåpen, og Kinas omfattende kjernefysiske opprustning, gjør dessverre NATOs atomvåpenavskrekking viktigere. 

Norge er en del av denne strategien, men pensjonsfondet kan ikke investere i de selskapene som gjør strategien troverdig.

 

En annen utfordring er at selskapenes verdikjeder er stadig mer sammensatte, i takt med at produkter blir mer avanserte og settes sammen av komponenter fra hele verden. 

Mange selskaper leverer produkter som er avgjørende for sivile formål, men som også brukes i våpensystemer.

Skillet mellom hva som er militært og sivilt, blir mindre tydelig.  

Dette gjelder blant annet for mange av de store, globale teknologiselskapene. 

Konsentrasjonen i verdens aksjemarkeder har økt betydelig de siste årene. 

Fondets investeringer i de ti største selskapene i verden utgjør mer enn 20 prosent av fondets samlede aksjeverdier. 

Flere av dem er blitt trukket fram i diskusjonene om hvilke selskaper som bidrar til staters brudd på folkeretten.

Dersom fondet ikke kan investere i disse selskapene, vil det kunne endre fondets grunnleggende egenskaper. 

For et fond som ikke kan være investert i verdens største selskaper, kan vanskelig forbli et globalt, indeksnært fond. 

Og nettopp det har vært avgjørende for fondet vekst. 

Det var også bakgrunnen for at Stortinget i fjor høst ba regjeringen sikre at Statens pensjonsfond utland fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond. 

Stortinget slo fast at formålet fortsatt skal være å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, for å legge til rette for at formuen vokser og varer.

 

Helt siden det etiske rammeverket ble etablert i 2004, har det vært to grunnleggende etiske hensyn for fondet: 

Det skal unngå å være investert i selskaper som medvirke til grove brudd på grunnleggende etiske normer, 

og det skal bidra til økonomisk verdiskaping til glede for nåværende og fremtidige generasjoner. 

Stortinget har flere ganger slått fast at begge deler er etiske hensyn. 

Vår oppgave nå er å vurdere hvordan disse hensynene best kan forenes i den tiden vi lever i.

Spørsmålet er ikke om fondet skal forvaltes etisk og ansvarlig, men hvordan det skal skje. 

Det er et spørsmål uten enkle svar. Men utvalgets utredning gir oss nå et bedre grunnlag for å håndtere dette.

 

Vi vil sette oss grundig inn i utvalgets anbefalinger,

og vi vil legge til rette for en bred debatt og invitere til innspill.

Utvalgets utredning vil i dag bli sendt på bred høring. 

Først når denne prosessen er gjennomført, vil regjeringen trekke sine konklusjoner.

Vi tar sikte på å legge fram våre vurderinger i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond til våren.

 

Det er god tradisjon for at viktige veivalg i forvaltningen av fondet bygger på grundige faglige vurderinger og bred politisk forankring.

Det er slik vi best trygger fondet.

Jeg har stor tro på at vi skal få til det også denne gangen.

La meg igjen takke utvalget for dette arbeidet. Jeg ser frem til å lese rapporten.